Fanget opp av
Kategori: Bøker

Leserprofil

Leserprofil

Jeg har kost meg med bokmerker sin serie med leserprofiler (hvor de svarer på spørsmål funnet hos bokhora og oversatt til norsk), så jeg tenkte å være copycat og gjøre det samme:

1. Hvilken bok leste du sist?
Timeless  av Gail Carriger. Siste boka i Parasol Protectorate serien som jeg har kost meg med, fin og morsom serie, om en litt repeterende språk.

2. Hvilken bok skal du begynne på nå?
The Werewolf av Montague Summers og Out of the Easy av Ruta Sepetys kommer til å bli lest om hverandre de neste dagene.

3. Er det mest mannlige eller kvinnelige forfattere i bokhyllen din?
Det er rimelig balansert vil jeg tro. Jeg talte litt over hva jeg hadde framme og det var 34 menn og 35 kvinner, men dersom du graver litt dypere vil du nok finne flest menn til slutt, men jeg er ganske fornøyd med balansen (det kan også nevnest at jeg har lest flerekvinner de siste to årene enn jeg har gjort tidligere).

4. Teller du alltid hvor mange sider du har igjen av en bok, eller tenker du «nå har jeg kommet en fjerdedel/halvparten» eller lignende?

Jeg tenker en del på det, gjerne i starten og mot slutten, eller viss boka er treg. Jeg er ikke så nøye på sidetall, men sjekker gjerne hvor jeg er i forhold til midten. Jeg leser også en del e-bøker som teller prosent. Jeg bruker i tillegg Goodreads til å registrere hva jeg leser og der kan du oppdatere hvor langt du er kommet med sidetall/prosent så jeg gjør ofte det om kvelden når jeg legger fra meg boka for å sove eller legger fra meg boka etter å ha lest lenge i strekk.

5. Hvordan velger du hvilke bøker du vil lese? (For eksempel omslag, tips fra venner, anmeldelser, topplister, blogger osv.)
Dette blogga jeg på denne tiden i fjor: Hvordan jeg finner bøker, men svaret er enkelt jeg plukker litt tilfeldig fra bibliotekshylla, jeg er opptatt av et tema i øyeblikket og velger utfra det, jeg har fått en anbefaling via venner eller sosiale medier (inkl. goodreads o.l.) hvor jeg ofte hopper via forfatter (hvem de preiker med på twitter så vel som “viss du likte denne forfatteren/boka prøv denne” tips).

6. Når er en bok for lang?
Når den er kjedelig, når jeg ikke finner flyten eller er i rett humør til akkurat den historien, når boka er uendelig tjukk og kanskje med et litt tungt språk uansett, og ofte med en gang den står på pensumlista (hilsen hun som ikke blei ferdig med ei bok av en av favorittforfatterne sine da den dukka opp på pensumlista).

7. Leser du like gjerne på engelsk (hvis det er originalspråket) som på norsk?
Ja. Leser en overvekt av engelskspråklig litteratur (også bøker oversatt til engelsk fra språk som ikke er norsk) for tiden, men prøver å lese mer norsk (jeg slet med en “men alle bøkene er like” periode for et par år siden og tok uten å mene det pause fra norsk litteratur).

8. Hvilken bok var den siste du bare måtte overtale ALLE vennene dine til å lese?
Ahaha, jeg overtaler ikke så ofte, men jeg tror jeg dytta Rivers of London (Ben Aaronovitch) ganske kraftig på Katastrofekat her for et par måneder siden. Har også tvunget min far til å gjennoppdage Ragnar Hovland, bok valgfritt.

9. Kan du slutte å lese en bok hvis den er kjedelig? I så fall – når gir du opp?
Nja. Det hender jeg glemmer å lese bøker ferdig, men det er ytterst sjeldent at jeg legger fra meg en bok dersom det er helt skivebom. Jeg bare må bli ferdig eller så føler jeg at jeg har tapt, men det er jo bare tøys og jeg prøver å ikke lese ferdig bøker jeg veit jeg ikke kommer til å like, men så tenker jeg at “slutten kan jo være fantastisk og snu om på alt!” for jeg har hatt noen sånne, så sitter jeg der da, men er boka fryktelig lang så gir jeg kanskje opp.

10. Hvilken sjanger er overrepresentert i bokhyllen din – og hvilken finnes ikke?
Det er en del såkalte klassikere fra diverse pensumlister og min absurde fascinasjon for ting jeg ikke forstod da jeg gikk på ungdomsskolen. En del engelskspråklige ungdomsbøker. Mye paranormal/supernatural/horror inkludert mysterier. En hel del coming-of-age stories/bildungsromaner/oppvekstromaner. Ingen skandinavisk krim (nesten ingen reindyrka krim i det hele tatt, men har da Agatha Christie og Conan Doyle såklart) eller thrillere. Ei heller bøker om andre verdenskrig (ikke en gang Anne Franks Dagbok – som jeg aldri har lest).

Sommer Supernaturalis: Fated

Sommer Supernaturalis: Fated

Omslagsbilde til FatedForfatter: Benedict Jacka
Utgivelsesår: 2012
Språk: Engelsk
Forlag/Utgiver: Orbit
Format: paperback
Sjanger-ish: Urban Fantasy

Alex Verus driver en magi sjappe i London (I Camden selvsagt, der den ikke stikker seg det minste ut). Han selger jalla jalla greier til de som detter innom og litt mer ekte vare til de som veit hvem han er og hva han har å tilby. Alex er en sannsynlighets magiker (“probability magician”). Han ser sin egen framtid, utfallet av alle sine avgjørelser, og kan dermed velge rett første gang (og sitte i ro og se framtiden i et par minutter for så å finne en vei ut av et låst rom eller ligenende). Han ser altså muligheter. Slike magikere holder seg stort sett for seg selv. To grunner: Deres magi er lite nyttig i kamp og to deres evner er veldig nyttige for andre. Det er selvsagt evnene hans (men også de magiske objektene han samler på/leter etter) som skaper trøbbel. Det har dukka opp en magisk dings som alle vil ha, mørke og lyse magikere og Alex havner i midten. Han er den eneste magikeren av sitt slag som ikke har dratt sin kos, og hans egen “lærling” står midt i det. Dermed blir han og forsøker desperat å finne best mulig løsning på problemet.

Jeg kjøpte denne boka på salg, helt tilfeldig. Jeg leser en del urban fantasy for tiden og tenkte hvorfor ikke. Boka er vittig, Alex Verus okay, det samme er side-kicket hans Luna samt de to andre han er venner med og hvis tjenester han nytter seg av, men til syvende og sist er dette en veldig anonym bok. Den skiller seg ikke ut i mengden, og jeg ser at mange sammenligner med The Dresden Files (som jeg ikke har lest, ennå) og mener det er for likt til at det er gøy. Men jeg liker sjangeren og denne boka er ikke dårlig, den er sånn midt på treet og helt grei sommerlektyre. Jeg dro den med meg Sørlandet rundt i sommer og leste den på stranden. Jeg liker også typen magi Alex Verus har og liker utforskningen av denne. Jeg kommer ikke til å lese oppfølgeren Cursed (jeg synes godt de kunne funnet på noen bedre navn på bøkene også) med det første, men det er ikke usannsynlig at jeg kommer til å fortsette på serien på et seinere tidspunkt (når jeg har en kortere liste over bøker jeg må lese, helst i går).

Har også skrevet om denne på goodreads: Fated Review.

Sommer Supernaturalis: Succubus Blues (Georgian Kincaid #1)

Sommer Supernaturalis: Succubus Blues (Georgian Kincaid #1)

Omslagsbilde Succubus BluesSuccubus Blues (Georgina Kincaid, #1)Forfatter: Richelle Mead
Utgivelsesår: 2007 (min utgave 2010)
Språk: Engelsk
Forlag/Utgiver: Zebra Books
Format: e-bok for Kindle.
Sjanger-ish: paranormal-mystery-romance

Dersom du har lest sånne bøker før veit du egentlig akkurat hva denne handler om. Georgina Kinchaid har levd lenge og er litt deprimert, hun er ensom, lengter etter barnet hun aldri fikk og har dårlig samvittighet for noe som skjedde for tusen år siden. I dette universet er hun en liten demon som solgte sjela si for ingenting (hint:hennes egentlige navn er Theta) til Lilith og endte opp som succubus. Sjefen hennes er en tidligere engel (type fallen) og vennenene hennes er to vampyrer og en smådjevel (imp). Så begynner disse smådemonene å dø. Georgina forelsker seg i to stykker på en gang. I tillegg har hun en vanlig jobb i bokhandel hvor hun selger bøker, trener sine kollegaer i dans og har sex med sjefen.

Jeg liker dette universet, her er mye å leke med. Himmel og helvete i evig kamp. Godt vs ond, men så er det ikke så svart-hvitt likevel. Gerogina’s demonsjef er kompis med en engel og de jobber sammen for å finne ut av hvem det er som er ute og dreper smådemoner. Georgina selv, på de ondes side er ikke ondskapsfull selv om hun suger livet ut av folk. Dessuten har hva som er synd og ikke endra seg siden Georgina var menneske og det er interessant, i dette universet endrer moralen til menneskene seg og da gjør også moralen til det guddommelige det. Ting endrer seg i himmel, helvete og blandt de vanlige dødelige.

Kjærlighetsstyret er kjedelig, men plotrelatert! I alle fall litt av det, og da er det med en gang mye mer tålelig, selv om jeg ikke fatter og begriper heltinnens logikk. Jeg antar det har noe med at hun er succubus å gjøre, og at hun er sånn tusen år gammel (okei, så fulgte jeg ikke godt nok med til å vite hvor gammel hun egentlig er, men hun er ikke ung). Jeg har lest at mange liker kjærlighetshistorien fordi det er vår kvinne som har problemene, men jeg synes ikke det er så “befriende” når problemet er like mye  fysisk som psykisk (Georgina kan ikke kysse et menneske uten å suge livet ut av dem, skulle hun forelske seg i ett og innlede et forhold vil hun drepe dem) og om man skal ta på seg de feministiske brillene her så er vel den fyiske sperren også problematisk. Jeg synes derimot det er kult at hun er så forfengelig og ødelagt, men likevel oppegående og kick-ass. Litt dybde er ikke å forakte.

Likevel er det er par ting som skurrer, men det meste er plotrelatert og for å lære leserne noe og vise hvordan slutninger blir trukket. Dette er jo et evig problem, her lærer Georgina gjennom samtale og bibellesning, sitater inkludert! Det er jo en måte å løse det på, det ble gjort krøklete. Realistisk? Joda. Kjedelig? Definitivt.

Oppsummering: Sassy heltinne med vondt fortid og problemer med å stole på folk (jeg hadde heller ikke stolt på folk dersom jeg var en succubus/demon). Mord. Kjærlighet. Humor. Dette var gøy, selv om jeg kanskje ikke var så begeistra for disse mennene hennes, men det gjør jo ikke noe.

 

Bok: Hverken Her eller der – Fra Hammerfest til Istanbul

Bok: Hverken Her eller der – Fra Hammerfest til Istanbul

Framsiden til Verken her eller derForfatter: Bill Bryson
Utgivelsesår: 2002 (førsteutgve 1991) Språk: Norsk, oversatt fra engelsk av Isak Rogde og Hege Mehren.
Forlag/Utgiver: Gyldendal
Format: Innbundet.
Sjanger-ish: Reiseskildring.

Jeg lånte denne på biblioteket etter å ha lest et utdrag (på engelsk) av en annen bok som vekket min interesse for skriveriene hans, og siden de ikke hadde den boka jeg hadde lest fra inne på biblioteket akkurat da så jeg denne og tenkte at dette passet meg sikkert siden jeg har litt utferdstrang for tiden. Vel, jeg likte det godt i starten, og slukte de første kapitlene, men så begynte det å gå tregt. Den er morsom, men ikke morsom nok. Bryson bestemmer seg, i 1990, for å reise rundt i Europa, fordi han har lyst og fordi han vil se steder han så da han gjorde det samme på 70-tallet en gang. Det går, som man kan forvente, dårlig. Bryson reflekterer ikke noe særlig over det selv, men det er jo sånn med minner at de ikke er fotografiske, at de endrer seg, at vi glemmer det kjedelige og husker de beste og verste øyeblikkene, alt annet forsvinner. Bryson framstår som en sutrete, litt bitter, turist. Han jakter på ting som ikke er der (minner), og jeg sitter ikke igjen med noe særlig annet enn at ting er dyrt, møkkete og turistifisert. Jeg er ikke dum, jeg skjønner det uten å lese det samme i annenhvert kapittel. Turistindustrien ødelegger alt skal man tro Bryson, og jeg er tilbøyelig til å gjøre akkurat det, men samtidig så skjønner jeg ikke hva han driver med. Han drikker en del, vurderer horene i byene han besøker (utseendemessig, om han prøvde dem står det ikke noe om), klager på inngangsprisene til alle museene og hotellene som er dårlige og kjipe og slitte og og og. Det er nesten ingenting han faktisk liker, og da spør jeg meg selv, hvorfor i all verden gidder du? Du har jo skjønt at ting ikke er som du husker, så hvofor ikke prøve noe annet?

Nei, det var vanskelig å komme gjennom denne boka, og eneste grunnen til at jeg ikke gav opp var at jeg håpet på en liten a-ha opplevelse fra Bryson, men den kom aldri. Denne boka er rett og slett kjedelig. Jeg har ikke lært noe om stedene han reiser til, annet en floskler og stereotyper om folkene som bor der. Det eneste jeg likte var Brysons tilbøyelighet til å vandre, å gå seg vill i byene han besøker. Ellers synes jeg ikke dette var noe. Jeg skjønner heller ikke hvorfor Gyldendal valgte å oversette denne ti år etter at den kom ut? Bill Brysons rykte for å være en god skribent og tilhørende salgstall antar jeg. For turisters del var den utdatert lenge før nittitallet var over og oversettelsene av hvor dyrt det var sier meg ingenting. Jeg veit ikke en døyt om valuta forhold i 1990 (som tilfeldigvis er året jeg ble født). Hva var fire franc den gangen? Hva var 20 schilling? Det er bare tilfeldige tall for meg, og sikkert de fleste andre lesere, for det er vel ingen som går og husker på sånt, 23 år seinere. Jeg har lest et sted at dette er den dårligste boka av Bill Bryson, det håper jeg er tilfellet, men jeg veit ikke om jeg gidder å prøve meg på noe annet. Han prøver så hardt å være morsom, men framstår som grinete og litt trassig.

52 bøker på ett år: status

52 bøker på ett år: status

Forrige uke var uke 10, var den ikke? Vi sier det, om det skulle være feil later vi som ingenting.

Goodreads forteller meg at jeg er “on track”, men jeg har bare lest ut ni bøker og om dette er uke 11 ligger jeg vel nesten to bøker bak, sånn egentlig? Jeg sliter med dette prosjektet, jeg visste det kom til å bli vanskelig, jeg visste at “gidder ikke” og “gjør det seinere” er blant mine største feil, men urk det er så frustrerende å kjempe med tallet jeg vil ha og vite at den eneste grunnen til at jeg ikke har lest alle 52 allerede er latskap. For jeg har jo tid, på en måte. Jeg har ikke lest noe særlig pensum heller. Akkurat nå skulle jeg heller holde på med bachelor-oppgave problemstillingen min, men jeg har gitt opp livet/Er verdensmester i å ikke få ting gjort.

Bøkene jeg har lest siden jeg starta er disse:

  1. The House of Silk – Anthony Horowitz
  2. Clockwork Angels: The Novel – Kevin J. Anderson
  3. The Night Circus – Erin Morgenstern
  4. Girl at Sea – Maureen Johnson
  5. The Statistical Probability of Love at First Sight – Jennifer E. Smith
  6. Evig søndag – Linnéa Myhre
  7. Kvinnelig Dannelse, en gave for unge kvinner – Therese Huber
  8. Rivers of London – Ben Aaronovitch
  9. Every Day – David Levithan

Den jeg håper å bli ferdig med i dag/morgen: Verken her eller der, fra Hammerfest til Istanbul – Bill Bryson. Når jeg er ferdig med den står Maureen Johnson for tur igjen, hennes nyeste bok The Madness Underneath kom ut siste dagen i Februar, og landa i postkassen min forrige uke (med klistremerker og signatur og sånt, fordi jeg tydeligvis bryr meg om sånt). Etter det, hvem vet. Noe kort tenker jeg. Har lyst til å lese Furuset av Linn Strømsborg også, men da må jeg låne den på biblioteket, og der er det venteliste. Jeg er nummer 8, de har to eksemplarer, så da må jeg nok vente til juli, minst. Det er alltid noen som ikke leverer inn boka i tide, noen som ikke henter den med det samme den blir ledig. Med mindre det er 10 dagers lån, da får jeg den jo før, men må gi den fra meg tidligere også.

Bok: Girl at sea

Bok: Girl at sea

Forfatter: Maureen Johnson
Utgivelsesår: 2009
Forlag/utgivere + utgave: Harper Teen (2010). Ebok for Kindle.

Jeg valgte meg denne boken fordi jeg synes Maureen Johnson er morsom, og fordi jeg trengte noe lett å lese. Jeg lo flere ganger og det tok meg to ikke så veldig lange økter å komme gjennom den, så den funka for det den skulle.

Clio har planer om å jobbe i kunstutstyrsbutikk og å flørte med Ollie som jobber der, men så blir hun sendt til Italia (hun er fra USA) i 10 uker for å være på en båt med faren og det som først virker som et tilfeldig utvalg mennesker.

Jeg ville slå hodet i veggen store deler av boka, Clios frustrasjon er så himla lett å se for seg, i tillegg var det litt morsom dialog og usannsynlige situasjoner. Jeg hadde veldig lyst til å gi karakterene time-out og kreve at de satt seg ned og holdt en rasjonell samtale og forklarte hverandre hvordan situasjonen(e) var for dem (ingen var lykkelige) Tingen med Maureen Johnson (for meg) er at det hun (ofte) skriver er lett, morsomt og helt usannsynlig. Dette er ikke stor litteratur på noen måte, men veldig grei likevel. Litt sånn drømme seg vekk bok, med frustrasjon, flørting og dumme påfunn (både med og uten alkohol).

Det er seks mennesker på båten, og av dem følger vi bare Clio, og vet aldri mer enn det hun gjør, og det er fra hennes ståsted vi ser de andre karakterene, men jeg skulle likevel ønske at de var litt mer forseggjorte, men alt i alt likte jeg denne boka. Det er kanskje den dårligste boka jeg har lest av Maureen Johnson (jeg har ikke lest alle), men jeg har sansen for den likevel, og det var en fin pause mellom store tunge bøker/for en jente som ikke har lyst til noe, men skal lese en bok i uken…

Bok: The Diviners (#1)

Bok: The Diviners (#1)

Forfatter: Libba Bray
Utgivelsesår: 2012
Språk: Engelsk
Forlag/Utgiver/utgave: Hachette Digitals, ebok: kindle edition
Sjanger-ish: Young Adult/Unge voksne, horror/overnaturlig/fantastisk
Nettsted: http://www.thedivinersseries.com/

Katastrofekat sa det best: “I think someoene is going to have to knock me uncounscious to keep me from reading the next book!” ( fra The Cat’s Tale – engelsk bokblogg og lesesirkel vi skriver sammen! Bli med om du har lyst!).

Denne boka var morsom, spennende og alt for kort, enda den var på nesten 600 sider. Det er mange karakterer å holde styr på, og jeg skulle så gjerne blitt litt bedre kjent med dem (spesielt Mempihs, det er godt mulig jeg har et lite crush på han altså).

Hovedpersonen er Evie O’Neill, jenta som kan lese historien til objekter, se hva de har sett, og som havner i trøbbel for det på hjemstedet i Ohio. Foreldrene som ikke tror på henne og nekter å forstå sender henne til sin onkel i New York City, i håp om at han skal holde styr på henne. Evie er oppmerksomhetssyk og drømmer om berømmelse, hun er sponan og glad i “giggle water” (alkohol) og har ikke mye til overs for alkoholforbudet. For dette er New York på 1920-tallet, der prosenter i drikken er ulovlig, og gangsterdrevne speak easies er “all the rage”. Evie er overlykkelig over å havne i New York, hvor hun ikke bare har en bestevenn (Mabel Rose), men også finner nye venner i Theta Knight og Henry, som er i underholdningsbransjen og framtidige stjerner (i alle fall om de får bestemme).

Så dukker det opp et grusomt lik, og Evies onkel, som driver et museum med fokus på de okkulte og overnaturlige (The Museum of the Creepy Crawlies som det blir kalt på folkemunne) blir kalt inn på grunn av symboler på kroppen til den døde kvinnen. Evie kaster seg inn i jakten med liv og lyst, og overnaturlige evner.

Naughty John,  Naughty John,

does his work with his apron on.

Cuts your throat and takes your bones.

Sells ‘em off for a coupla stones.

The Diviners, s. 532

Denne boka er lettlest og full av framdrift, her er et mysterium som skal løses og en morder som skal stoppes, men det er mer enn det, og  det ligger noen fine tanker i bunn også. Evie er ingen perfekt helt, hun gjør feil og trekker ikke-logiske slutninger rett som det er, men hun har hjertet der det skal være, selv om det kanskje mangler litt på viljen innimellom. Vi blir ikke bare kjent med Evie, vi følger flere karakterer som alle sammen har noe med hverandre å gjøre på et eller annet vis, som har evner og viten om det okkulte.

Karakterene er ikke typete, selv ikke Naughty John forblir en ugjennomtrengelig ondskap (selv om man på ingen måte kan tilgi ham, kan man forstå ham, og det er fint), og selv om de redder dagen er ikke Evie og de andre helter. De er mennesker som ser det andre ikke ser, som kan det andre ikke kan. Det gjør det de må, og ikke alltid det riktige. Sånt liker jeg.

Det største minuset er at boka legger litt mye opp til at dette er en serie, selv om historien rundt Naughty John løses er det flust av løse tråder, og noen skal det være, men det er mulig det ble presset inn for mange nye ting på de siste sidene, samt en potensielt billig løsning (men det kan jeg ikke si sikkert uten å lese neste bok, og den finnes ikke ennå). Jeg ville lest neste bok uten alt det der. Noe var nødvendig, andre ting ikke, noe var ikke helt sånt man forventet av karakterene heller. Ellers har jeg lite å utsette på denne boken, god underholdning, med et fascinerende historisk bakteppe (og noen potensielt forvirrende slanguttryk. Det er ikke alltid lett å vite når “on the trolley” er metafor og når karakterene faktisk er på trikken. I alle fall ikke når du leser fort fort fort fordi det er så himla spennende).

“There is no greater power on this earth than story.” Will paced the length of the room. “People think boundaries and borders build nations. Nonsense – words do. Beliefs, declarations, constitutions – words. Stories. Myths. Lies. Promises. History.

The Diviners, s. 409

Konseptet om at den individuelles tro er så sterk at den kan skape virkelighet er interessant, og at flere menneskers tro kan flettes sammen er spennende, og jeg håper det er noe man kommer tilbake til seinere.

“There’s nothing more terrifying than the absoluteness of one who believes he’s right,” Will said.

The Diviners, s. 485

Will er litt av et orakel, han har noen fine teorier innimellom, men er langt fra perfekt og har ikke alltid rett, som de fleste karakterene i denne historien. Neste bok takk, helst nå med en gang.

Bok: Flat-out Love

Bok: Flat-out Love

Flat-Out LoveForfatter: Jessica Park
Utgivelsesår: 2011
Språk: Engelsk
Forlag/Utgiver: Jessica Park (selvpublisert mao.)
Format: Ebok for Kindle
Sjanger-ish: Romantikk/drama for unge voksne?

Jeg leste denne fordi jeg ville lese noe lett, litt romantisk og morsomt. Jeg hadde fått denne anbefalt flere steder, leste beskrivelsen og tenkte “hvorfor ikke.” Den kosta meg kanskje tjue kroner så om det var helbom så var det ikke så ille. Julie Seagle skal flytte til Boston for å gå på college (fordi hun elsker å lære), har leid en usett leilighet gjennom craigslist og finner en burito sjappe i stedet. Moren ringer en gammel venninne som lar Julie flytte inn (midlertidig først, men det blir et helt år) Slik ender hun opp hos den dysfunksjonelle familen Watkins, hvor yngstedatteren på fjorten drasser rundt på en flat utgave av sin bror Finn. Han heter Flat Finn. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Jeg gjetta meg til handlingen før jeg var tjue prosent inni boka, og når jeg kom til slutten stemte alt sånn jeg trodde det ville. Julie endte opp med han hun skulle ende opp med fra starten, den åpenbart forstyrra yngstedatteren blir ikke helt frisk, men hun blir bedre (med Julies hjelp selvsagt) og ja, vel.

Flat-Out Love er ganske enkelt gørrkjedelig. Julie Seagle totalt uinteressant og bortsettfra at hun like å lære, liker psykologi, facebook, iskaffe fra Dunkin’ Donuts, dømmer folk utfra klærne de går i og ser på seg selv som en tolerant og åpen person (omtaler Flat-Finn som en “quirk” gjentatte ganger, det samme med andre ting som ikke er helt “normale” hva nå enn det betyr). Denn likte jeg ganske enkelt ikke. Den var morsom innimellom, men alt for forutsigbar.

Hvordan jeg finner nye bøker å lese

Hvordan jeg finner nye bøker å lese

For veldig lenge siden fikk jeg en kommentar fra Unnle som lurte på hvordan jeg fant frem til (de skjønnlitterære) bøkene jeg leser. Det har jeg egentlig lurt litt på selv så jeg har prøvd å finne ut av det.

Jeg har lest masse siden jeg var liten og brukte før “lukke øynene og velg” metoden da jeg var på biblioteket. Sånn leste jeg mye dritt, men fant også veldig mye bra jeg ikke ville funnet ellers. Nå er jeg så belest at jeg har litt peiling på hva jeg liker og hva jeg ikke liker. Jeg velger også etter humør. Favorittforfattere har det jo også blitt noen av og om jeg ikke har lest alt av dem er jo det trygge valg. I tillegg har jeg kommet i kontakt med mye skjønnlitteratur gjennom skoler og universitet (45 litterære studiepoeng blir litt leste bøker).

Jeg leser blogger som handler om bøker (og blogger som handler om bøker innimellom – sånn som min) og bruker nettsider som handler om bøker hvor jeg lett kan finne nye titler å lese.
http://bokmerker.org/
http://thebookmuncher.blogspot.com/
http://bokelskere.no/ (Jeg har profil der: http://bokelskere.no/Kiwie)
http://www.goodreads.com/ (jeg har profil der og: goodreads.com/kiwie)

Om jeg vet om en bok jeg liker godt eller som handler om ting jeg vil lese mer om søker jeg gjerne opp tittelen i en nettbokhandel og ser hva andre som har kjøpt/sett på akkurat den boka også har plukket med seg. Da er det jo en sjanse for å finne noe jeg liker. Et annet tips er jo å bruke en tjeneste som anbefaler bøker basert på hva du liker som Tastekid eller Booklamp hvor du skriver inn boktitler eller forfattere du liker og får opp alternativer det kan hende du er interessert i.

Jeg leser bloggene til forfattere jeg allerede liker, jeg følger dem på twitter og tumblr, liker dem på facebook og følger med på hva de sier om andre forfattere og bøkene deres. Jeg har funnet mer enn én bok jeg har likt godt på denne måten.

En annen ting jeg gjør er å skrive ned bøker jeg kommer over/blir anbefalt og tror jeg liker slik at jeg husker det til neste gang jeg trenger noe å lese. Kontoene mine på bookdepository og amazon (har Kindle, ett-klikks kjøp er skumle!) er også fulle av bøker jeg kan tenke meg å lese. Om jeg ikke kommer på noe kan jeg dermed alltid finne noe jeg har funnet før og ikke kunnet lese/kjøpe da.

Til sammen er det altså hauger med leste bøker og et nettverk av steder hvor jeg får inn nye tips helt uten å tenke på det som leder meg fra bok til bok. Noen ganger velger jeg etter humør eller tema, andre ganger velger jeg tilfeldig. Sånn får jeg lest ting jeg vet jeg liker, og ting jeg ellers ville overset (og finner nye skatter, eller ting jeg skulle ønske jeg aldri hadde tatt i).

Sommer supernaturalis: Once Dead, Twice shy

Sommer supernaturalis: Once Dead, Twice shy

Forfatter: Kim Harrioson
Utgivelsesår: 2009
Språk: Engelsk
Forlag: Harper Collins
Format: Ebok for Kindle
Sjanger-ish: Ungdomsbok/fantasty/paranormal

Madison Avery er død. Det skulle ikke gå an være død, men også i live, men hun er det. Hun later som om hun fortsatt er i live, men hun sover ikke, hun trenger ikke mat og om nettene bruker hun med han som skulle reddet livet hennes, men ikke greide det.

Jeg ønsket å lese denne boken fordi jeg har lest Kim Harrisons litteratur for voksne og ikke likt den så godt. Det har blitt for omstendelig og kjedelig selv om jeg har likt mye ved det. Derfor tenkte jeg å se om en ungdomsbok hadde de elementene jeg likte og ikke de jeg mislikte. På en måte vil jeg si ja, på en annen nei. Jeg var nesten halvveis i boken da den begynte å bli interessant, og så var den over. Det er den første i en serie og jeg merket det godt, den var på mange måter bare en introduksjon til noe mer. Madison famler i mørket og gjør det hun håper er det beste i mangel på god veiledning, og jeg følte litt at jeg også stanget hodet i veggen når jeg leste boka, men ikke nødvendigvis på en god måte, og når jeg endelig hadde litt kontroll på universet så var det slutt. Når historen virkelig begynte var det ikke mer å lese. Jeg kommer til å kjøpe toeren, for viss man ser bort fra den uendelig lange oppbnyggingen så var dette en fin bok. Treg i starten og så plutselig over.