Rar nisjeinteresse jeg har: se folk som rydder på internett. Jeg har sett timesvis med YouTubevideoer hvor folk rydder rotete rom, TikToks hvor folk vasker do eller fyller på i skuffer og skap. Jeg har sett ryddeserier strømmetjenester og linjær-tv. Jeg har ikke bevegd meg så veldig inn på bokmarkedet. Jeg leste boka til Marie Kondo, men det er vel det på den fronten. Eller, det var sånn det var, men så har det jo kommet noen bøker de siste årene fra kjendiser og influencere om rydding og vasking, og jeg fikk for meg at jeg skulle lese noen av dem, så det har jeg. Jeg har lest Endelig ryddig! av Liv Gravdahl, eller hurryliv, som hun kaller seg på TikTok (og Instagram). Jeg har lest @vask med meg av Raluca Moldovan (kjent fra vaskmedmeg kontoen på Instagram). Det er kjendisbøker om temaet, og det er bøker av fagfolk og forskere. De er også stadig utlånt på biblioteket, jeg står på venteliste til flere bøker om temaet. Tror jeg har laget meg et prosjekt uten å helt mene det. Vi får se hvor lenge det varer. Her er i alle fall omtale av Endelig ryddig og @vask med meg!

Endelig Ryddig!

Jeg har fulgt Hurryliv på TikTok en stund, og klarer ikke helt å avfølge selv om vi har en veldig ulik tilnærming til vasking, rydding, tingene våre, og livet generelt. Jeg lånte boka på biblioteket på innfall og koste meg egentlig ganske greit med den! Det er mye bilder av Liv og hjemmet hennes (og ungene) paret med tips om rydding etter rom/område, og med såpass med bilder, og litt personlige innslag i teksten, skulle man tro det var nok hurryliv i boka, men jeg synes egentlig det kunne vært mer! For tipsene hun kommer med er ikke så fryktelig mange (og du har hørt de før), og noen av dem er litt vanskelige å forstå. Hun er åpenbart en handy dame og tipser om «lette» tips til å friske opp rommene og dette kunne med fordel vært illustrert (men det ville jo også blitt dyrere å produserer boken), det var ett tips jeg ikke forstod, og en liten illustrasjon kunne nok hjulpet. Jeg reagerer også litt på at boka omfatter rom/områder hun ikke er god på eller åpenbart ikke bruker (f.eks. noen sider om uteplass og gønne planter som godt kunne vært sløyfet). Tips om klesvask fra en som sier hun ikke egentlig er god på det kunne man gjerne droppet, særlig siden det står at ulltøy ikke skal sentrifugeres, og jeg regner med at det skulle stå tørketromles (all den tid ulltøy helst skal sentrifugeres). Det er en seksjon hvor hun forklarer hvordan hun unngår søtsug som en slags intro til oppskrifter på det hun kaller «drinker», noe som er en greie hun gjør på tiktok og absolutt hører hjemme i boka, men jeg synes det kanskje var rart å bare stikke det inn der det var, jeg vet ikke. I bunn ligger tre tips som er hennes «system» og det er veldig generelle råd. Boka oppleves litt kaotisk, tross alle listene, og jeg føler den ble presset inn i en form som ikke helt passet typen tips Liv kommer med eller personligheten hennes. Den kunne lent seg mer på «gimmickene» hennes (kjøleskapet, drinkene, do-pulveret, den konstante ommøbleringen) og gjør-det-selv evnene som favner bredere enn det som vises, og litt mindre på huset rom for rom og noen tilfeldige middagsoppskrifter.

@vask med meg!

Jeg har fulgt Raluca på Instagram lenge, og hun har gitt meg noen gode vasketips der. Dette er mindre influencerbok og mer gjør-det-selv bok. Det er ikke bilder av forfatteren, men illustrasjoner relatert til teksten eller vasking generelt. Hun går også gjennom visse vaskeoppgaver steg for steg med nøye beskrivelser. Boka går gjennom utstyret man trenger før den går gjennom rommene, og til slutt har den vaskelister man kan kopiere eller la seg inspirere av. Noen av sistnevnte var kanskje litt unødvendige, men alt i alt likte jeg boka godt. Jeg ble minnet på et par ting, og lærte noe nytt. Om du sliter med komfyren, noe som er bra mot kjæledyrets uhell, eller lurer på hvordan vaske dusjen har boka svar. Den har også en enkel grunnfilosofi, men gir en gjennomgang av vaske-metoder som er lett å generalisere for eget bruk. Jeg liker at hun også nevner ulike produkter man kan bruke, noen med merkenavn andre med mer generelle navn. Jeg måtte søke opp hva sitronsåpe er for noe. Det blir trekk for å nevne Norwex på et tidspunkt siden det er et MLM/direkemarkedsføringsselskap (og en av mine personlige kjepphester er MLMer). Jeg synes også det var et rart valg å inkludere alfakrøll i tittelen, særlig siden dette ikke er en influencerbok på den måten at alt handler om forfatteren, selv om hun også deler om seg selv og sin opplevelse i blant er dette en bok om å vaske.

Dette er to forskjellige bøker, en om rydding og en om vasking, en med forfatteren mer i fokus enn den andre osv., men mange av rådene ligner, selv om noen av ryddetipsene kommer i et avsnitt innimellom i @vask med meg og vaske rådene flyter litt rundt i Endelig ryddig. Begge bøkene var kjapp å lese gjennom og få oversikt over. Jeg likte nok @vask med meg best rent praktisk da den var tydeligere lagt opp når den beskrev hvodan gjøre noe, og var lettere å overføre til rommene rundt meg, men så er forfatteren renholder av yrke. Dersom du ønsker tips om klesvasken og ikke den generelle husvasken eller ryddingen vil jeg til sist anbefale Lettstelt: rene klær med lite arbeid og miljøbelastning av Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, som er skikkelig nerdete (på den gode måten) om klær og stell av dem.

I februar skulle jeg lese to bøker jeg eide fra før (driver på med noe jeg kaller bruk det 2022 – mer om det en annen gang, eller i highlights på insta). Det gjorde jeg ikke. Jeg leste to bøker, bok 2 i Kire-serien (det kan du lese mer om i forrige innlegg) lånt fra biblioteket i papirbokversjonen, Get a Life Chloe Brown lånte jeg i e-bokversjon. Fra bunken med uleste bøker starta jeg på The Long Way to a Small and Angry Planet i februar, men ble ikke ferdig før i mars, etter det trakk jeg min neste bok fra listen over uleste bøker og leste dermed Redshirts.

Get a Life Chloe Brown

Jeg pleier ikke lese romantikk, men i februar trengte jeg noe hvor jeg visste hvordan det endte, og da er romantikk et trygt valg. Boka var helt grei, jeg likte hovedpersonene, men jeg ventet og ventet på den uunngåelige konflikten og den var feilkommunikasjonsbasert (som de ofte er) og det er jeg ikke så glad i. Det er litt kjedelig rett og slett, og jeg lurer på om romantikk kanskje ikke er sjangeren for meg.

The Long Way to a Small and Angry Planet

Dette er den boka som har ligget kortest i lesehaugen! Den kom riktignok først ut i 2016, men kom inn i hylla mi på tampen av 2021. Jeg likte den godt nesten hele veien gjennom, dette er en bok om en samling mennesker som bor og jobber ombord på (rom)skipet The Wayfarer, de er av ulike arter og bakgrunner, alle er kompetente i jobbene sine og de fleste er venner (ikke alle er like sosiale og/eller likendes). Boka følger dem fra ett oppdrag til et annet, med alle stopp på veien og skjær i sjøen det måtte innebære. Sammen med dem (og det nyeste medlemmet av staben) utforsker vi Chambers sitt univers, med ulike planeter og arter, og det er ikke fritt for tanker om hva som gjør en til en person (og hva som gjør en til menneske). Det er moralske dilemmaer som oppstår i kjølvannet av hendelser karakterene må reagere på. Jevnt over en god bok, jeg elsker Dr. Chef og vil drikke te sammen med han. Slutten ble dessverre litt for rask for meg, og jeg skulle gjerne sett at en av tingene som skjedde helt på slutten der ble utforsket mer på sidene og ikke bare gjennom meg som lesers tanker.

Redshirts

Jeg kjørte tilfeldig nummer metoden for å velge denne boka Redshirts av John Scalzi. Boka kom inn i livet mitt på et bokloppemarked i 2015, men ble først utgitt i 2012. Dette var en artig bok, tittelen er en referanse til Star Trek og at karakterer i serien med rød skjorte dør først eller oftest, begrepet kan brukes om karaterer som er laget for å kunne «kastes» ved behov. Det er nettopp slike karakterer vi følger i første del av boka, de får alle jobber ombord på samme romskip og reagerer fort på de høye dødstallene, at de andre ansatte gjemmer seg når kapteinen og andre overordnede kommer, for å slippe å dra på oppdrag utenfor skipet. Scalzi leker med sjangeren, perspektiver og narrativer i denne boka, og det funker stort sett veldig bra. Den er lettlest, tidvis ganske morsom, men også kanskje litt kjedelig i blant. Man har hovedfortellingen – og så kommer det tre tillegg med andre perspektiver og ikke alle de er like gode. Men alt i alt anbefales denne om du har sett my sci-fi serier som handler om en gjeng med folk på et romskip med hierarki.

I forrige innlegg skrev jeg at jeg hadde lest Hulder av Tonje Tornes, og nå har jeg lest oppfølgeren og står ved det jeg sa om at det ikke var så farlig med den tredjeboka som ikke finnes. Sett under ett er disse to bøkene artige i den forstand at de tar for seg huldrer, nøkker, marer og mere til. De hører hjemme i et magisk system som vi aldri får fullt innblikk i, men som karakterene vi følger må leve med konsekvensense av. Hvem er gode? Hvem er onde? Er noen det? Det er mange gråsoner! Og så må man spørre seg hva er de?

Ungdommene i boka har vært overlatt til seg selv og sine tilknytninger til det overnaturlige, det magiske, uten veiledning og omsorg. De har blitt, og blir, manipulerte av magiske skapninger de ved inngangen til boka ikke tror på (noe vi, i en setning, lærer mer om mot slutten av andreboka).

Jeg synes bøkene var artige å lese, selv om språket lugget litt for meg og jeg synes kanskje begge bøkene tok litt for lang tid å bli spennende og interessante? Og jeg skulle jo gjerne visst hva som skjedde med Erik (både den unge og den gamle), Lena og T&T videre, samtidig så er det ikke så farlig?

Jeg likte at karakterene fikk være irriterende, dumme, smarte, distraherte, stressa og utålmodige. Jeg likte ideen om et Skogsting. Jeg er også langt utenfor aldersgruppen for disse og det merket jeg godt, men det er veldig gøy med folketro i fabelprosa for store barn og ungdommer!

Jeg liker lister. Det har dere sikkert fått med dere nå, jeg har et usunt forhold til gjøremålslister. Jeg har en gående nå som strekker seg over hele måneden, for å få gjort sånne ting jeg utsetter hele tiden. Da jeg kom over en bok av en fyr som hadde laget seg en lang liste over ting han måtte få gjort tenkte jeg at det måtte jo være noe for meg. 1277 ting er jo langt mer enn mine 20. Han hadde et år, så da kan jo jeg klare 20 på en måned. Dette tenkte jeg da jeg kjøpte e-boka, og jeg hadde delvis rett.

Dette er en relativt kort bok, som lurer deg til å tro at den er tjukkere ved å legge inn hele listen til slutt. Glad for det, selv om selve narrativet var kortere enn jeg først fikk inntrykk av var det mer enn langt nok. Gayle bruker de første kapitlene på å starte listen, gi opp listen, starte listen igjen. Så skriver han litt utdypende om noen av punktene (og gir oss et generelt inntrykk av hvordan han angriper den). Jeg tror det er meningen at denne boken skal være en slags inspirasjonskilde for leseren, ikke en slik-gjør-du-det bok. Jeg tror det er mer meningen at den skal være morsom enn at det er selvhjelp, selv om den er litt begge deler.

Når det er sagt så synes ikke jeg den var så morsom, innimellom fniste jeg litt, men stort sett var jeg bare oppgitt over Gayle. På et tidspunkt kontakter han en annen forfatter som har skrevet en selvhjelpsbok om å få ting gjort, som Gayle har eid i mange år, men aldri hatt tid til å lese ferdig (det er på listen), han møter mannen og får noen råd. Det er jo litt morsomt, men også veldig ikke. Han gjør mye rart for å oppfylle målene sine, som er alt fra å se bestemte filmer og tv-serier og å lese visse bøker til å tilbringe tid med folk han er glad i (eller ta kontakt med folk han har mista kontakten med). Han virker jo som en ålreit fyr, stort sett.

Dette er egentlig en bok om tilfeldigheter, og morsomme øyeblikk strukturert rundt en liste. Den handler bare litt om listen og ganske mye om forfatteren og familien hans (og vennene). Noen ganger følte jeg at jeg bedrev hatlesning, andre ganger likte jeg den virkelig godt. Jeg likte anekdotene, selv om humoren ikke alltid traff meg. Motivasjonen til Gayle er at han, som 36 åring, bør bli litt mer “voksen”, ha ting på stell. Som naboene ser ut til å ha det. Dette er grunnen til at han starter, og moralen til slutt er ikke overraskende at naboene ikke har alt på stell de heller for det er det ingen som har, men at han anser seg som en litt bedre organisert person. Eller noe. Han synes at både han og kona Claire er litt flinkere til å være voksne, men kona hadde jo ikke så mye med dette å gjøre? Dessuten tipper jeg at hun allerede oppfylte den flyktige ideen hans om voksenhet ganske bra, sånn bortsett fra at hun ikke var så ryddig og hadde barnslige tøfler. Denne teorien bekrefter forøvrig Gayle selv når han nevner at han skulle ønske det fantes en maskin som gjorde tingene for deg uten at du må involvere deg og Claire svarer at det allerede finnes, og at hun er den: “It’s called a wife and it’s how ninety per cent of the things that need in our house actually get done.”

Kort oppsumert: Meh.

Men jeg fikk lyst til å samle alle mine lister til et sånt monster, jeg har jo lange lister over bøker jeg vil lese, tv-serier jeg aldri er blitt ferdig med og filmer jeg vil se, i tillegg til en hel del vanlige gjøremål som ikke fikk plass på småtinglisten min for mars (enten fordi de er større eller fordi jeg ikke gadd). Den hadde nok fort blitt over 1000 punkter lang den også, men jeg eier jo ikke selvkontroll så jeg hadde neppe blitt ferdig med listen en gang.