Så var man forkjølt igjen, men denne gangen er det faktisk bare en forkjølelse og det er mer sånn at jeg blir fort sliten og kan rive såre hudflingser av neseborene. Det er som det er. Jeg har sett mye Rizzoli og Isles på Viaplay igjen. Det er grei tidtrøyte. Jeg har også lest en del.

Jeg hørte ut Maureen Johnson sin Nine Liars denne uka. Det er femte book om Stevie Bell. Jeg leser ikke så mange ungdomsbøker, men jeg er investert i disse krimbøkene. Jeg tror kanskje dette er boka jeg har likt minst i serien, men mest fordi jeg ble veldig irritert på hovedpersonen et par ganger og det tok litt for lang tid før vi faktisk kom til selve mysteriet, som er grunnen til at jeg leser dem. Vel det og at jeg like forfatteren ganske godt, hører på podcasten hun er med i og sånt. I boka reiser Stevie og vennene på selvorganisert skoletur til London for slik at Stevie skal henge med den sjukt irriterende kjæresten sin som bor der, men så serverer en skolevennine av han Stevie et mysterie hun ikke klarer å slutte å tenke på før hun har løst det. Her kommer en av mine minst likte troper fra ungdomslittearturen inn: person lyver til vennene sine. Synes alltid det er vanskelig å snakke om krim for poenget er jo mysteriet, og det kan jeg jo ikke snakke om. Jeg løste det ikke underveis, men det tror jeg man kunne gjort om man prøvde for det er av lukket rom sorten.

Jeg hørte også Artificial Condition av Martha Wells, som er andre bok i Murderbot serien. Det er en rekke kortromaner, og som sådan veldig greit om man ikke har lyst på noe langt. Vi følger vår hovedrobot Murderbot, den har fått fri vilje og er både på rømmen og på jakt etter svar på hva som egentlig skjedde med den i forrige bok. Da havner den ombord på et forskningsskip som kjeder seg på en ubemannet transportoppdrag og de to samarbeider om å få Murderbot der den skal, med de forviklinger det innebærer. Jeg likte førsteboka veldig godt, og synes oppfølgeren også var god, men kanskje gav litt mindre tyggemotstand om det gir mening. Skal i alle fall lese neste når jeg sliter med å begynne på noe igjen. Som er sånn ca om et par bøker tenker jeg.

Sist, men ikke minst har jeg lest Legend & Lattes av Travis Baldree. Denne har tatt lesehjørnet mitt på internett med storm. Alle likte denne koselige fantasyboken som en pause i all elendigheten. Jeg er intet unntak. Viv er en kul hoveperson som det var gøy å bli kjent med. Jeg likte også hvordan boken startet som de historiene jeg forteller meg selv når jeg skal sove, med å sakte bygge opp noe. Det likte jeg godt. Jeg suste gjennom første tredel av historien, så brukte jeg lengre tid på midtpartiet fordi jeg begynte å tvile på boka, som om suksessen til Viv føltes billig, ikke så mye på grunn av steinen hun hadde gjemt under gulvet og selv tenkte var grunnen, men fordi jeg følte vi ikke kom tett nok på de andre karakterene. Viv samler et knippe bra folk rundt seg, og det hele blir forklart i siste del og jeg synes boka henter seg relativt godt, men jeg vil gjerne kjenne de andre karakterene bedre, og det føltes fortsatt litt billig, og det tror jeg ikke var meningen. Det hindret meg ikke fra noen sentimentale tårer på slutten altså! For found family/funnet familie er en av mine favoritttroper, kanskje nettopp derfor jeg ikke var helt fornøyd? Jeg har også sett kommetnarer om at det kan oppfattes kolonialistisk hvordan Viv besøker en kaffesjappe et sted og liker drikken og stemingen og bestemmer seg for å importere det til et annet sted hvor de ikke har hørt om det en gang. Ser den. Det sagt er det også gøy å se en kaffemaskin i en fantasyverden! Kommer sikkert til å sjekke ut oppfølgeren (som er en forhistorie snarere enn en fortsettelse).