Tidligere i år (april tror jeg) begynte jeg på et lite prosjekt hvor jeg kvittet meg med én ting hver dag. Fordi jeg hadde mye jeg ikke trengte eller brukte, både rundt meg til daglig og i esker/skuffer med ting i oppbevaring jeg ikke lenger husket hva var. Så jeg bestemte meg for å gå gjennom en del, så ble det et prosjekt. Jeg hadde tenkt å gjøre det i et år, men så dro jeg fra alt sammen i stedet og sitter i den situasjonen at jeg har vært på IKEA like mange ganger på en uke (!) som jeg pleier å være på ett år, og jeg er ikke ferdig. Jeg har bodd på dette rommet i en måned nå.

Jeg har seng, pult, stol og teppe (stygt kaldt gulv under) og en rotete vinduskarm. Alt er nytt. Jeg har bare hatt med meg klær og kjøkkenutstyr (som er det jeg har mest av, oppvaskmaskinen fikk stå igjen i garasjen til min far). Det er jo logisk at jeg ikke kan kvitte meg med ting når situasjonen er sånn. Jeg trenger fortsatt mer oppbevaringsmøbler, veggpynt (tristeste veggene), småoppbevaring (til sminkekoster for eksempel). Jeg rydder to ganger i uken fordi gulvet blir fullt av rot jeg ikke har plass til.  Så jeg avsluttet rydde-prosjektet, og startet kjøpeprosjektet. Jeg har vært på loppemarked i håp om å finne ting, men gått tomhendt hjem alle gangene. Så IKEA er og blir min leverandør av møbler. Jeg hadde litt dårlig samvittighet for alt jeg kastet, selv om det meste var ubrukelig, t-skjorter med store hull, uttørka penner, gamle matteprøver og så videre. Noe var jo fullt brukbart, som bøker og klær, men der gav vi alt som virket relevant til bruktbutikken og kasta resten. Ingen har lyst på en lærebok som gikk ut av trykk for lenge siden eller skikkelig dårlige bøker fra 50-tallet. Det var alt i alt et ganske vellykket prosjekt, jeg fikk rensket i klesskapet, skoskapet, bokhyllene og eskene under sengen. Nå sitter jeg altså her i motsatt situasjon, jeg skrivre handlelister. Dette er, i tillegg til å være litt kjipt for miljøet, veldig kjipt for lommeboken. Men må man så må man. Jeg har ennå ikke kjøpt noe jeg ikke trenger, men etterhvert som tiden går melder behovene seg og når jeg begynner å gå butikker med mye dill og dall blir det farlig. Jeg trenger en papirkurv, oppbevaringskasser under sengen, kurvstativ i skapet, knagger, oppbevaring til sminkekoster, veggpynt, skohylle, krakk og kanskje en bokhylle. På kjøkkenet skulle jeg gjerne hatt en mikro og en kjøkkenmaskin, men det er det strengt tatt ikke plass til.