Framsiden til magic bitesForfatter: Ilona Andrews
Språk: Engelsk
Sjangre: paranormal/overnaturlig, SFF, urban fantasy

I april/mai leste jeg Magic Bites og Magic Burns av Ilona Andrews, de to første bøkene av til nå syv, som føler Kate Daniels på oppdrag i et magisk framtids Atlanta. I en  verden der teknologien slår seg av når magien skrur seg på og det finnes varløver (og andre vardyr), fjernstyrte vampyrer, hekser og skrømt så er det er artig univers å besøke, selv om det til dels minner mye om andre verdner i urban fantasy/paranormal-sjangrene, er det ikke kjedelig. Spesielt bølgene med teknologi/magi er interessante og skaper både fordeler og ulemper for heltinnen (og uten mål og mening i skiftene er de selvsagt også nyttige for å manipulere hendelsesforløpet).

Jeg likte Kate Daniels, hun er en litt typisk hovedperson med en noe grumsete fortid, arr på kropp og sjel og en tøff-i-trynet holdning som selvsagt er akkompagnert av evnen til å snakke før hun tenker. Det jeg liker er at hun ikke har tålmodighet til fjas og går rett på sak der hun kan, hun er smart, men sitter ikke på uendelig mye mer kunnskap enn alle andre. Hun er typen som helst ikke vil knytte seg for sterkt til en organisasjon/side (men selvsagt til dels gjør det likevel) så hun får spillerom i mange leirer. Det som kanskje ikke er like gøy er at hun er “spesiell”, hun har en hemmelighet og sterk magi (på grunn av sin far såvidt jeg forstår), og på den ene siden skaper dette ekstra spenninger og en lengre historie som kan trekkes gjennom flere bøker, på den andre siden er det ikke alltid like gøy med “den utvalgte” som hovedperson. Det er ikke veldig nærverende i de to første bøkene, men jeg antar at det kommer til å spille en større rolle senere. Kate Daniels har hår ned til rompa, det skjønner jeg ikke at hun orker all den tid jobben hennes involverer mye slossing, og så langt har det ikke kommet i veien for noe som helst, jeg klarer ikke se for meg at det ikke ville skjedd, men det er bare pirk da.

Det legges også opp til en utrukket kjærlighetshistorie, jeg luktet lunta på lang vei da Kate og Curran begynte å småkrangle og utfordre hverandre. Greit nok med litt fyllstoff mellom slagene, dette forholdet er tilstede i store deler av både første og andre bok, men kjører heldigvis en relativt sakte utvikling. Selv om jeg (så langt) ikke har så veldig sansen for Curran.  Jeg liker også at Kate Daniels tar valg og må leve med konsekvensene, at valgene noen ganger er feil, andre ganger riktige. Jeg liker at hun ikke liker ansvar (men tar det på seg likevel). Første boken drev også en del med det som kunne vært hint om løsningen, men der ikke alle var det, slik at det ikke bare utpekte seg en mulig løsning på mysteriet, noe jeg setter pris på da en bok med et mysterium som skal løses ikke er så morsom dersom det bare er en mulig løsning.

Alt i alt er Kate Daniels en morsom heltinne, og selv om bøkene ikke på noen måte er litterære mesterverk, er kombinasjonen interessant hovedperson og artig handling det som skal til for å holde på min interesse.

Categories:Bøker
Published on :Posted on

Post your comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.