Jeg har allerede glemt forrige uke jeg. Når man ikke gjør så veldig mye så blir alt litt samme smørja og dagene glir inn i hverandre. Jeg prøver å skrive ting ned, ta bilder eller filme ting for å huske at tiden går. Gir det mening? Jeg vet ikke. Føler jeg har mistet skrivingen igjen, som om den er borte, men jeg savner den. Derfor prøver jeg meg med disse ukentlige innleggene inntil videre. Det er lørdag i dag så det burde jo komme et for denne uka i morgen, men jeg har litt problemer med startmotoren tror jeg.

Noen jeg er glad i feiret sin hobbitmyndighetsdag på fredagen og jeg bakte muffins. De ble for bløte, så jeg ble sint og ville kaste alt ut vinduet, vi tørket de litt i varmluften og de ble litt for tørr i stedet. Jeg ville kaste de ut vinduet, men jeg tok de med likevel og alle forsikret meg om at det ikke var så ille, men jeg vet de løy.

Jeg har en dum hjerne, og jeg snakker stadig vekk stygt om meg selv, men så beviser jeg jo at eg har rett når jeg holder på sånn. Jeg er faktisk ubrukelig, prøver å overbevise meg om at det er greit å være ubrukelig, men får det ikke til. Jeg vil jo helst bare være brukbar. Dette kommer nok til å være et løpende tema gjennom året.

Jeg spiste veldig mye skive med syltetøy og banan. En barndommens favoritt jeg ikke har spist på lenge. Vi lagde syltetøyet selv, med rips, bringebær, stikkelsbær og rabarbra (og sukker). Det var vel mer en rørt blanding enn syltetøy. Det ble spist opp på under uken. Stor søt og syrlig hit!