Jeg leste tre bøker i januar, to om du ikke teller med den jeg starta i desember (men det gjør jeg).

Coveret til A clash of KingsA Clash of Kings er andreboka i A Song of Ice and Fire serien til George R.R. Marting, og den trenger vel ingen introduksjon. Jeg bare nevner den i forbifarten da jeg likte den bedre enn førsteboka, selv om den kanskje var tregere, likte at alle karakterene var på forskjellige plasser slik at selv de du ikke likte i alle fall hadde noe ny informasjon å komme med, ikke bare føleri og repitisjon av det personen i kapittelet før akkurat opplevde. Her var folk overalt og i varierende grad av likbarhet (jeg liker at de fleste karakterene ikke er av typen man liker eller relaterer til).

cover of shadowshaper

Bok nummer to ut denne måneden var en ungdomsbok, Shadowshaper av Daniel José Older. Denne handler om Sierra som har sommerferie og skal lage veggmaleri, men så begynner maleriene rundt henne å endres, et lik kommer for å drepe henne og hun oppdager at verden ikke var helt som hun trodde. Dette er veldig åpenbart en ungdomsbok, den går over kort tid og det flust med karakterer som ikke får tid til å utvikles, det er også noen enkle løsninger i plottet, men alt i alt en fin bok. Elsker magisystemet her, likte godt at Sierra fikk være både tenåring og helt. Redde shadowshapersne en dag, krangle med mor en annen, dra på fest og kline en tredje etc.

 

A walk in the woods coverSiste bok ut er A walk in the Woods: Rediscovering America on the Appalacian Trail av Bill Bryson. Jeg vet helt ærlig ikke hvorfor jeg leste denne (joda, jeg liker bøker om folk som går), og jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om den. Bryson og jeg har ikke helt samme humor. Han liker å framstille folk som dumme (seg selv inkludert, innimellom) og det får ikke meg til å trekke på smilebåndet. Jeg likte godt å lese om at han og Katz gikk og hvordan dynamikken mellom de to fungerte, og hva som skjedde i møte med naturen og andre mennesker (og så er jeg nysgjerrig på hva som faktisk gikk for seg, antar at denne boken er full av overdrivelser). Alt i alt var boka artig, jeg angrer ikke på at jeg leste den, men jeg synes ikke Bryson er styrtmorsom, og innimellom ble faktaene han presenterte litt for langdryge.

I februar håper jeg å få lest litt til, jeg holder på med intet mindre enn fem bøker for øyeblikket så det er jo håp om at jeg blir ferdig med noen av dem (sliter litt med å holde meg til bare et par bøker om gangen og begynner på nye hele tiden).

Categories:Bøker
Published on :Posted on

Post your comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.