å drukne i vaffelrøre.

å drukne i vaffelrøre.

Nå nå vi har fellesprosjekt på skolen så er jeg på «kafégruppe» og det er å sørge for at alle de andre elevene får i seg nok sukker til å holde det gående til middag(etter det er de nødt til å sørge for det selv) og vi har holdt på siden mandag.

Menyen har vært som følge:

Mandag: Vafler.

Tirsdag: Vafler.

Onsdag: Boller’

Torsdag: Lapper

Fredag: Vafler

og i morgen blir det nok en gang vafler.

Jeg kan med hånden på hjertet si at lappene var morsomme, bollene var helt greie(mest fordi det var fin musikk på radioen, og jeg var alene i rommet og kunne danse og synge så mye jeg ville), men vaflene er fæle. Det tar nemlig så himla lang tid å lage dem at jeg blir sprø. Ellers er det jo oppvask og bordtørking og å sette ut glass og vann på bordene, samt tenne lys, fylle i bestikk og gi beskjed på kjøkkenet når det er tomt for melk. Også har det vært Pirates of the Caribbean på TV-en av og til. JEg fikk bare sett den første da, og jeg kan nesten replikkene ennå.

også: Kaizers i kveld. Lykke.

Eg ser deg fortsatt, februar.

Eg ser deg fortsatt, februar.

I dag er en dårlig dag. Jeg dro for å levere inn bøker på biblioteket, gjorde det. Gikk og kjøpte strømpebukse med siste slant av kontanter og så skulle jeg ta ut penger og surre rundt og kjøpe viktige ting(krem, kalkulator ++), tror du banken ville gi meg penger da? Selvfølgelig ikke. Denne gangen spiste den i alle fall ikke kortet mitt. Den fikk ikke kontakt med pengene mine, eller trodde jeg ikke hadde noen. Jeg har massevis(okei, ikke overdrevent mye, men nok til at jeg kan kaste noen hundrelapper ut vinduet før skoleturen og alt som skjer).

Februar er enda en dag nærmere og jeg har blitt invitert i enda en bursdag(ikke noe galt i det altså. Kjempekoselig faktisk), jeg har fylt timeplanen helt. Det er jo fint.

Også er jakken min ødelagt da. Superdumt, for jeg elsket den jakken. ELSKET!

/rant

Februar, eg ser deg.

Februar, eg ser deg.

Februar er to dager unner og står markert i kalenderen min med en svart sirkel, for februar er måneden jeg kommer til å bli sugd inn i et stort svart hull, som kommer til å tygge meg grundig før det spytter meg ut 20 februar. Februar er nemlig en travel måned. Det er båtførerprøve, fineste jentene har bursdag, desverre krasjer en av dem med elevkveld, og det er jo litt trist siden hun blir 20 år, også er det fellesprosjekt på skolen som varer i to lange uker. Også er det ferie, og da kan man puste ut, men så kan man ikke det likevel fordi man har funnet ut at det er det eneste tidspunktet man har ledig til å søke på utdanning og sånt også får man total panikk og er gal i en uke.

Sånn. Tre kopper kaffe og fremtidspanikk. Beklager.

Granateple

Granateple

I dag har vi lekt med granatepler i timen.
Granatepler.
Det var veldig morsomt, jeg har aldri lekt med granateple før, jeg tror faktisk at jeg aldri har åpnet et før. Nå var det strengt tatt ikke jeg som åpnet granateplet, men en av mine medelever, men det var gøy likevel. Vi plukket det fra hverandre, smakte på det, skviste det og assosierte det.

Jeg fikk mange fine bilder i hodet, og på pulten. Det var meningen at vi skulle skrive dikt, men gruppen min var litt for opptatt av selve eplet til at det ble noe tekst ut av det. Det som vi trodde skulle bli en kjedelig time ble morsom. I alle fall i mine øyne, jeg vet ikke hva de andre tenkte.

larver forkledd som blodrubiner,
venter på signal.
granateplekrigere.

Kakao?

Kakao?

Jeg var på butikken i dag, der handlet jeg for 45,50 og betalte med en femtilapp. Jeg fikk, naturlig nok, igjen fire enkroninger og en femtiøring.

Hjernen: Du manlger 50-øre. Kunne du ikke kjøpt en billigere sjokolade?

Meg: Kjeften, det ligger sikkert en peng i skuffen i nattbordet.

Hjernen: Er du sikker?

Meg: Nei?

Så går vi da, jeg og hjernen. Hjernen er sur fordi jeg brukte for mye penger, jeg er fornøyd fordi jeg har sjokolade. Jeg ser problemet med de 50 ørene, men jeg bryr meg ikke. Jeg tenker økonomi i femkroner. Det koster nemlig fem kroner for kaffe eller kakao fra maskinen utenfor spisesalen. 5 kroner. Maskinen tar alle mynter. Når jeg ser en 10er tenker jeg ikke «yes, ti kroner.» jeg tenker. «Den kunne vært to femmere. Hmpf.» Så der går vi og når sjokoladen er oppspist lurer jeg på om det var verdt å ofre fredagskakaoen for sjokolade. Selv om det var Mokka Trøffel(gammelmannssjokolade, I know, men den er absolutt best). Så reager hjernen

Hjernen: Se der, var det noe i snøen?

Meg: Tror ikke det.

Hjernen: Sjekk da. Den var blank?

Meg: Ok.

Jeg snur meg og ser etter på bakken, og der ligger det en krone. 1 krone.

Meg og Hjernen: KAKAO!

Poenget mitt er at kakao er fantastisk, og at dersom du planlegger verdensherredømme er kontroll over kakaoen(så kaffen) et godt strategisk steg. Jeg kommer automatisk over på din side og dreper uskyldige sivile for deg. Bare gi meg kakaoen min.

2010 er du der?

2010 er du der?

Ja så sannelig. Der står hun. totusenogti. Snart braser hun inn døren enten vi vil det eller ikke(jeg er forøvrig på ikke siden av den ligningen). «Tiden går!» bjeffer kjerringen og stiller seg opp ved siden av deg idet øyeblikket fryktelig mange mennesker tenner på batteriene sine, som sender opp en hel haug med fargerikt fyrverkeri. Kanskje merker ikke alle at 2010 står der midt mellom dem. De oier og hoier over fine farger og en boks som eksploderte utover i stedet for oppover. Noen er på vei til legevakten, noen holder på å føde. Noen sover av seg alkoholen de helte i seg tidligere på kvelden. Vi hopper opp og ned og klemmer hverandre. «Godt nyttår!» sier vi og smiler, kanskje kysser vi, klemmer vi eller tar hverandre litt keitete i hendene. 2010 smiler. Gleder seg over alle som ønsker henne velkommen. Det er ikke før dagen etter at folk ser sannheten i hvitøyet. Det er ikke lenger 2009. Et helt år har fløyet forbi og du vet ikke hvor det ble av det. Du er plutselig et helt år eldre(selv om bursdagen din ikke kommer før i november). Når skjedde dette? Hva gjorde du egentlig i 2009?

Så begynner du å tenker på hva du må gjøre i 2010. Hun sitter ved siden av deg i sofaen og skriker. «15. Mars – søknadsfirst på høgskoler og universitet.», «13. mai – året ditt på folkehøgskolen er over.», «18. juni – du blir tjue.» , «20. juli – du får vite om du har kommet inn på studiene, dersom du søkte.», «HVOR SKAL DU BO I AUGUST DA?», «Skaff deg en jobb!», «November/Desember – EKSAMEN! Nå kan du angre på at du ikke leste litt hardere, litt tidligere.», «Desember – det er jul, har du kjøpt julegaver? Vet du hvem du skal kjøpe til i år?», «31. Desember – jeg sier ha det bra og 2011 kommer og prosessen starter på nytt, med få endringer.» Du kan sitte der og forbanne 2010 så mye du vil, hun kommer enten du vil det eller ikke. Stor og mørk og farlig, så er hun borte og du husker knapt hva du gjorde i løpet av året. Du husker i alle fall for lite til å kunne lage en morsom kavalkade, og du orker ikke dykke ned i bloggarkivet og grave frem de pinlige postene du har skrevet og glemt. Det ville vært for pinlig. Bilder har du heller ikke så du får bare sette deg ned og spise restene av julekakene og si til deg selv at det du ikke husker kan du ikke skamme deg over.

Godt Nytt år folkens.

11. Desember Dersom pepperkakebyen var virkelig…

11. Desember Dersom pepperkakebyen var virkelig…

Dersom pepperkakebyen i Bergen var en virkelig by, med mennesker i stedet for seige- menn, damer og unger ville jeg bodd i dette huset:

Det ligger på toppen av en ås, og gjennom det går en togbane og nedenfor det er det hav og der er det et sjørøverskip. Jeg ville være med sjørøverne på tokt når jeg ville det, i bytte mot at de fikk gjemme skatter i fjellet mitt.

På andre siden av broen ville verdens snilleste og hyggeliste familie bo. Der ville jeg kunne komme på besøk og spise pannekaker og leke akkurat når jeg ville. De ville heller aldri kaste meg ut. Jeg snakker så klart om mummifamilien

Vi ville ha onde mesterhjerner og småskurk undersåttene deres boende i store borger

De ville sjeldent gjøre noe galt i byen vår, de ville heller angripe andre byer, der folk ikke var like greie, som Gotham. Derfor ville politiet ha lite å gjøre, og ikke ha noe behov for massive politistasjoner og store politibiler. I tilleg ville de ha båter.

Vi ville også trenge brannvesen i tilfelle noen av lysene i byen skulle sette fyr på noe eller det skulle løpe en katt med høydeskrekk opp i et tre.

Vi ville også ha flotte turistattraksjoner, som denne som minner mistenkelig på et bygg i Roma. Det skal sies at det i roma ble bygget etter dette og brukt til langt mer groteske ting enn det i byen vår.

Dersom jeg ville ha en tur til London ville jeg ta fly fra flyplassen vår, som var plassert på sjøen og dermed var en flytende flyplass. Der skulle jeg bare reiste med fly som var grønne og minnet litt om hvaler.

Der ville være et stort slott i byen. Der ville det bo en slags rockestjerne som aldri viste seg for folket. Det ville gå sport i å komme seg usett opp til slottet(som lå på det høyeste punktet i byen), dersom man kom seg dit opp ville man snike i vinduene for å få en titt av de der inne.

Vi ville ha en fungerende bybane som ville dekke alle områder godt. Utenom politi- og brannbiler ville der ikke vvære noen andre kjøretøy på veiene.

Alt dette ville vi hatt, men det aller viktigste ville jo være fremtiden.

Ønskeliste

Ønskeliste

Det er snart jul, og jul betyr gaver. Jeg liker gaver. Fine gaver fra fine mennesker. Og jeg liker å gi fine gaver til fine mennesker. Det er skikkelig fint å gi noe til noen og du vet at de blir veldig glad for det. Problemet er bare at jeg er fryktelig dårlig på akkurat det der. Jeg føler at jeg aldri helt vet hva folk vil ha. Derfor maser jeg alltid på folk angående ønskelister. Samtidig vil jeg gjerne at de blir overrasket.

Min ønskeliste i år ser sånn ut:

  • Nynorskordliste
  • Sløyfer til å ha i håret(den jeg har begynner å bli slitt!)
  • Tusjer
  • Greier fra Lush, gjerne Tramp dusjgel, Let them eat Cake(lipbalm), Snow Fairy(godlukt).
  • Bøker. Masse bøker. F.eks: Rust av Pedro Carmona-Alvarez. Alice’s Adventures in Wonderland og Through the Looking-Glass and What Alice Found There av Lewis Carroll. Ronja Røverdatter og Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren. Boy Meets Boy, The Realm of Possibility, Are We There Yet? og Wide Awake av David Levithan. Hva som helst av Haruki Murakami, utenom After Dark og Dans Dans Dans for de har jeg allerede. The Graveyard Book av Neil Gaiman. A Swift Pure Cry av Siobhan Dow. The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky.
  • DVDer man ikke sier nei takk til: Sesong 1 av True Blood. Charlie Bartlett. Battle Royale. Ronja Røverdatter.  Supernatural sesong 3 eller 4.  Heathers. Corpse Bride.  Say Anything. The Virgin Suicides. Brick.

Hvordan ser din ønskeliste ut?