Jeg liker lister. Det har dere sikkert fått med dere nå, jeg har et usunt forhold til gjøremålslister. Jeg har en gående nå som strekker seg over hele måneden, for å få gjort sånne ting jeg utsetter hele tiden. Da jeg kom over en bok av en fyr som hadde laget seg en lang liste over ting han måtte få gjort tenkte jeg at det måtte jo være noe for meg. 1277 ting er jo langt mer enn mine 20. Han hadde et år, så da kan jo jeg klare 20 på en måned. Dette tenkte jeg da jeg kjøpte e-boka, og jeg hadde delvis rett.

Dette er en relativt kort bok, som lurer deg til å tro at den er tjukkere ved å legge inn hele listen til slutt. Glad for det, selv om selve narrativet var kortere enn jeg først fikk inntrykk av var det mer enn langt nok. Gayle bruker de første kapitlene på å starte listen, gi opp listen, starte listen igjen. Så skriver han litt utdypende om noen av punktene (og gir oss et generelt inntrykk av hvordan han angriper den). Jeg tror det er meningen at denne boken skal være en slags inspirasjonskilde for leseren, ikke en slik-gjør-du-det bok. Jeg tror det er mer meningen at den skal være morsom enn at det er selvhjelp, selv om den er litt begge deler.

Når det er sagt så synes ikke jeg den var så morsom, innimellom fniste jeg litt, men stort sett var jeg bare oppgitt over Gayle. På et tidspunkt kontakter han en annen forfatter som har skrevet en selvhjelpsbok om å få ting gjort, som Gayle har eid i mange år, men aldri hatt tid til å lese ferdig (det er på listen), han møter mannen og får noen råd. Det er jo litt morsomt, men også veldig ikke. Han gjør mye rart for å oppfylle målene sine, som er alt fra å se bestemte filmer og tv-serier og å lese visse bøker til å tilbringe tid med folk han er glad i (eller ta kontakt med folk han har mista kontakten med). Han virker jo som en ålreit fyr, stort sett.

Dette er egentlig en bok om tilfeldigheter, og morsomme øyeblikk strukturert rundt en liste. Den handler bare litt om listen og ganske mye om forfatteren og familien hans (og vennene). Noen ganger følte jeg at jeg bedrev hatlesning, andre ganger likte jeg den virkelig godt. Jeg likte anekdotene, selv om humoren ikke alltid traff meg. Motivasjonen til Gayle er at han, som 36 åring, bør bli litt mer “voksen”, ha ting på stell. Som naboene ser ut til å ha det. Dette er grunnen til at han starter, og moralen til slutt er ikke overraskende at naboene ikke har alt på stell de heller for det er det ingen som har, men at han anser seg som en litt bedre organisert person. Eller noe. Han synes at både han og kona Claire er litt flinkere til å være voksne, men kona hadde jo ikke så mye med dette å gjøre? Dessuten tipper jeg at hun allerede oppfylte den flyktige ideen hans om voksenhet ganske bra, sånn bortsett fra at hun ikke var så ryddig og hadde barnslige tøfler. Denne teorien bekrefter forøvrig Gayle selv når han nevner at han skulle ønske det fantes en maskin som gjorde tingene for deg uten at du må involvere deg og Claire svarer at det allerede finnes, og at hun er den: “It’s called a wife and it’s how ninety per cent of the things that need in our house actually get done.”

Kort oppsumert: Meh.

Men jeg fikk lyst til å samle alle mine lister til et sånt monster, jeg har jo lange lister over bøker jeg vil lese, tv-serier jeg aldri er blitt ferdig med og filmer jeg vil se, i tillegg til en hel del vanlige gjøremål som ikke fikk plass på småtinglisten min for mars (enten fordi de er større eller fordi jeg ikke gadd). Den hadde nok fort blitt over 1000 punkter lang den også, men jeg eier jo ikke selvkontroll så jeg hadde neppe blitt ferdig med listen en gang.

Jeg har lest ganske mye denne måneden, så jeg tenkte jeg skulle oppsummere litt. Bildene er lenker til bøkenes Goodreads sider. Alle bøkene leste jeg også på engelsk.

Braving the Wilderness – Brené Brown

Må innrømme at jeg har glemt alt om denne veldig korte boken allerede. Jeg vet at mange er begeistra for Brown, men dette var nok ikke stedet å starte. Joda, det er noen gode poenger, men det er lite kjøtt på disse beina. Den handler om å tilhøre og å ikke gjøre det. Helt ærlig husker jeg ikke så mye av den, bare uker senere. Det var ikke det at jeg ikke likte den, for da hadde jeg husket bedre. Jeg har i ettertid sett TEDtalksen hennes (The Power of Vulnerability og Listening to Shame) og de var bra. Denne var veldig kort og føltes for lang, kanskje var ikke dette nok til en bok? Jeg vet ikke. Mitt inntrykk var i alle fall: Meh.

Where am I Now? True stories of Girlhood and Accidental Fame – Mara Wilson

Dette er en samling essay fra Mara Wilson, om moren, om å være barneskuespiller, om å være tenåring, om å være en “performer” og forteller. Samlingen blir tidvis litt usammenhengende og rotete, men det gjør i grunn veldig lite. Den er velskrevet, morsom og sår. Den handler i bunn og grunn mye om identitet, om å å gå fra å være en ting til en annen. Jeg både smilte og gråt da jeg hørte denne (jeg stod på kjøkkenet og kuttet løk når jeg grein altså, lover). Jeg hørte hele på to dager og anbefaler kanskje å spre den ut litt mer. Lese/høre ett essay om ganger for det kan bli litt repetitivt om ikke, men det plaget ikke meg nevneverdig.

Binti – Nnedi Okorafor

Dette er vel for en kortroman å regne, og den første i en trilogi.  Binti er den første fra sitt folk som får plass på Oomza Univeristy, som er det beste universitetet i galaksen. Folket hennes drar ikke, de holder seg på jorda, og hun sniker seg bort om natten for å komme seg ombord på skipet som skal frakte henne, og de andre nye studentene fra jorda, til Oomza. Jeg likte boka godt, Binti er en kul karakter, som må ta valget om å reise fra familien sin, for å møte en verden av folk som ikke forstår seg på henne, i troen om at kunnskapen hun kan tilegne seg er verd det, og at akademikere er bra folk som tenker gjennom ting og tar gode valg (hun om det). Dette med å bryte med egen kultur og så søke innpass i en annen gjør starten på boka god. Desverre holder det ikke hele veien for meg. Den handler om kommunikasjon, om annerledeshet og forståelse, men måten ting eskalerer og senere løses (i den grad man kan kalle det en løsning) var veldig utilfredsstillende. Jeg kommer til å lese videre, selv om jeg synes denne ble litt enkel i konfliktløsingen for min del.

Death by Coffee (Bookstore Cafe Mystery #1) – Alex Ericsson

Jeg liker “cozy crime” når jeg trenger noe lett og lystig å høre på og kjøpte denne på ebok i et eller annet salg, og ante dermed ikke hva jeg gikk til. Jeg hadde selvsagt visse forventinger i tråd med sjangerkonvensjonene, og de ble forsåvidt oppfylt, men boka var rett og slett ganske dårlig. Krissy Hancock og bestevenninen Vicky har flyttet til en liten by/bygd og åpnet bokhandel og kafé. Bøker oppe, kaffe nede. Med på flyttelasset har de også to katter, hvor den ene får være i bokhandelen om dagen (men uten dør mellom de to…). Allerede første dagen dør naboen, rett etter å ha drukket deres kaffe! Mysteriet er dårlig, hovedpersonen er irriterende og repeterer seg selv til det kjedelige. Hvor mange ganger må jeg høre om rampekatten? Kjeksen i bunnen av kaffekoppen? At hele lokalbefolkningen er irriterende bygdetroll? Det blir for forutsigbart. Krissy løper rundt og spør bortimot fremmede folk veldig direkte spørsmål, og når hun ikke vil spre et rykte videre går hun hen og spør folk om de har hørt noe om det. DET ER RYKTESPREDNING! Dette får ingen konsekvens, men jeg ble irritert. Jeg hadde ikke giddet å lese denne ferdig om det ikke var for at jeg hadde den på telefonen og plutselig måtte vente en stund et sted med dårlig dekning.

Murder in an Irish Village (Irish Village Mystery #1)

Enda en cozy crime, men denne var hakket bedre en den over. De kommer fra samme forlag, og også denne ble kjøpt på et eller annet salg uten noe forhåndskunnskap, men jeg var heldigere her. Vi følger Siobhán O’Sullivan, som er verge for sine småsøsken etter at foreldrene døde i en bilulykke, driver videre bistroen deres og bekymrer seg over penger og sin alkoholiserte bror. Så blir broen til han som sitter i fengsel for dødsulykken drept, og funnet sittende i deres bistro! Denne er satt til en liten irsk landsby og, vel, jeg har bare besøkt landet noen ganger, og følte at stereotypene ble litt for stereotypete her også, både de som gjelder landet og de som gjelder bygdefolk. Det er noe med å ikke tøye strikken for langt også, det er hyggelig dersom bi-karakterer får ha personlighet i tillegg til typisk oppførsel. Måten teknologi be ble behandlet på gjorde at jeg måtte sjekke at denne ikke var femten år gammel (kom ut i 2016). Når det er sagt er hovedpersonen grei å følge, med en del fram og tilbake i løsningen av mysteriet som funka sånn passe. Grei tidtrøyte var det, selv om den på mange måter fulgte akkurat samme formel som Death by Coffee (hovedperson med økonomiske bekymringer for egen bedrift, dødsfall som kan knyttes til denne og dermed må løses i håp om at busnissen ikke skal dø, potensiell romantisk partner i lokal politibetjent samt nysgjerrig, og nærgående, lokalbefolkning), men denne var bedre.

Jeg tror jeg kommer til å sjekke nøyere neste gang jeg vurderer å kjøpe en cozy crime fra dette forlaget (Kensington), salg eller ei.

Til slutt kan jeg nevne at jeg også leste White Trash Zombie Gone Wild, som er den femte boka i White Trash Zombie-serien, som er urban fantasy/paranormal mystery, den andre typen bok jeg liker å lese når jeg trenger noe lett og lystig, men med mørkere innslag. Var litt lei serien etter fjerde bok, og stoppa ganske tidlig i denne før jeg starta den igjen nå på nyåret og den tok seg veldig opp mot slutten.

Desperat forsøk på å virke relevant? Eller prokrastinering av arbeidskrav og NaNoWriMo? You decide! Har henta inspirasjon til denne fra YouTube (og dets mange “I let X decide Y” videoer, særlig Safiya Nygaard sine), ment tenkte ikke på å overføre det til bloggformat før jeg leste denne fra Book Riot. Rett skal være rett. Når det nå er overstått er altså greia at jeg velger meg ut noen quizzer og later som om jeg har tenkt å lese resultatet før nyttår en gang (med tanke på hvor lite jeg leser for tiden gidder jeg ikke lyve på meg at jeg kommer til å gjøre det en gang).

Buzzfeed: This Cosy Quiz Will Reveal Which Book You Should Read Next

I følge Buzzfeed er Little Fires Everyhwere boka for meg akkurat nå. En bok hvor det rolige forstadslivet blir forstyrret familien Richardsson når de leier ut et hus til en kunsterisk alenemor og hennes datter, de har en eller annen mystisk fortid og ugler i mosen. Eller noe sånt. Må si at jeg liker tittelen og det kan faktisk være at jeg leser den, liker litt forstyrrelser i det normale også. Greit det Buzzfeed, selv om jeg strengt tatt ikke synes noen av peisene dere presenterte i det første spørsmålet var like innbydende som noen av peisene jeg har kjent, og jeg har eid sånn circa to duftlys i mitt liv.

BookOutlet: What book should you read this fall?

Denne er fra en nettbutikk, aner ikke hva det betyr for resultatet, nye bøker kanskje? Ingen bilder å velge etter her, bare tekst. Jeg får Caraval av Stephanie Garber. Den har jeg faktisk aldri hørt om, og mitt første instinkt er fantasy, og kanskje ungdomsbok? Det ser ut til å være riktig. Caraval er en forestilling/spill som går for seg en gang i året, hvor publikum deltar. Denne gangen er målet å finne en mystisk seiler ved navn Tella (som hovedpersonen har møtt like før dersom jeg leser goodreads rett). Hovedpersonen, Scarlett, vikler seg inn i dette og ting er ikke så lystige som hun trodde de skulle være. Eller noe. Må innrømme at denne ikke frista så veldig altså.

Fant ellers bare gamle/dårlige quizzer, det gidder vi jo ikke svare på, hadde tenkt å ha i alle fall tre, men sånn ble det ikke. Dessuten er jeg nesten nødt til å returnere til skolearbeidet nå.

Dust Bath Revival

Marianne Kirby, 2016, Curiosity Quills Press, ebok, engelsk.

Henrietta Goodness, eller Hank som hun kalles, bor i et slags post-apokalyptisk Florida. Dagene er fylt med gårdsdrift, matauk og støvstormer som bringer mer en naturlig ødeleggelse. Helt til noe endrer seg. Jeg likte ikke denne da jeg begynte på den, forfatteren gjorde flere grep i starten som jeg misliker (særlig øyeblikket der karakteren beskriver seg selv *gurglelyder*), men så var jeg plutselig ferdig med den. Jeg leste den i to omganger og alt i alt likte jeg den ganske godt, et par store irritasjonsmomenter var der likevel. Hank var en ekstremt passiv karakter (og selv om det delvis forklares) skulle jeg ønske hun var litt mer selvgående. Når alt det er sagt håper jeg at jeg får lese neste installasjon i serien om ikke så alt for lenge for jeg likte å være i denne verden og det er så mye jeg må få vite!

Kjære Ijeawele, eller et feministisk manifest på femten forslag

Chimamanda Ngozi Adichie (oversatt til norsk av Hilde Rød-Larsen), 2017, Gyldendal, ebok.

Dette essayet er skrevet som et brev til ei som skal oppdra en datter og ønsker å oppdra henne feministisk. Jeg likte veldig godt Vi burde alle være feminister av samme forfatter, og dette er i samme gate. Mye som sies er veldig grunnleggende om du har tenkt over dette før, men det var interessant med en litt annen kultur som bakgrunn gir et litt annet perspektiv enn det jeg ofte møter når jeg leser feministisk litteratur. Sikkert en fin påminnelse for de som har barn å oppdra.

Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg

Fredrik Hagen, 2017, Flamme forlag

Jeg lånte denne litt tilfeldig i ebokbib fordi den hadde fin tittel, så enkel er jeg. Det er en diktsamling om å tenke på døden (og i forlengelsen livet), et samlivsbrudd og ingenting, tror jeg. Den er ganske direkte og beskrivende, noe som fungerer bra for meg, stort sett. Noen ganger var det litt lite motstand, og andre ganger bare fungerte det ikke for meg (*sett inn lang tale om ting som har med meg å gjøre, og ikke teksten jeg har lest*). Alt i alt så likte jeg den, tror ikke jeg er rett person til å si noe mer.

Da jeg var innlagt hadde jeg bare lyst til å høre på såkalt “cozy mysteries.” Jeg leser ikke “vanlig” krim i noen særlig grad, men av og til får jeg behov for å maule litt kosekrim! En sjanger jeg liker godt å slappe av med, men ofte irriterer meg grenseløst over også. Hvorfor er det så mange single damer som på død og liv må finne seg en mann som er hovedpersonen? For at jeg skal like en sånn bok/serie (for de er ofte serier, og ofte har de et tjuetalls bøker) må jeg like hovedpersonen, som ikke må være for dum eller irriterende, og den uunngåelige kjærlighetshistorien må ikke være en sånn som får meg til å gjemme meg bak en pute eller rulle med øynene. Kravene mine er ikke så høye altså, og nøyaktig hva som gjør en hovedperson irriterende? Det tror jeg varierer med humøret.

Daisy Dalrymple (serie)

Engelskspråklig. Cozy Crime. Lettlest. Utgitt fra 1994 og oppover

Jeg leste bok en til fire, og halve fem før jeg måtte ta pause (et blikk på goodreads sier også at den er dårligere enn de foregående, så kanskje var det defor det stoppet opp), men dersom jeg starter opp igjen er det 22 bøker å kose seg med totalt, så ingen fare for å gå tom med det første. Serien følger Daisy Dalrymple, ung skribent i London på 1920-tallet som er litt opprørsk mot sin mor (som synes det er skammelig at hun skal arbeide), men utnytter til fulle sine kontakter for å reise på herregårdsbesøk for å skrive artikler om husene (og i forlengelsen av det, folkene), men så skjer det jo et mord da, og hun etteforsker. Dette på tross av en kompetent Scotland Yard etterforsker Alec Fletcher som prøver å holde henne litt på avstand. Han er ikke bare smart, men også veldig kjekk, dere kan vel tenke dere hvordan det går (det er heldigvis ikke enormt fortyrrende, men litt irriterende blir av og til). Helt akseptabel lett undreholdning dette. Bøkene er akkurat passe til å lese it et par jafs.

Dead and Breakfast (A Merry Ghost Inn Mystery)

Engelskspråklig. Cozy-crime. Lettlest. 2017

Melanie og bestemoren (Liza) har kjøpt et gammelt hus (langs kysten av Oregon, tror jeg) og skal gjøre det om til et vertshus. Melanie er nyskilt og prøver å starte livet på nytt. Huset er i følge ryktene hjemsøkt, og underveis i oppussingen finner de et skjelett bak en vegg. Denne var veldig lettlest, og delvis underholdende. Jeg likte ikke det personlige dramaet mellom Melani og eks-mannen, mest fordi det ble presentert på en måte som gjorde at jeg trodde traumet var noe annet enn det var, og kanskje det er det? Det var definitivt ikke ferdig fortalt. Jeg likte heller ikke hvordan Liza prøvde å pushe Melanie ut i “datingverdnen” igjen, men dette blir jo litt sånn personlig pet peeve, sammen med at to potensielle kjæresteemner (en til hver av karakterene) ble linet opp.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker så mye av boka to måneder etter at jeg leste den, jeg husker at jeg likte både Melanie og Liza (for det meste), og syntes det var en underholdende bok, men når jeg leser krim (koselig eller ei) så prøver jeg naturlig nok å være smartere enn karakterene, og synes det er morsommere når jeg ikke er det, det er ikke tilfellet her, men det gjorde jo ikke så veldig mye. Jeg kommer kanskje til å leste oppfølgeren om den dukker opp en gang, kanskje.

Assault & Pepper (A Spice Shop Mystery)

Engelskspråklig. Cozy-crime. Lettlest. 2015

Her er det krydder (og drap) som står i sentrum. Vi følger Pepper som driver en kydderbutikk i Seattle, og finner en død mann på trappen utenfor. Jeg likte ikke denne noe særlig og har ikke så mye å si om den annet enn at den rett og slett var litt kjedelig. Jeg følte ikke noen tilknytning til karakterene/likte dem ikke, og da faller en sånn bok som dette fra hverandre. Man må nesten like protagonisten litt. Kjøpte den fordi tittelen var søt og jeg, eh, liker krydder? Denne hadde kanskje vært bedre å lese i stedet for å høre.

The Hunt – Chuck Wendig
Dette er bok 2 i serien om Atlanta Burns, og som den forrige er det en kjapp bok med mye action, banneord og hovedpersonens helt egne rettferdighetssans. Da vi møter Atlana i starten av denne boka selger hun hevn. Om du blir mobbet, mishandlet eller på en annen måte er urettfedig behandlet kan hun ordne opp. I teorien. Så havner hun i trøbbel, igjen, og denne gangen er det ikke nynazister, men miljøene glir ikke overraskende noe over i hverandre. Denne hadde dratt fordel av litt mer omskriving og redigering tror jeg. For meg ble den litt for kjapp i de skrivetekniske svingene i blandt.

Claire DeWitt & the Bohemian Highway – Sara Gran
Også en bok nr. 2. Denne brukte jeg nesten et år på, rett og slett fordi den var fryktelig treg i starten. Dette er krim, men mysteriet er i grunn irrelevant. Claire DeWitt må etteforske mordet på sin eks, og går gjennom en sorgprosess som involverer store menger narkotka (slipp ikke denne damen nær ditt medisinskap). Ikke like god som førsteboken, men om du likte den er ikke denne mange hakk under. Ville ikke startet rett på denne.

What I Talk About When I Talk About Running – Haruki Murakami
Denne prøvde jeg å finne på norsk, men fant ikke som ebok, finnes som papirbok.  Jeg plukket denne opp fordi jeg liker å lese memoarer som også handler som løping eller vandring. Jeg leste en god del Murakami da jeg var yngre, men tror ikke jeg har rørt bøkene hans siden jeg runda 20, det er blitt noen år etterhvert. Boken handler om å løpe, men også om å bli eldre og om å skrive. Murakami forteller om livet sitt gjennom løpingen, den blir den narrative rammen. Jeg kom ikke alltid helt overens med måte denne boken var skrevet på, men i det store og det hele var det en fin leseopplevlse, selv om jeg ikke løper.

The Wander Society – Keri Smith
Denne boken er konstruert rundt et narrativ hvor forfatteren oppdager hemmelig gruppe som kaller seg “The Wander Society” og mens man leser om gruppen leser man også om Smith’s dektetivarbeid og hennes opplevelse av å bli en av dem. Dette er selvsagt oppspinn fra Smith sin side (dama bak Wreck This Journal forøvrig). Boken er full av ideer til ting man kan gjøre mens man er ute og vandrer, lister over kjente litterære vandrere og en og annen “gjør-det-selv” oppskrift. Jeg hadde det ganske gøy med denne, og søkte om medlemsskap i facebook gruppen. Kjernen i boken appelerer til meg, men en del av innpakningen var irriterende, da den tidvis framstår som pretensiøs og nedlatene (følte ofte at litteraturen ble holdt opp som den ultimate fortellerformen, og det er jeg dønn uenig i), og veldig veldig full av referanser til døde litterære vandrere. Jeg både liker og ikke liker. Liker ideene og oppgavene, men kanskje ikke tonen? Jeg har i alle fall gått på tur og utført noen av oppgavene og det var artig. Gruppen på facebook er også ganske ålreit.  Jeg liker potensialet her, men usikker på gjennomføringen.

Wicked as They Come – Delilah S. Dawson
Dette er actionfylt romantikk. Jeg kjøpte eboken i et svakt øyeblikk, og jeg angrer ikke. Boka er ikke veldig lang, ikke spesielt tunglest, og proppfull av action. Noen deler av plottet fikk meg til å rulle med øynene (heltinnen har selvsagt to menn å velge mellom, selv om en av dem ikke framstod som et reelt valg sånn jeg leste boken). Boken er satt i vårt univers og et alternativt univers, hvor vampyrer og mennesker bor side om side i en slags forvrengt viktoriansk verden, med en dæsj steampunk. Jeg er ikke så veldig glad romantikk, men leste denne fordi jeg var interessert i verdnen den var satt i, og leste at det var like mye action som klining, og det stemte godt.

Out – Natsuo Kirino
En thriller som fokuserer på fire kvinner som ender opp med å kvitte seg med liket til en av dem sin ektemann (skjer helt i starten dette), og da en som ikke er morderen blir anklaget og mister sin (ikke helt lovlige) business er han ute etter hevn, og det blir en kamp for overlevelse for kvinnene. Jeg kunne skrevet en mil om denne boken, på den ene siden er den god, det er Japansk urban depresjon, det er nattvakter på lunsjfabrikken og kvinner som rett og slett har mistet seg selv av ulike grunner (som stort sett handler om penger), for dette er en bok om grådighet og makt. Ingen av karakterene er sympatiske, og skrivestilen er kald og likegyldig. Dette er også en veldig fysisk bok, kropper, både døde og levende beskrives i detalj, og i noen tilfeller sidestilles med personlighet (Kuniko som er tjukk er selvsagt også grådig, ute etter øyeblikkelig tilfredsstillelse og lite annet). For en bok på 500 sider og som dekker mange temaer er den egentlig ikke veldig grundig, og der er løse tråder som irriterer meg. Mens jeg leste følte jeg at forfatteren fant på historie underveis (som man jo gjør), men at man ikke fikk gått tilbake og ryddet skikkelig opp. Jeg følte jeg kunne ane konturene av et tidliger utkast som fulgte en annen linje og det irriterte meg. Slenger til slut på en advarsel om at det essensielt ender opp med torturporno på slutten der.

I følge goodreads leser jeg disse bøkene akkurat nå
Brave New World by Aldous Huxley
What I Talk About When I Talk About Running by Haruki Murakami
started on May 7, 2016
Going Bovine by Libba Bray
started on April 5, 2016
Max, Mischa & Tetoffensiven by Johan Harstad
started on March 20, 2016
The Good, the Bad, and the Undead by Kim Harrison
started on December 9, 2015
Claire DeWitt and the Bohemian Highway by Sara Gran
started on July 15, 2015

Det er bare 5 bøker (egentlig holder jeg på med en til), og det kan jeg si da andre leser langt flere bøker om gangen enn jeg. Det pleide å være to bøker om gangen, en tung og en lett, så ble det tre, for jeg måtte jo lese for skolen eller så ville jeg høre lydbok også, så ble det fire, fem, seks. Tror det meste jeg har vært oppe i er å veksle mellom ti bøker. Problemet med denne metoden er at noen bøker blir startet på, satt på pause til fordel for en annen bok, og så enda en og enda en. Jeg leser det jeg er i humør til (og om sant skal sies har jeg ikke vært i lesehumør på en stund), og tror ikke på å  tvinge meg til å lese noe jeg ikke vil. Problemet oppstår når jeg vil, men ikke akkuat nå i over et år, for da husker jeg jo ikke hva som har skjedd, man kan ikke bare plukke opp en bok et år etter og fortsette på side 257 og tro at man forstår hva som skjer. Jeg kan i alle fall ikke det, noen ganger kan man hente seg, men ikke alltid. I mai i fjor tok jeg et oppgjør med alle bøkene jeg hadde starta på og aldri lest ferdig, og leste dem ut eller droppa dem. Det tenkte jeg å bruke juni til i år, lese ut i alle fall tre av bøkene eller besteme meg for å ikke lese dem ferdig. Litt skjerpings.

Jeg har lest veldig lite dette halvåret (14 bøker så langt år, det er under normalen for meg) og jeg har unngått å skrive om dem, selv om jeg vet at jeg liker å ha notater liggende (husker så mye mer av opplevelsen om jeg skriver det ned). Jeg har lest for få bøker til å kunne si at jeg har lest variet, men jeg har lest mer variert enn jeg gjorde i perioder i fjor (men urban fantasty/samtids fabelprosa er fortsatt greien min). Siden jeg sitter hjemme og er syk på selveste 16 mai tenkte jeg at jeg kunne presse ut noen ord, for egen framtidige referanse om ikke annet.

Jeg har lest tre bøker som faller utenfor fiksjonen og innenfor essay og selvhjepskategorien. Først ut var Chimamanda Ngozi Adichie sin Vi burde alle være feminister. Som er et essay om nettopp hvorfor alle burde være feminister, det var ganske rett fram og grunnleggende (om du har vært på jorda en stund har du hørt det før), men bra. A Room of One’s Own er enda mer feminisme, men denne gangen fra gamle dager, og skrevet av mitt girlcrush #1 Virgina Woolf. Det er faktisk ganske kjedelig at denne ikke er helt utdatert ennå (selv om verden, heldigvis, har beveget seg framover). Nå kan jeg endelig si at jeg har lest den også, noe jeg strengt tatt burde gjort for lenge siden (men jeg har lest Three Guineas). Jeg leste nylig ut Jes Baker’s Thigs No One Will Tell Fat Girls og likte den veldig godt, den er grunnleggende kroppspositivisme, og jeg har lest flere bøker i samme gate før, og vil påstå at dette er den beste jeg har vært borti (så langt) om temaet. Hørte på lydboken og synes det var fint, men enkelte ting funker nok bedre på papier, som de ispedde “feite jenter gjør alle tingene” utfordringene (som ikke alltid er så gode heller) som tar deg ut av resten av narrativet,

Jeg leste den lite minneverdige Sweet Unrest og oppfølgeren Gathering Deep av Lisa Maxwell, dette er ungdomsromaner av det overnaturlige og romantiske slaget, noe som ikke helt er min greie, men jeg ble tiltrukket av at disse er satt til en gammel plantasje i Louisiana. Første boken var romantikk og sjelevenner, andre boken var mindre romantik og mer spenning, men med kjærighet i kjernen. Jeg husker dem knapt. De var ikke direkte dårlige, men ikke spesielt interessane heller. Veldig lettleste. Hounded av Kevin Hearne derimot, var mer min type underholdning, om den druide som er eldre enn Jesus (men ser ut som om han er 21, såklart) og er i besittelse av et ettertraket sverd. Irsk mytologi i USA dette, morsom og lettbeint historie, som får et par minus for å bruke et par klisjeer jeg ikke er fan av, men som ellers var en fornøyelig leseopplevelse, første bok ut i en serie jeg kommer til å fortsette med. I Gail Carriger’s Prudence returnerer vi til et kjent univers, med ny hovedperson. Jeg liker humoren og stilen til Carriger, men dette er den boken jeg liker minst av de jeg har lest fra henne (har ennå ikke lest Manners & Mutiny, den siste i Custard Protocol serien hennes, så det kan jo ennå endre seg). Prudence & co drar til India med luftskip og havner i trøbbel. Karakterene var rett og slett litt kjedelige i denne (og hadde veldig få sympatiske trekk, men akkuat det plager ikke meg).

Jeg har også lest barnebok, i form av Magnus Chase and the Sword of Summer som er bok én i en ny serie fra Rick Riordan. Det var en artig leseopplevelse, klassisk fabelprosa hvor helte er ute på oppdrag og må gjennom visse utfordinger for å komme til slutten. Helt OK leseopplevlse, gøy med norrøn mytologi (men også veldig forvirrende siden jeg kjenner de norske navnene best, som om norrøn mytologi ikke var forvirrene nok fra før av). Jeg leste også tegneserie, nemlig Body Work som er en historie om Peter Grant og hans univers, jeg har lest og likt bøkene til Ben Aaronovitch så jeg måtte selvsagt lese tegneserien også. De er artig, og det er morsomt å se hvilke karakterer som ligner på de jeg har sett for meg i hodet og hvem som ikke gjør det. Bonus for at dette er en tegneserie som ikke er basert på en av bøkene som allerede er utgitt, men en novelle (om jeg har forstått det riktig).

Den siste boka jeg vil snake om er Tomas Espedal sin gå. eller kunste å leve et vilt og poetisk liv som jeg har veldig blandede føleser for. På den ene siden liker jeg det veldig godt, på den andre siden ruller jeg med øynene litt oftere enn ønskelig i løpet av den relativt korte boka. Jeg liker å kjenne meg igjen på stedene som beskrives, jeg liker beskrivelsene av å forflytte seg, jeg liker refleksjonene. Jeg både liker og misliker alle referansene, til syvende og sist tror jeg problemet er at Espedal og jeg ikke ville gått overens i virkeligheten og det er så veldig, veldig tydelig mellom permene på denne boka.

PS. jeg gjorde ferdig aprilprosjektet, men det ble litt drøyt kjedelig å liste opp at jeg har vekselvis gått tur og gjort styrkeøvelser så jeg har ikke laget flere oppdateringer.