Jeg ser fortsatt mye film, har vært på kino igjen, tre ganger, og sett tre filmer fra sengen, flere var fra watchlisten min. Ikke at antallet filmer der minker, men jeg gjør noen innhugg.

The Hitman’s Bodyguard

Denne ville jeg nok ikke valgt selv, den var småmorsom innimellom og funka fint som tidtrøyte, men den var også ekstremt forutsigbar. To rivaler som har vært på hver sin side av loven i en årrekke, en leiemorder og en sikkerhetsvakt (av ypperste klasse, i alle fall i utgangspunktet), den ene lar ting skje som de skjer, den andre er kontrollfrik osv.   Denne filmen passer godt til salt snacks og en lat kveld på sofaen med venner. Leiemorderen Darius Kincaid (Samuel L. Jackson) skal fraktes fra England til menneskerettsdomstolen i Haag for å gi vitnemål mot en eller annen diktator og bare Michael Bryce (Ryan Reynolds) kan få ham dit, og den heisaturen er ganske standard action-film. Filmen følger sjangerkonvensjoner til punkt og prikke, noe som rett og slett blir litt kjedelig. For å underholde  deg selv kan du jo telle hvor mange ganger Jackson sier motherfucker i løpet av filmen. Dessuten er Gary Oldman helt bortkasta som den kjipe diktatoren. Dette er en sånn film jeg gjerne ser dersom hodet er litt for fullt og jeg trenger noe lett og lystig, for den er ikke uten underholdningsverdi.

Thelma

Etter å ha hørt mange godord om filmen kjøpte jeg en kinobillett og befant meg i fullstappa sal. Mannen ved siden av meg holdt på å sovne flere ganger, mens andre jeg kjenner ble trollbundet. Jeg havner litt midt i mellom, pen å se på, mye fin symbolikk og historien om en jente fra bygden som kommer til storbyen, og prøver å finne seg selv er velkjent, så også konflikten mellom den kristne, strenge oppveksten til Thelma, som begynner å gå i oppløsning da hun forelsker seg. Jeg vil ikke si for mye om handlingen, men de overnaturlige elementene flettes fint inn sammen med Thelmas opplevelser av starten på voksenlivet. Filmen er vakker, men den er ganske saktegående (noe jeg godt kan like) så kanskje ikke for alle.

The Dressmaker

Denne ligger på Netflix for tiden, og siden jeg liker Kate Winslet har jeg hatt den på listen over filmer jeg vil se en stund, men den har ikke frista sånn veldig. Denne filmen er ganske variabel, den prøver muligens på for mange ting å en gang. Vi følger Tilly som vender tilbake til bygda (mer en husklynge) for å finne ut av hva som skjedde der da hun var ung og ble sendt bort. Tilly kommer hjem til en mor som påstår hun ikke husker henne, en politimann som liker å kle seg i kjoler, dømmende slarvekjerringer og en fyr hun kan forelske seg i. Filmen er ganske mørk og eventyraktig, noen ganger veldig god, men så faller den fra hverandre innimellom. Den fikk meg både til å le og gråte, men så er jeg ikke så vanskelig heller.

Vamps

Forsøk på en vampyrkomedie, og selv om den ikke var dørgende kjedelig så var den ikke spesielt morsom heller. Tror vi lar det bli med det jeg.

Kingsman: The Golden Circle

Denne grugledet jeg meg til, jeg likte eneren godt. Denne likte jeg noe mindre, delvis fordi den tok de tingene jeg ikke like så godt og fokuserte på dem. Jeg så denne også i 4Dx-salen til Ringen kino, noe som kan ha vært litt distraherende da all seteristingen gjorde meg veldig tissetrengt. Ble positivt overrasket over hvor lite Channing Tatum var med (men de la jo opp til mer Tatum i en potensiell oppfølger, ugh). Acton-scenene var gøye, skurken helt latterlig over-the-top som seg jo hør og bør.  Tja, Helt grei, OK+ film altså, men alt for lang, og så var det kanskje litt mye Elton John i monitor. Foreldrene mine skal se denne til helgen og jeg venter spent på deres dom, min mor likte eneren KJEMPEGODT (men tror hun har en greie for Colin Firth, så da liker hun sikkert denne mindre).

The Bad Batch

Denne ligger også på Netflix,  jeg hadde den på watchlisten min fordi det så ut som om den kunne appellere til meg visuelt om ikke på historienivå, den gjorde ingen av delene. Er litt sånn jeg ser for meg Burning Man, bare med mer kannibalisme (håper jeg) og færre folk…