Selvkarantene dag 6: Støy

Selvkarantene dag 6: Støy

Jeg har skrevet fire sider på oppgavene mine. Jeg burde ha skrevet seksten. Jeg har vasket skuffer på kjøkkenet til mine foreldre. De har mye mel, nøtter og fem suppeposer som er gått ut på dato. Det ander meg at det blir tomatsuppe med ostesmørbrød i nær fremtid. Jeg skal gyve løs på min mors monstera snart, se om vi får til noen avleggere. Jeg har spilt mobilspill jeg burde slette fordi jeg bruker dem til å unngå de tidligere nevnte oppgavene. Jeg fikk tilbake hjemmeeksamen og det gikk overraskende bra, jeg hater å ta fag hvor jeg føler jeg ikke vet hva de vil ha av meg, og at alt jeg gjør er for dårlig fordi det er noe jeg ikke har forstått, men jeg har jo tydeligvis forstått det? Jeg strøk ikke.

Jeg har begynt å se på farmen kjendis, lineær TV har jo ikke jeg, så blir lite tilfeldig tv-titting sånn til vanlig. Det er nok en distraksjon. Tok opp gårsdagens episode og så den til frokost. Jeg drikker mye Pepsi Max fordi jeg ikke betaler for den. Jeg spiser flere måltider fordi andre spiser rundt meg. Det er sikkert bra for meg. Jeg spiser mindre frukt. Det er sikkert ikke like bra. Mer frukt.

I morgen er det torsdag og jeg skal prøve å starte motoren før klokken er tolv. Prøve. Legge meg tidlig. Ikke drikke så mye koffein etter klokken seks. Henge litt mindre på twitter. Eller mer.

Kjære (korona)dagbok

Kjære (korona)dagbok

Jeg leste et sted at folk burde skrive dagbøker så vi (og andre) kan huske hvordan det var når det var Koronavirus/COVID-19/SARS-CoV-2. Da tenkte jeg at det var en glimrende grunn til starte opp igjen dagbokskrivingen, men så har jeg glemt fyllepennen og blekket i Oslo, og da går det jo ikke. Det er jo ikke sånn at jeg har andre skriveredskaper tilgjengelig, eller andre notatbøker for den saks skyld…

mange av disse er fortsatt tomme, selv om dette bildet er fra 2014

Så tenkte jeg at nei, for om jeg tenker at noen skal lese det så vil jeg jo ikke beskrive virkeligheten så det der funker ikke for å få meg til å skrive dagbok uansett. Vanligvis skriver jeg et par dager før jeg får dårlig samvittighet over hvor lite jeg har gjort de dagene og slutter å skrive, så kanskje å skrive om den pågående pandemien og hvordan den påvirker meg kunne vært en øvelse som funka. Ser mange kjører hjemmekontor eller karantene-tråder på twitter, glad jeg ikke har en flokk med unger å underholde, men trådene er hyggelig distraksjon, og en fin dagbok. Kanskje jeg skulle lage twittertråd i stedet? Men så er jeg jo faktisk ikke i krantene, og ikke har jeg en særlig annerledes hverdag en jeg har hatt i vinter (ble slått ut av en liten depresjon og har brukt mye tid på å stirre i taket/maule tv-serier), har bare bytta sted.

Jeg er jo student, som dro hjem (torsdag 12. mars) fordi tanken på å sitte alene på 15 kvadratmeter i uviss tid på andre siden av landet fra alle jeg er nær ble for meget. Jeg tok toget over fjellet, og har nå satt meg selv i karantene selv om jeg nok ikke må det. Men jeg har også 39 akademiske sider å skrive og generell depp og nå pandemi har gjort at jeg henger laaaangt bak, så det er like greit. Jeg har også folk nær meg som er i risikogruppen og jeg tenker togturen min var nok risiko for oss alle.

om du vil følge oppgavesagaen slik den utvikler seg er denne tråden på twitter stedet.

Dette er dag 2 av min selvkarantene, jeg er lei av nyhetene og informasjonskaoset (feil og utydelig informasjon fra myndigheter, falsk informasjon på nett) og folkekaoset (hamstring, frarådede hytteturer, generell egoisme og empatimangel (kanskje ikke spytte på dørhåndak?)). Siden jeg har kommet meg over fjellet og har innført selvkarantene har jeg min situasjon avklart og kan ta det litt med ro og fokusere på skolearbeid og å rydde i tølene til mine foreldre (med tillatelse), og ikke minst: ha nyhetsfri. Det anbefaler jeg veldig for de som ikke er i en usikker situasjon der de må vite hva som skjer fordi det vil påvirke dem med en eneste gang. Jeg får ikke lov til å åpne nettaviser eller twitter etter klokken ni, så sovner jeg lettere fordi jeg ikke må fordøye ny informasjon som til syvende og sist ikke spiller noen rolle for meg akkurat der og da.

Dette skal ikke bli noen føljetong, jeg lar den (offentlige) dagboka være den akademiske fremdriften min på Twitter, i alle fall enn så lenge, men jeg hadde tydeligvis et behov for å få noe ut. Eller så er det bare en utsettelseteknikk fordi jeg ikke vil skrive oppgave.

Ta vare på deg selv og vask henda!

Å være mettet på kultur

Å være mettet på kultur

Photo by Patrick Tomasso on Unsplash

Jeg skriver lite om hva jeg leser, ser, hører på eller gjør. Før skrev jeg det alltid ned, men så slutta jeg å skrive. Jeg klarer knapt 1500 ord på en bitteliten eksamen. Jeg registrerer fortsatt det jeg leser og ser, men omtalene blir er det lenge mellom. Før prøvde jeg alltid å skrive ned noen tanker, de måtte ikke være offentlige, den verste kritikken holdt jeg i alle fall for meg sjøl (særlig ved pensumlitteratur «orker ikke enda en oppvekstroman fra en norsk mann som studerte på nittitallet» er muligens en kommentar jeg har skrevet noen ganger, selv om den type bok ikke er i vinden for øyeblikket). Jeg leser fortsatt mye, og ser masse serier. I år laget jeg nyttårsforsett om å se mer film fordi seriene tok overhånd. Jeg leser fortsatt mye i perioder, men jeg har lyst til å lese noe nytt og det tror jeg ikke finnes. Jeg er litt mettet av kulturuttrykk.

Det var fastelavn på søndag, jeg vurderte å leke kristen og slutte med noe i fasten, å slutte med kultur. Men så skal jeg skrive tre essay om litteraturformidling, deriblandt en rapport fra et litterært arrangement (Oslo jeg tar gjerne i mot tips – hadde sett meg ut ett i februar, men så ble jeg syk i to uker). Dessuten er sesong to av Altered Carbon her – og den serien er akkurat det jeg trenger – stil over substans. Nei, jeg tror heller jeg må være mer kresen og finne meg noen nye sjangre. Det hjelper alltid litt.

Livet blir fort kjedelig om jeg ikke skal lese, se eller høre på noe. Av alt jeg liker å gjøre er det bare turgåing igjen da – og den pleier jo stort sett å foregå med podcast, lydbok eller musikk på øret. Jeg tar et courserakurs om «the science of well being» fordi, som nevnt tidligere, denne vinteren har vært maks kjip og jeg hadde bruk for en distraksjon, det funker dårlig, og noen ganger komme de dragende med mindfulness og jeg blir sur fordi jeg får sånne «gå det en tur og gjør litt yoga» vibber av det selv om jeg vet at deler av det kan funke (men kapitalismen har gjort som kapitalismen gjør og overforklart og utbrodert til hele greia er ødelagt), men den ene tingen jeg har lært er at man må tilbakestille hjernen litt – ta et skritt ut av seg selv og se tenke på det man har, hva man liker og hvorfor man gjør det. Hjernen blir stadig vant med ting, men man må ikke la den hele tiden.

Nei, jeg må bli mer kresen. Se, lese og høre litt mindre. Litt mer kurert, men så veit jeg ikke hvor jeg skal finne de bra tingene. Det er pinlig å innrømme, at jeg med bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, pluss en drøss studiepoeng i litt ymse nærliggende greier (litteratur, informasjonsarbeid) ikke evner å finne det som er bra. Nå er jeg ikke opplært i å være en slags smakens dørvakt heller, men med en filosofi om at man velger kulturinntrykk av ymse grunner, og vet godt at når jeg selv skal kose meg er det visse ting jeg vil ha – og da er det ikke «høykultur» det er snakk om (i den grad noen gidder å snakke om det mer).

Hva faen er kvalitet uansett? Det kan jeg ikke skrive noe om her, i fare for å plagiere ett av essayen jeg skriver, men det er uansett ingen som veit. Det er en kombinasjon av erfaring, formelle krav og smak. Kvalitet er en følelse. Kvalitet er et kulturprodukt som har oppnådd målet sitt, hva nå enn det er.

Så jeg prøver å være mer kresen, bruke litt lengre tid på det jeg inntar, velge litt mer bevisst, prøve nye ting, og å finne tilbake til skriftspråket, enten jeg skriver om det her, på goodreads og letterboxd, på instagram, twitter eller i notatboken. Jeg flere jeg ikke har begynt på ennå, så jeg kan vel alltids begynne på en av dem. Kulturdagbok for kulturmette. Kanskje jeg finner tilbake til gleden ved en bok eller en film og ikke bare bruker dem til å sluke meg. Dessuten lærte jeg aldri å bli ferdig med ting i 2019. Det hadde kanskje hjulpet det og. I kveld blir det en liten double feature i heimen: The Man from U.N.C.L.E (2015 ja) og Atomic Blonde. Because I am that kind of trash gremlin.

2020: Grow for it & strøtanker – eller bare vondt i viljen

2020: Grow for it & strøtanker – eller bare vondt i viljen

Photo by Markus Spiske on Unsplash

Er jeg her fordi jeg egentlig burde skrive eksamen? Ja. Hører på podcasten Says Who hvor de snakket om at i 2020 skulle de «grow for it» noe som resonnerte med meg siden jeg er veldig opptatt av hvodan den ene planten jeg klarer å holde liv i har det til enhver tid og burde heie like mye på meg selv som jeg gjør på de nye skuddene på planten. Denne vinteren har vært tung og jeg har egentlig bare lyst til å gå i dvale, om jeg ikke hadde ting å gjøre hadde jeg bare lagt i sengen og stirret i taket (siden jeg har ting å gjøre mauler jeg tv-serier og filmer i stedet for).

Det er snart mars og det har ikke vært vinter i år, bare mørke. Det er nok min skyld siden jeg lånte meg et par ski i høst med en tanke om å endelig lære meg å bruke dem, men vinteren ville det annerledes. Om jeg drar på fjellet i påsken blir det mer trynings i sporet med andre ord, men det er uansett ingen menn som kjefter om man skulle falle og kanskje ødelegge sporet litt der, så det er kanskje like greit. Kjøpte en brukt sykkel i høst, brukte mer penger på hjelm og lys enn på den. Den går mest i nedoverbakker, jeg har ikke vinterdekk og tør ikke sykle over krysset ved ullevål selv om det egentlig er enkelt. Tør heller ikke svinge dersom jeg må krysse veibanen andre steder, da blir det opp på fortauet, av sykkelen og over fotgjengerfeltet. Holder på å tryne fordi jeg trekker meg støtt og stadig. Burde få skilt med «fare for seg selv og trafikken» på ryggen.

Sognsvann en helt vanlig onsdag i februar

Det har vært vareslipp denne uka (uke åtte) og jeg har brukt lang tid mellom hyllene på ymse matvarebutikker og salt karamell er virkelig smaken av våren 2020, men kan desverre bekrefte at produsentene ikke har vært rause nok med hverken karamellsmaken eller saltet i de produktene jeg har testa så langt (synnøve sin yogurt med salt karamell og tine sin iskaffe). 2019 var lakrisens år og jeg savner det allerede.

Nei, jeg må skrive 1500 ord om konsepter innen informasjons management eller information behavior. Vond i viljen.

Middag x 5

Middag x 5

Jeg er student. Jeg bor alene. Kjøkkenet mitt ser sånn her ut:

bilde viser et kjøkken i krom, vaske med en bestikkurv og en sil i, på det tjue cm med kjøkkendisk ligger det et skjærebrett, noen tomater og en boks med prikker på, til høyre i bildet er en platetopp.
Har også steikeovn (du kan skimte den under der).

Her lager jeg all maten min, eller det er jo litt plassmangel, men det løser jeg med et stort skjærebrett fra IKEA som kan plasseres over vasken på kjøkkenet, vasken på badet eller på pulten, matlagingen skjer i alle fall over helle rommet (til fastelaven trillet jeg boller ved pulten). Jeg har med andre ord muligheter selv om det er en terskel å ta fram skjærebrettet (som kan skimtes til venstre i bildet).

I det siste har jeg vært ganske flink med ukemenyer. Tenkte jeg skulle skrive opp hva jeg har spist og ca hva det kostet. Jeg har ikke inkludert krydder i regnestykkene, og jeg eier ikke kjøkkenvekt (jeg vet) så det blir litt synsing på noen av punktene, regner ikke med jeg er så langt unna, og har heller valgt å legge på litt der jeg er usikker. Jeg pleier å kjøpe det billigste butikken(e) har, bortsett fra enkelte varer hvor jeg har klar preferanse eller jeg bare vil ha litt luksus. Aromasopp over vanlig sjampinjong for eksempel. Jeg har også et fullt kjøkkenskap og diverse dressinger og sauser i kjøleskapet fra før.

Mandag: Restesmørje

Mandag er restedag, jeg hiver alt jeg har av grønnsaker som begynner å se triste ut i en steikepanne og har egg over. Denne mandagen var luksus for jeg hadde en halv boks bogskinke igjen fra en pastarett jeg lagde uken før, pluss en rest av dyre tomater (denne uka har jeg bare billige tomater, som ikke smaker all verden). Jeg hiver også over diverse krydder, her tar jeg det jeg har lyst på og har stående: Salt, pepper, hvitløkpulver (eller fersk viss jeg har), kanskje røkt paprika, en dæsj tabasco etc.

VareMengdePris
Egg26,73
Melk1 dl5,38
Squash1/3 av hele5,33
Bogskinke1/2 boks14,45
Gulrot1/2 gulrot???
Brødskiver22,33
Småtomater67,2
SUM41,43

Tirsdag: Pasta med kjøttsaus

Dette er en klassiker jeg har med hjemmefra, og er sausen min mor har på både spaghetti og pizza. Dessverre hadde jeg blingsa da jeg skrev handleliste og trodde jeg hadde tomatpuré, så det ble uten denne viktige ingrediensen og det merket jeg godt (det var ikke dårlig, bare feil). Summen (54,18) i tabellen under er for maten jeg tilberedte, men jeg frøs også ned to porsjoner kjøttsaus til senere bruk. Dermed blir summen for tirsdagens middag bare 21,05 kroner. Krydder: Hvitløk (pulver også denne gang, men helst fersk), rosmarin, basilikum, oregano, Tabasco, Worcestershiresaus, suppebuljong, pluss en klype sukker).

VareMegdePris
Karbonadedeig (Meny)400 g39,90
Hakkede tomater (Eldorado)780 g9,80
Fullkornsfusili (Sopps)ca 2,5 dl (tørr)4,48
SUM54,18
porsjon21,05

Fredag & Lørdag: Rødbetburger

Dette var et eksperiment, funka sånn passe, men det var definitivt tilbehøret som var godt. Jeg kjøpte dyre burgerbrød, fordi det er de beste rett og slett. Jeg brukte også et par sneier hvitost, ketchup, majones, og en annen dressing jeg har, men disse har stått i kjøleskapet en stund og jeg husker ikke hva prisen var. men det blir jo noen kroner her også. Dette spiste jeg altså to dager på rad, og det blir nok ikke gjenkjøp av burgeren, men det var ikke dårlig.

bilde av en burger i brød med salat på siden
VareMengdePris
Burgerbrød (Jacobs, surdeig)1 (av 4 i pakke)8,23
Rødbetburger (Kiwi)1 (av 2 i pakke)14,95
IsbergsalatTo store bladca.
Rød paprikaca 1/3 av hele2,43
Tomat1 hel tomat1,85
Agurkca 1/6 av hele1,99
SUM30,73

Søndag: Tacosalat

Fordi ting ikke funka helt som de skulle denne uka (spiste ikke middag onsdag og torsdag), ble det rett og slett en restesalat på søndag. Skulle egentlig ha en annen salat tidligere i uka, men sånn ble det altså ikke. Dette ble ca to porsjoner. Spiste restene til lunsj neste dag, så ca 37,50 per porsjon (men var ikke likt delt så hvem veit).

VareMengdePris
Aromasopp
0,176 g9,66
Isbergsalat???ca 4,00
Paprika2/3 av hele4,85
Avocado1 frukt11,90
Agurkca 3/85,96
Mais1/2 boks2,48
Tomat11,85
Bønnemix1 boks14,40
Krydder (hot cayenne, Santa Maria)1 pk.19,90
SUM75,01
Porsjon37,50

Totalsum middager: 155,49 kroner. Ikke ille. Har selvsagt brukt langt mer på mat for uka (pålegg er dyrt, og jeg to forskjellige), og en del for fryseren. Det er også en del ting jeg ikke har summen på, så regner med at totalt er det en tjuekroning dyrere eller deromkring. Middag er uansett egentlig den minste utgiften min. Synes det er rar smak på vannet mitt så bruker en formue på saft (og andre drikkevarer).

2019: Finish/Bli ferdig

2019: Finish/Bli ferdig

Bilde av tre bøker oppå hverandre. Holdes oppe av en hånd.
Årets bokkjøp/random bilde for å ha et bilde

Jeg hadde ikke tenkt å hoppe på «ord for året» greia, men så gjorde jeg det likevel. Ikke med vilje, men jeg lagde meg ett eneste ordentlig nyttårsforsett og det var å bli ferdig med ting. Jeg er veldig flink til å begynne på bøker, serier, prosjekter av ymse slag og så bare stoppe. Selv om jeg liker det, kanskje til og med fordi jeg liker det og ikke vil at det skal være slutt. Det er et «problem» jeg har. Serie jeg ser på blir kansellert? Da slutter jeg å se på med en gang så jeg slipper å grine seinere (selv om jeg elsker å grine?)
Jeg er helt klart ikke veldig logisk anlagt. Jeg er på siste semester av en Bachelorgrad også. Så den bør jo bli ferdig. Jeg har et lite broderi som skal bli ferdig. Jeg har fortsatt en masse sminke/skjønnhetsprodukter jeg skal til bunns i, osv. osv. osv.

Bokserier jeg vil lese videre i (er ikke så ambisiøs at jeg tror jeg blir ferdig med alle):

  • Joe Abercrombie sin First Law trilogi (og så kanskje fortsette med de andre bøkene i samme verden). Har begynt på sisteboken.
  • Ben Aaronovitchs Rivers of London. Har to bøker til jeg er ajour.
  • Chuck Wendig sin Miriam Black serie. 3 uleste der, men de er veldig lettleste.
  • Gail Carrigers Finishing School serie. Mangler to.
  • Sara Gran sin tredje bok om Claire DeWitt.
  • Nnedi Okorafor sin Binti trilogi, har kun lest den første.
  • Hogtown Market av Marianne Kirby, bok to i hennes Feral Seasons.
  • Bonuspunkt: Ikke har 10 bøker på gang samtidig (slik min currently reading på Goodreads forteller meg at jeg har, men har egentlig bare gitt opp på et par av de, men vil ikke innrømme det).

TV-serier:

  • Buffy. Har sett før, men veldig stykkevis og delt (tror jeg mangler deler av sesong fem og seks), så vil se hele på nytt. Begynte i høst, er nesten ferdig med sesong tre per dags dato.
  • 12 Monkeys.
  • iZombie (som blir ferdig i år)
  • Killjoys (også ferdig i år)
  • Babylon Berlin (stoppa midt i sesong 2 for ingen grunn)
  • Outsiders

Har også et par andre ting på listen, men de sier jeg ikke høyt.

Det er ikke et nyttårsforsett (jeg har egentlig holdt på en stund), men jeg, som folk flest, prøver å forbruke mindre, derfor dokumenterer jeg ting jeg kjøper dette året på instagram! Dokumenterer i historien/lagrer som øyeblikk. Har med alt jeg kjøper som er en fysisk ting og ikke mat (dvs at ukehandelen min, pizzaen jeg kjøper når jeg ikke gidder lage middag og Netflix ikke teller i denne sammenheng).

Digital romjulsrydding

Digital romjulsrydding

Siden jeg nå først har juleferie og scroller en del er det perfekt tidspunkt for å renske opp i digitale arkiver og sosiale strømmer av ymse slag.

E-post: Avbestille all reklame fra butikker, selv om jeg handler i dem. Sørge for at jeg har lagt til bokmerke så jeg kan gå innom når jeg er ute etter noe i stedet. Slette eposter jeg har fått derfra. Er mulig jeg har 500 uleste eposter på min hovedmail og de fleste er reklame. Hvorfor har jeg ikke meldt meg av nyhetsbrevet til fotoknudsen? Jeg kjøpte noe der en gang for flere år siden. Jeg får stadig irriterende mails fra Netflix som ikke klarer å finne ut hva jeg liker. Så får vi se om det blir færre eposter i 2019.

Apper: Gå gjennom alle appene på telefonen min og slette de jeg ikke bruker. Jeg har lasta ned apper med gode intensjoner og lav gjennomføring og apper som jeg tenkte var nyttige, men som jeg ikke likte, men så har jeg aldri fjernet dem igjen.

Bokmerker: En av tingene jeg er skyldig i er å lagre ting som bokmerker for så å aldri returnere til dem. Eller jeg gidder ikke putte dem riktig plass (jeg har et system, jeg er bare veldig dårlig til å bruke det). Da passer det med en opprenskning, nettsider som er nedlagt, butikker og produkter jeg ikke lenger er interessert i. Oppskrifter som er borte. Oppskrifter som er feilplassert. Vil du åpne 41 faner? Ja. Ja, det vil jeg.

Sosiale strømmer: Dette gjør jeg hele tiden sånn egentlig, om jeg synes noen blir for kjedelige eller plagsomme på et eller annet vis så ryker de, men jeg har ganske høy terskel for folk jeg kjenner eller har fulgt lenge. Jeg skal gå gjennom folk jeg følger på Twitter og Instagram og fjerne de jeg ikke er kompatibel med mer, og fjerne nesten alle bedrifter. Fulgte en del på Instagram tidligere i år da jeg var ute etter visse produkter, men jeg har ikke bruk for å følge dem mer. Dette gjelder særlig Instagram som ikke viser meg alt uansett, følger jeg færre folk får jeg se mer av de jeg er mest interessert i.

Sett i det siste #5 (film)

Sett i det siste #5 (film)

Jeg jobba jo med en liste over filmer jeg ville se, skulle få den ned til null. Det har ikke skjedd (jeg slutta egentlig litt å se på film, men har begynt igjen nå), den har vokst til 150 filmer. Jeg har nesten ikke vært på kino i høst en gang. Jeg vet ikke om det er meg eller utvalget som er problemet. Begge deler tipper jeg. Når jeg kikker listen over filmer jeg har sett så har jeg gitt de fleste tre eller tre og en halv stjerne. Det er ganske symptomatisk for hvordan jeg føler det om alt for tiden: Meh.

Selv om en del av filmene jeg har sett ikke var mesterværk har jeg tydeligvis vært ute etter noen som er både lettbeinte og morsomme. Jeg har fått det jeg ville fra filmer som Ocean’s 8, The Spy Who Dumped Me, Jumanji: Welcome to the Jungle og Thor: Ragnarok. Jeg fikk det ikke fra filmer som Keeping Up With the Jonses (men både Gal Gadot og Jon Hamm er veldig pene da), Man Up, Now You See Me 2 eller Alex Strangelove.

Jeg har også begynt på fryktelig mange filmer jeg aldri ble ferdig med. Er tydeligvis veldig kresen for tiden. Og så er det vel også min skyld at mange av titlene jeg er interessert i er så obskure at strømmetjenestene ikke har hørt om dem. 

Jeg velger meg ikke april

Jeg velger meg ikke april

April kom enten jeg ville det eller ei, slik den har for vane. April er eksamen, eksamen og praksisprosjekt. April er timesvis med tv-serier som gir meg dårlig samvittighet fordi jeg kunne jo, burde jo lese. April er den kjipeste måneden dette semesteret. Jeg teller minutter til 4 juni klokka ti. Da kan jeg sove, og puste.

Jeg har oppdatert innlegget om småtingene jeg ville gjøre i mars .  Dette fikk meg blant annet til å innse at jeg må utvide prosjekt tøm badehyllen, og kanskje omdøpe det. Det skal i alle fall omfatte både baderomsskuffen og hyllen i dusjen. Fordi jeg har for mye greier og det er så enormt rotete for øyeblikket, men det kommer ingen oppdatering før jeg har brukt opp minst ett av produktene mine.

Akkurat nå står det en bil utenfor med blinklysene på, den har stått der i en times tid nå og jeg håper batteriet dauer før jeg blir hypnotisert til å myrde noen. Siden jeg stresser sånn for tiden er det ikke godt å si om det blir stille her i månedsvis eller jeg blir veldig pratsom, det kan fort gå begge veier.

Skrives plutselig!

En slags bokanmeldelse: The To-Do List av Mike Gayle

En slags bokanmeldelse: The To-Do List av Mike Gayle

framsida til boka "The To-List" blå bakgrunn, med forfatternavnet i store hivte bokstaver på topppen og tittelen i rød kursiv under, omringet av illustrasjner av fast food, vekkerklokke, en drill og noen fjernkontroller og det som kanskje er en sikring

Jeg liker lister. Det har dere sikkert fått med dere nå, jeg har et usunt forhold til gjøremålslister. Jeg har en gående nå som strekker seg over hele måneden, for å få gjort sånne ting jeg utsetter hele tiden. Da jeg kom over en bok av en fyr som hadde laget seg en lang liste over ting han måtte få gjort tenkte jeg at det måtte jo være noe for meg. 1277 ting er jo langt mer enn mine 20. Han hadde et år, så da kan jo jeg klare 20 på en måned. Dette tenkte jeg da jeg kjøpte e-boka, og jeg hadde delvis rett.

Dette er en relativt kort bok, som lurer deg til å tro at den er tjukkere ved å legge inn hele listen til slutt. Glad for det, selv om selve narrativet var kortere enn jeg først fikk inntrykk av var det mer enn langt nok. Gayle bruker de første kapitlene på å starte listen, gi opp listen, starte listen igjen. Så skriver han litt utdypende om noen av punktene (og gir oss et generelt inntrykk av hvordan han angriper den). Jeg tror det er meningen at denne boken skal være en slags inspirasjonskilde for leseren, ikke en slik-gjør-du-det bok. Jeg tror det er mer meningen at den skal være morsom enn at det er selvhjelp, selv om den er litt begge deler.

Når det er sagt så synes ikke jeg den var så morsom, innimellom fniste jeg litt, men stort sett var jeg bare oppgitt over Gayle. På et tidspunkt kontakter han en annen forfatter som har skrevet en selvhjelpsbok om å få ting gjort, som Gayle har eid i mange år, men aldri hatt tid til å lese ferdig (det er på listen), han møter mannen og får noen råd. Det er jo litt morsomt, men også veldig ikke. Han gjør mye rart for å oppfylle målene sine, som er alt fra å se bestemte filmer og tv-serier og å lese visse bøker til å tilbringe tid med folk han er glad i (eller ta kontakt med folk han har mista kontakten med). Han virker jo som en ålreit fyr, stort sett.

Dette er egentlig en bok om tilfeldigheter, og morsomme øyeblikk strukturert rundt en liste. Den handler bare litt om listen og ganske mye om forfatteren og familien hans (og vennene). Noen ganger følte jeg at jeg bedrev hatlesning, andre ganger likte jeg den virkelig godt. Jeg likte anekdotene, selv om humoren ikke alltid traff meg. Motivasjonen til Gayle er at han, som 36 åring, bør bli litt mer “voksen”, ha ting på stell. Som naboene ser ut til å ha det. Dette er grunnen til at han starter, og moralen til slutt er ikke overraskende at naboene ikke har alt på stell de heller for det er det ingen som har, men at han anser seg som en litt bedre organisert person. Eller noe. Han synes at både han og kona Claire er litt flinkere til å være voksne, men kona hadde jo ikke så mye med dette å gjøre? Dessuten tipper jeg at hun allerede oppfylte den flyktige ideen hans om voksenhet ganske bra, sånn bortsett fra at hun ikke var så ryddig og hadde barnslige tøfler. Denne teorien bekrefter forøvrig Gayle selv når han nevner at han skulle ønske det fantes en maskin som gjorde tingene for deg uten at du må involvere deg og Claire svarer at det allerede finnes, og at hun er den: “It’s called a wife and it’s how ninety per cent of the things that need in our house actually get done.”

Kort oppsumert: Meh.

Men jeg fikk lyst til å samle alle mine lister til et sånt monster, jeg har jo lange lister over bøker jeg vil lese, tv-serier jeg aldri er blitt ferdig med og filmer jeg vil se, i tillegg til en hel del vanlige gjøremål som ikke fikk plass på småtinglisten min for mars (enten fordi de er større eller fordi jeg ikke gadd). Den hadde nok fort blitt over 1000 punkter lang den også, men jeg eier jo ikke selvkontroll så jeg hadde neppe blitt ferdig med listen en gang.