Jeg leste “Gullalder eller endetid” i Vinduet mens jeg satt på bussen her en dag. Det var en sånn tekst jeg leste fordi jeg har tenkt litt på dette med innholdskuratering i det siste, og der delte noen den på Twitter og jeg trykket meg sulten inn. Det jeg har tenkt litt på er at jeg savner da folk blogget og la ut lister med lenker til ting de hadde likt på internett den siste tiden. Folk jeg allerede likte og hadde noe overlapp i smak med (hvorfor ellers skulle jeg lest bloggene deres?) som gav meg tips! Det var veldig hyggelig. Så så/leste/hørte jeg det som virket interessant og lot resten ligge igjen. Nå er det andre sosiale medier som gjelder og de er ikke like vennlige når det kommer til å dele innhold. Folk jeg følger rundt på internett gør det sjeldent, men mindre det er lenker til ting du kan kjøpe via deres affiliate lenker. Jeg unner alle å tjene noen kroner der de kan, men det er ikke så interessant å se på et klesplagg jeg ikke vil ha. Lenge kunne man ikke lenke i historiene på instagram (eller man måtte ha over et visst antall følgere), men med en gang det ble tilgjengelig for de fleste har jeg trykket meg inn på ting folk jeg følger deler som ikke bare er en nettbutikk. Da kjente jeg at jeg savnet det. Jeg kjente også på det at jeg ikke lenger følger noen som kuraterer innhold for meg i særlig grad. Det er jo det sosiale medier gjør for deg, men jeg vil jo ha ulike typer innhold. Ja, eg kan sitte på tiktok i en time, men så er det nok, for da har jeg sett alt som treffer og de insisterer på å vise meg ting jeg ikke vil ha uansett. Jeg er stor tilhenger av konseptet “røkt din egen feed” og det gjelder ikke bare på sosiale medier, men hele internettet. Jeg er min egen kurator, men det er jo så mye jeg ikke vet om! jeg trenger flere enn meg selv. 

I artikkelen jeg lenker til øverst handler det blant annet om kritikken av det digitale, og at den kanskje er noe feilplassert. Det anbefales å sette seg ned med den da den er velskrevet og har litt knask man kan tenke på om man er slik anlagt. Det snakkes om kultureliten som kanskje må innse at det de har vært en nisjegreie hele tiden, og ikke at det er internett sin skyld, at det bare er synliggjort her. Det har jeg tenkt også. Jeg henger og i litterære områder på nett i blant (men helt ærlig er jeg ikke så påkoblet som jeg en gang var). Så handler den altså til slutt om å finne fram i kaoset!

Jeg er jo bibliotekar av utdanning og å finne frem i kaoset er mer eller mindre halve grunnen til at jeg tok den utdanningen, uten at jeg føler jeg er flink til det likevel. For det er så innmari mye. Det er derfor jeg savner kuratorer. De jeg har ennå har gjort bloggene sine til nyhetsbrev og legger en liten liste til slutt over ting de vil dele til slutt. Det er fint, men nyhetsbrev er jo ofte veldig lukket (men det trenger ikke være det, de fleste blogger kan abonneres på og nyhetsbrevtilbydere kan også ofte tilby en rss versjon til folk som ikke vil ha e-post). Jeg testa the Syllabus (som nevnes i vinduet artikkelen også) når den kom og det funka ikke helt for meg (jeg er ikke seriøs nok til å gidde å lese det jeg fikk, så når det gikk over til betalt abonnement så droppa jeg det). 

Jeg har vært litt for avslappet og ikke røktet mine feeds så godt som jeg burde, og jeg har i grunn lest litt få kjekke ting i de siste, så jeg får ta meg sammen og røkte og kuratere for meg selv. Og dele litt. Kanskje jeg kommer en oppfølger til denne teksten når jeg har funnet ut hvordan jeg best gjør det i dag. Sist jeg rydda skikkelig i måten jeg brukte internett på så det digitale landskapet ganske annerledes ut. Konsentrasjonsevnen min har også vært noe redusert, men nå er den tidvis på plass.