Både jeg og en venninne hadde kinogavekort som hold på å gå ut på dato. Det kan man ikke ha noe av så vi fikk oss tre filmer på to uker. To nye og en fra i fjor. Vi så Vikingulven, Tre nøtter til Askepott og Violent Night. Alle tre var midt på treet filmer for meg, med gode og dårlige kvaliteter.

Vikingulven er en norsk varulvfilm! Jeg har sett en del varulvfilmer og som sådan kan vel ikke dette kalles originalt, men norsk ramme gjorde det morsomt likevel. Vi var helt alene i salen så det gjorde det ekstra gøy. Flimen følger Thale og familien hennes som har flyttet til den fiktive telemarksbygden Nybo. Det settes opp en klassisk dynamikk her: Moren til Thale har fått seg ny samboer og de har flytta fra storbyen til bygden med ungene på lasset. Thale er misfornøyd og sliter med å tilpasse seg tilværelsen. Moren er politi. Thale sniker med seg en sekspakning øl og går for å henge med sine jevnaldrene, og det som må skje i en varulvfilm skjer: et angrep. Filmen følger etterforskingen av de voldsomme dødsfallene som moren og lensmannen gjennomfører, samtidig som den følger Thales forvandling. Dialektmessig er denne filmen et sammensurium, men bygdenorge er generelt lett gjenkjennelig og en av de bedre sidene ved filmen. Jeg likte rollegalleriet godt, fra den furtne Thale, til den eksentriske varulvjegeren som selvsagt dukker opp! Desverre ble karakterene dårlig utviklet, moren spesielt synes jeg var litt vanskelig å forholde seg til, samboeren hennes bare var der (men sånn er det kanskje med sånne), lillesøsteren var kul. Mytologien er også på plass her. Synes godt den kunne vært enten litt mørkere eller litt morsommere, og kanskje litt blodigere? Men jeg koste meg i kinosetet! Jeg likte bydgestemingen og mytologien. Slutten var litt hakkete, tre korte scener etterhverandre hvor minst en av dem kunne vært kuttet. Den byr heller ikke på noen overraskelser sjangermessig, men det gjør i grunn lite. Gøy!

Tre Nøtter til Askepott kom jo i fjor, men jeg så den ikke da, og hadde nok ikke sett den om det ikke var for at jeg ikke betalte billetten selv og det var det beste alternativet akkurat den dagen. Jeg gikk inn i salen forberedt på å ikke sammenligne den med originalen, men det gikk ikke når noen av replikkene er de samme og andre ikke. Mitt største intrykk er at den hadde det litt for travelt og hastet avgårde med en gang. Mange scener var akkurat litt for korte og vi kom ikke så godt innpå karakterene synes jeg. En av de tingene jeg liker best med, og kanskje har lagt ekstra merke til på grunn av Knut Risans enmannsdubbing, er blikkene karakterene stadig sender hverandre og uttrykkene i ansiktene deres. Jeg ville ikke kjent igjen kompisene til prinsen om de stod ved siden av meg rett etter filmen en gang! De var litt for mye i bakgrunnen selv når det handlet om dem. Det gjorde også at det ble dårlig payoff når deres historie endte der den gjorde (en endring i historien jeg ellers likte godt, jeg vil bare like det enda mer!). Scenene i og rundt hjemmet til Askepott er også litt sparsommelig befolket og man får ikke så godt inntrykk av flokken som bor og jobber der som i originalen. Når bakergutten (eller kjøkkengutten?), han som knuser noe i starten, dukker opp jevnlig i originalen legger man merke til ham, men her? Not so much. Noe som igjen gir litt dårlig payoff på slutten når han ber en av de andre karakterene til dans. Tilsvarende har de droppet at å være tjukk er en vits i seg selv, men f.eks. damen i den røde kjolen på ballet er også litt mindre mektig. De har også oppdatert humoren og slengt inn en stylør og litt mer, jeg vet ikke, slapstick? (når Dora setter seg på styløren for eksempel). Det er greit med mer oppdaterte verdier, jeg likte hva som ikke var i den siste nøtten for eksempel, og at man ikke skal skyte det man ikke spiser. Skjønte ikke kappridingen mellom prinsen og askepott i starten heller, hun hadde jo ikke sjans med sin hest. Nuvel. Jeg elska barten når hun fikk jaktkostyme, og vitsingen med hestepasseren. Så her var noen treff og noen bommerter når det kom til valgene i oppdateringen av historien, de størst blemmene var altså mangelen på skuespill med ansikter og at filmen hadde det stå travelt. Sjeldent jeg ønsker at en film var ti minutter lengre, men det gjør jeg her.

Violent Night er den eneste engelskspråklige filmen på listen, men regissert av Tommy Wirkola er visst det norske et ubevisst tema i filmvalgene denne måneden. Dette er noe så enkelt som en voldelig actionkomedie med juletema. Forutsigbart? Veldig! Morsomt? Innimellom! Voldelig? Jepp. Plutselig meningen med julen-rørende? Gjør et forsøk. Skalleknuseren var det beste med filmen, samt hjemme alene referansene. Den var gøy, litt lang, lite minneverdig, men jeg sier ikke nei takk til en antikapitalistisk gammel nisse som syr sine egne sår og kjører manbun når ting blir alvorlig. Den lener seg på allerede etablerte sjangertrekk og stereotypier og kunne kanskje lekt litt mer med dem, men basert på han ene fyren som lo masse traff det i massevis.