Fanget opp av
Forfatter: Kristine

The Eye of the World (Wheel of time #1)

The Eye of the World (Wheel of time #1)

Gjenlesning! Det er sjeldent jeg leser ting på nytt, det er jo så mye jeg aldri har lest der ute, men de siste månedene har jeg jobbet meg gjennom den første boka i tidshjulet serien av Robert Jordan, har sett flere lese den og jeg vet det er en tv-serie i produksjon. Jeg leste serien på ungdomsskolen og videregående, men da Jordan døde i 2007 la jeg den fra meg og plukka den ikke opp igjen. Jeg leste de også på norsk fordi det var det de hadde på biblioteket. Det jeg husker best er de kleine navnene på sverdmanøvrene (Svane svaier i vinden!) og en del av karakterene (Mørkets Herre spesielt) og hvor enormt teite gjengen vi følger ofte kan være, men at jeg likevel likte serien godt. Fem tenåringer fra en eller annen bakevje må ut i verden fordi de er ta’veren, personer som er viktige i dette universet, og havner på dypt vann med en eneste gang.

Boka er full av klisjeer, for mye er kleint både på norsk og engelsk, the Dark One kalles også Shai’tan (og Ba’lzamon) for eksempel, men hvorfor ikke? Om man skal ha god mot ond på den måten så er det grenser for hva man kan gjøre med konseptet. Her er mye velkjent farvann for alle som har lest litt fantasy, den utvalgte, spesielle evner som bare noen har, eller er sterkere hos akkurat disse, god mot ond osv. Mye Tolkien å spore, de har også sin egen Artur-legende, og som sett med navnene, en del bibelske myter er vevet inn her og der, samt andre ting man kan kjenne igjen fra andre religioner eller myter. Jeg husker bare brøkdeler av historien (mest fra bok to og tre tror jeg) og kjente at jeg ble glad av å være i denne verden igjen og følge disse ungdommene på veien, selv om det oppleves som litt traust fantasy, så var det akkurat det jeg hadde lyst på.

Karakterene er varierende i kvalitet, hovedpersonen må sies å være Rand al’Thor, selv om vi veksler mellom andre karakterer også, og han blir dermed også den mest komplekse. Mat, Perrin, Nynaeve og Egwene er de andre bygdingene som havner ute i verden sammen med Rand da Moirane og Lan kommer til bygds, jaget av trollocer og myrdraaler, og Darkfriends (tilhenger av den store stygge Shai’tan). Noen av disse karakterene er svært irriterende, og bygdingene er tenåringer eller «akkurat voksne» slik jeg leste boka, de er i utvikling og å lese hvordan de reagerer i møte med verden er noe av det jeg liker best med boka, og selv når jeg synes de er i overkant irriterende eller naive så kan jeg se hvorfor de er sånn (i alle fall de karakterene vi blir litt kjent med). Jeg elsker det når Rand og Perrin tenker at den andre hadde visst hva han skulle gjort X situasjon (ingen av de vet noen ting).

Jeg liker også å lese hvordan gamle vennskap utvikler seg og nye formes. En av mine favorittkarakterer dukker opp godt uti boken (Loial), og vi treffer mange karakterer som vil bli gjengangere selv om det bare er i forbifarten (Rand falt ikke av den muren bare for et par scener i denne boka altså). En av de mer mystiske karakterene er Moirane som er Aes sedai (en type magi-bruker) og det hersker stor uenighet blandt innbyggerene i verdenen om disse er gode, onde, eller midt i mellom – alle er skjønt enige om at de er skumle. Det er bare kvinner som kan bruke magien/kraften i denne verden, menn som kan blir gale fordi Kilden (ja, med stor K) ble forgiftet for dem, men dette gjør jo ting med hvordan kjønn oppleves og magi sees på. Selv om vi får en del verdensbygging, så ble det ikke plagsomt for meg (jeg liker karakterene som driver mye med infodumping også). Det er mye vi ikke får vite (og mye jeg vil vite, nå, med en gang, vær så snill), og mye vi får vite vi antagelig ikke vet at vi vet før det dukker opp i senere bøker.

Denne boka kommer med både kart og ordliste til slutt og det trengs. Om det er en bra eller dårlig ting er opp til deg. Jeg synes det er greit når man leser 800 sider med et stort persongalleri, mange stedsnavn, legender og ord på språk som ikke finnes. Dette er også den første av fjorten bøker. Tempoet i denne er også litt rart, måten den er delt opp på og hvor mye oppmerksomhet vies til enkelte ting (og ikke til andre). Det er mye mer jeg kunne skrevet, 800 sider gir rom for langt mer enn jeg har beskrevet over, og jeg har nok også en viss nostalgi knyttet til historien (og så vet jeg jo noe om hva som skjer sener som gjør påvirker meg), men selv om starten innimellom er til forveksling lik Ringenes brorskap (med vilje) og navnene på ting og folk kan være kleine (også med vilje tror jeg), så er dette en egen historie med karakterer det er spennende å følge, og dreier rundt tid i et langt perspektiv, noe historiefortellingen (og møtet med Loial) understreker, legendene og sangene og hvor like og ulike de er, om hvordan man kan komme fra et sted og ikke ane hva det en gang var, og hva som bor i en. Dette er kanskje bare starten på en slags kamp mellom det gode og onde, men det handler først og fremst om en gjeng ungdommer, fra en bakevje nesten ingen besøker, og hvem de er og skal bli (og profetier og om man skal eller ikke skal gjenta historien). Det liker jeg. Anbefales om du vil flytte inn en annen verden enn vår (og hvem vil ikke det i 2020?) og ikke har noe i mot at den er litt uoriginal i starten. Skal prøve å bli ferdig med serien denne gangen.

5 nye norske bøker

5 nye norske bøker

Jeg har rota rundt på internett og kikket litt bøker som har kommet ut så langt i år, eller som skal komme om ikke så fryktelig lenge. Jeg har nesten ikke lest norske bøker de siste to årene, og jeg vil gjerne lese litt flere så jeg vindsushoppet litt på forlagenes nettsider og har laget meg en liste over bøker jeg ved første blikk er litt interessert i, men som jeg sikkert ikke kommer til å lese. Merka fort at jeg aner ikke hvor jeg skal lete for å finne lesestoff når jeg ikke bare kan gå på biblioteket (ja, jeg har bibliotekenes e-bok apper, tre stykk, men ingen av dem egner seg for browsing av titler).

Du

Av Håvard J. Nilsen.

Fra forlagets nettsider: «Sigurd er førsteårsstudent i Trondheim. Han er vokst opp i ei pinsemenighet, men den kristendommen som før var alt for ham, er blitt klam og kvelende. Han vil bli fri, men hvordan river man seg løs fra noe som er altomsluttende?»

Er litt fascinert av folk som er med i religiøse sekter av ymse slag, og hvorfor de velger å forlate dem, eller bli med, alt etter som.

Kaptein på egen skute

Av Kjetil Nordengen

Fra forlagets nettsider: «Andor Leine jobber ni-til-fire og lever et skjermet A4-liv. Når et bilde av ham fra jobben dukker opp på en kjent moteblogg, og senere i en større VG-reportasje, blir han ufrivillig gjort til posterboy for den nye trenden normcore, «en mote for den som innser at hun eller han er én av sju milliarder».

Hvordan skal Andor forholde seg til at det unike ved ham er evnen til ikke å skille seg ut? Hva skal han gjøre når han plutselig er frarøvet sine individuelle særtrekk, i en riksdekkende avis attpåtil?»

Denne vet jeg ikke om jeg kommer til å like, normcore er ikke greia mi, men jeg liker middelmådighet. Det vanlige og tilsynelatende litt intetsigende. Jeg kan også synes bøker om identitet er interessante, så denne har potensiale.

Skabelon

Av Malin C.M. Rønning. 

Fra forlagets nettside: «Det bor en familie på en øde plass dypt inne i skogen. Der finnes Urd. Hun er den tredje yngste i en søskenflokk på åtte. Urd har et skarpt blikk for alle slags dyr og insekter, døde og levende: ravner, rever, kråker og fluer, dyreskjeletter og hodeskaller; og en varhet for mørke og bortgjemte steder: drømmer, grotter, hull i bakken og skjulte rom i huset.»

Dette er tilsynelatende en drømmeaktig historie om oppvekst, vanskjøtsel og natur. Jeg er også usikker på denne, men den virka i alle fall ikke kjedelig. 

Eit praktisk menneske

Av Kjersti Rorgemoen 

Fra forlagets nettsider
«Liv Indrebø vil ha sin eigen plass og vere eit praktisk menneske. Ho kjøper eit avsidesliggande småbruk for å jobbe utandørs og gjere ny nytte av dei gamle husa. På museet strevar ho med å tru på orda ho er tilsett for å produsere. Draumen om kroppsarbeid og nytteverdi er sterkare i ho enn i kjærasten Svein, ein populær fysioterapeut som bur i byggefeltet i Avdalen sentrum. På jonsok kjem amerikanske slektningar av for lengst utvandra nordmenn på besøk, og folk samlar seg på bygdetunet. Bålet brenn. Men er Liv i ferd med å miste klarsynet i sitt inderlege forsøk på å klare seg sjølv?

Eit praktisk menneske er ein fortetta og konsis roman om å ikkje gro att i eit landskap perfekt for konservering. Historia finst på trygg avstand, men kva med livet i praksis? Kan ei kvinne aleine klare å forvandle kaos til orden? Og korleis elske noko ein ikkje treng?»

Usikker på om jeg vil like denne eller ikke. Jeg har likt Rorgemoen før, og jeg har likt fortellinger om mennesker som er eller vil være praktiske, så det kan godt være denne er super.

En flyktig frihet. Veien til Santiago de Compostela

Joanna Rzadkowska har skrevet om å gå på pilegrimsvandring, forlagsteksten gir inntrykk av at den handler om resisen både fysisk og mentalt, om hvorfor folk fortsatt legger ut på pilegrimsvandringer og forfatterens egne tanker om tro og metafysikk. Jeg har jo en greie for bøker om folk som går, og dette er ikke den første, eller siste, boka om akkurat denne pilegrimsvandringen jeg leser, men det som er så fint med sånne opplevelser er at man kan gå samme vei som noen andre og oppleve noe helt annet, og i dette tilfellet har forfatteren gått turen før, og jeg er sikker på at det var en ganske annen opplevelse. Denne kommer ut i august!

Selvkarantene dag 6: Støy

Selvkarantene dag 6: Støy

Jeg har skrevet fire sider på oppgavene mine. Jeg burde ha skrevet seksten. Jeg har vasket skuffer på kjøkkenet til mine foreldre. De har mye mel, nøtter og fem suppeposer som er gått ut på dato. Det ander meg at det blir tomatsuppe med ostesmørbrød i nær fremtid. Jeg skal gyve løs på min mors monstera snart, se om vi får til noen avleggere. Jeg har spilt mobilspill jeg burde slette fordi jeg bruker dem til å unngå de tidligere nevnte oppgavene. Jeg fikk tilbake hjemmeeksamen og det gikk overraskende bra, jeg hater å ta fag hvor jeg føler jeg ikke vet hva de vil ha av meg, og at alt jeg gjør er for dårlig fordi det er noe jeg ikke har forstått, men jeg har jo tydeligvis forstått det? Jeg strøk ikke.

Jeg har begynt å se på farmen kjendis, lineær TV har jo ikke jeg, så blir lite tilfeldig tv-titting sånn til vanlig. Det er nok en distraksjon. Tok opp gårsdagens episode og så den til frokost. Jeg drikker mye Pepsi Max fordi jeg ikke betaler for den. Jeg spiser flere måltider fordi andre spiser rundt meg. Det er sikkert bra for meg. Jeg spiser mindre frukt. Det er sikkert ikke like bra. Mer frukt.

I morgen er det torsdag og jeg skal prøve å starte motoren før klokken er tolv. Prøve. Legge meg tidlig. Ikke drikke så mye koffein etter klokken seks. Henge litt mindre på twitter. Eller mer.

Kjære (korona)dagbok

Kjære (korona)dagbok

Jeg leste et sted at folk burde skrive dagbøker så vi (og andre) kan huske hvordan det var når det var Koronavirus/COVID-19/SARS-CoV-2. Da tenkte jeg at det var en glimrende grunn til starte opp igjen dagbokskrivingen, men så har jeg glemt fyllepennen og blekket i Oslo, og da går det jo ikke. Det er jo ikke sånn at jeg har andre skriveredskaper tilgjengelig, eller andre notatbøker for den saks skyld…

mange av disse er fortsatt tomme, selv om dette bildet er fra 2014

Så tenkte jeg at nei, for om jeg tenker at noen skal lese det så vil jeg jo ikke beskrive virkeligheten så det der funker ikke for å få meg til å skrive dagbok uansett. Vanligvis skriver jeg et par dager før jeg får dårlig samvittighet over hvor lite jeg har gjort de dagene og slutter å skrive, så kanskje å skrive om den pågående pandemien og hvordan den påvirker meg kunne vært en øvelse som funka. Ser mange kjører hjemmekontor eller karantene-tråder på twitter, glad jeg ikke har en flokk med unger å underholde, men trådene er hyggelig distraksjon, og en fin dagbok. Kanskje jeg skulle lage twittertråd i stedet? Men så er jeg jo faktisk ikke i krantene, og ikke har jeg en særlig annerledes hverdag en jeg har hatt i vinter (ble slått ut av en liten depresjon og har brukt mye tid på å stirre i taket/maule tv-serier), har bare bytta sted.

Jeg er jo student, som dro hjem (torsdag 12. mars) fordi tanken på å sitte alene på 15 kvadratmeter i uviss tid på andre siden av landet fra alle jeg er nær ble for meget. Jeg tok toget over fjellet, og har nå satt meg selv i karantene selv om jeg nok ikke må det. Men jeg har også 39 akademiske sider å skrive og generell depp og nå pandemi har gjort at jeg henger laaaangt bak, så det er like greit. Jeg har også folk nær meg som er i risikogruppen og jeg tenker togturen min var nok risiko for oss alle.

om du vil følge oppgavesagaen slik den utvikler seg er denne tråden på twitter stedet.

Dette er dag 2 av min selvkarantene, jeg er lei av nyhetene og informasjonskaoset (feil og utydelig informasjon fra myndigheter, falsk informasjon på nett) og folkekaoset (hamstring, frarådede hytteturer, generell egoisme og empatimangel (kanskje ikke spytte på dørhåndak?)). Siden jeg har kommet meg over fjellet og har innført selvkarantene har jeg min situasjon avklart og kan ta det litt med ro og fokusere på skolearbeid og å rydde i tølene til mine foreldre (med tillatelse), og ikke minst: ha nyhetsfri. Det anbefaler jeg veldig for de som ikke er i en usikker situasjon der de må vite hva som skjer fordi det vil påvirke dem med en eneste gang. Jeg får ikke lov til å åpne nettaviser eller twitter etter klokken ni, så sovner jeg lettere fordi jeg ikke må fordøye ny informasjon som til syvende og sist ikke spiller noen rolle for meg akkurat der og da.

Dette skal ikke bli noen føljetong, jeg lar den (offentlige) dagboka være den akademiske fremdriften min på Twitter, i alle fall enn så lenge, men jeg hadde tydeligvis et behov for å få noe ut. Eller så er det bare en utsettelseteknikk fordi jeg ikke vil skrive oppgave.

Ta vare på deg selv og vask henda!

Å være mettet på kultur

Å være mettet på kultur

Photo by Patrick Tomasso on Unsplash

Jeg skriver lite om hva jeg leser, ser, hører på eller gjør. Før skrev jeg det alltid ned, men så slutta jeg å skrive. Jeg klarer knapt 1500 ord på en bitteliten eksamen. Jeg registrerer fortsatt det jeg leser og ser, men omtalene blir er det lenge mellom. Før prøvde jeg alltid å skrive ned noen tanker, de måtte ikke være offentlige, den verste kritikken holdt jeg i alle fall for meg sjøl (særlig ved pensumlitteratur «orker ikke enda en oppvekstroman fra en norsk mann som studerte på nittitallet» er muligens en kommentar jeg har skrevet noen ganger, selv om den type bok ikke er i vinden for øyeblikket). Jeg leser fortsatt mye, og ser masse serier. I år laget jeg nyttårsforsett om å se mer film fordi seriene tok overhånd. Jeg leser fortsatt mye i perioder, men jeg har lyst til å lese noe nytt og det tror jeg ikke finnes. Jeg er litt mettet av kulturuttrykk.

Det var fastelavn på søndag, jeg vurderte å leke kristen og slutte med noe i fasten, å slutte med kultur. Men så skal jeg skrive tre essay om litteraturformidling, deriblandt en rapport fra et litterært arrangement (Oslo jeg tar gjerne i mot tips – hadde sett meg ut ett i februar, men så ble jeg syk i to uker). Dessuten er sesong to av Altered Carbon her – og den serien er akkurat det jeg trenger – stil over substans. Nei, jeg tror heller jeg må være mer kresen og finne meg noen nye sjangre. Det hjelper alltid litt.

Livet blir fort kjedelig om jeg ikke skal lese, se eller høre på noe. Av alt jeg liker å gjøre er det bare turgåing igjen da – og den pleier jo stort sett å foregå med podcast, lydbok eller musikk på øret. Jeg tar et courserakurs om «the science of well being» fordi, som nevnt tidligere, denne vinteren har vært maks kjip og jeg hadde bruk for en distraksjon, det funker dårlig, og noen ganger komme de dragende med mindfulness og jeg blir sur fordi jeg får sånne «gå det en tur og gjør litt yoga» vibber av det selv om jeg vet at deler av det kan funke (men kapitalismen har gjort som kapitalismen gjør og overforklart og utbrodert til hele greia er ødelagt), men den ene tingen jeg har lært er at man må tilbakestille hjernen litt – ta et skritt ut av seg selv og se tenke på det man har, hva man liker og hvorfor man gjør det. Hjernen blir stadig vant med ting, men man må ikke la den hele tiden.

Nei, jeg må bli mer kresen. Se, lese og høre litt mindre. Litt mer kurert, men så veit jeg ikke hvor jeg skal finne de bra tingene. Det er pinlig å innrømme, at jeg med bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, pluss en drøss studiepoeng i litt ymse nærliggende greier (litteratur, informasjonsarbeid) ikke evner å finne det som er bra. Nå er jeg ikke opplært i å være en slags smakens dørvakt heller, men med en filosofi om at man velger kulturinntrykk av ymse grunner, og vet godt at når jeg selv skal kose meg er det visse ting jeg vil ha – og da er det ikke «høykultur» det er snakk om (i den grad noen gidder å snakke om det mer).

Hva faen er kvalitet uansett? Det kan jeg ikke skrive noe om her, i fare for å plagiere ett av essayen jeg skriver, men det er uansett ingen som veit. Det er en kombinasjon av erfaring, formelle krav og smak. Kvalitet er en følelse. Kvalitet er et kulturprodukt som har oppnådd målet sitt, hva nå enn det er.

Så jeg prøver å være mer kresen, bruke litt lengre tid på det jeg inntar, velge litt mer bevisst, prøve nye ting, og å finne tilbake til skriftspråket, enten jeg skriver om det her, på goodreads og letterboxd, på instagram, twitter eller i notatboken. Jeg flere jeg ikke har begynt på ennå, så jeg kan vel alltids begynne på en av dem. Kulturdagbok for kulturmette. Kanskje jeg finner tilbake til gleden ved en bok eller en film og ikke bare bruker dem til å sluke meg. Dessuten lærte jeg aldri å bli ferdig med ting i 2019. Det hadde kanskje hjulpet det og. I kveld blir det en liten double feature i heimen: The Man from U.N.C.L.E (2015 ja) og Atomic Blonde. Because I am that kind of trash gremlin.

2020: Grow for it & strøtanker – eller bare vondt i viljen

2020: Grow for it & strøtanker – eller bare vondt i viljen

Photo by Markus Spiske on Unsplash

Er jeg her fordi jeg egentlig burde skrive eksamen? Ja. Hører på podcasten Says Who hvor de snakket om at i 2020 skulle de «grow for it» noe som resonnerte med meg siden jeg er veldig opptatt av hvodan den ene planten jeg klarer å holde liv i har det til enhver tid og burde heie like mye på meg selv som jeg gjør på de nye skuddene på planten. Denne vinteren har vært tung og jeg har egentlig bare lyst til å gå i dvale, om jeg ikke hadde ting å gjøre hadde jeg bare lagt i sengen og stirret i taket (siden jeg har ting å gjøre mauler jeg tv-serier og filmer i stedet for).

Det er snart mars og det har ikke vært vinter i år, bare mørke. Det er nok min skyld siden jeg lånte meg et par ski i høst med en tanke om å endelig lære meg å bruke dem, men vinteren ville det annerledes. Om jeg drar på fjellet i påsken blir det mer trynings i sporet med andre ord, men det er uansett ingen menn som kjefter om man skulle falle og kanskje ødelegge sporet litt der, så det er kanskje like greit. Kjøpte en brukt sykkel i høst, brukte mer penger på hjelm og lys enn på den. Den går mest i nedoverbakker, jeg har ikke vinterdekk og tør ikke sykle over krysset ved ullevål selv om det egentlig er enkelt. Tør heller ikke svinge dersom jeg må krysse veibanen andre steder, da blir det opp på fortauet, av sykkelen og over fotgjengerfeltet. Holder på å tryne fordi jeg trekker meg støtt og stadig. Burde få skilt med «fare for seg selv og trafikken» på ryggen.

Sognsvann en helt vanlig onsdag i februar

Det har vært vareslipp denne uka (uke åtte) og jeg har brukt lang tid mellom hyllene på ymse matvarebutikker og salt karamell er virkelig smaken av våren 2020, men kan desverre bekrefte at produsentene ikke har vært rause nok med hverken karamellsmaken eller saltet i de produktene jeg har testa så langt (synnøve sin yogurt med salt karamell og tine sin iskaffe). 2019 var lakrisens år og jeg savner det allerede.

Nei, jeg må skrive 1500 ord om konsepter innen informasjons management eller information behavior. Vond i viljen.

Middag x 5

Middag x 5

Jeg er student. Jeg bor alene. Kjøkkenet mitt ser sånn her ut:

bilde viser et kjøkken i krom, vaske med en bestikkurv og en sil i, på det tjue cm med kjøkkendisk ligger det et skjærebrett, noen tomater og en boks med prikker på, til høyre i bildet er en platetopp.
Har også steikeovn (du kan skimte den under der).

Her lager jeg all maten min, eller det er jo litt plassmangel, men det løser jeg med et stort skjærebrett fra IKEA som kan plasseres over vasken på kjøkkenet, vasken på badet eller på pulten, matlagingen skjer i alle fall over helle rommet (til fastelaven trillet jeg boller ved pulten). Jeg har med andre ord muligheter selv om det er en terskel å ta fram skjærebrettet (som kan skimtes til venstre i bildet).

I det siste har jeg vært ganske flink med ukemenyer. Tenkte jeg skulle skrive opp hva jeg har spist og ca hva det kostet. Jeg har ikke inkludert krydder i regnestykkene, og jeg eier ikke kjøkkenvekt (jeg vet) så det blir litt synsing på noen av punktene, regner ikke med jeg er så langt unna, og har heller valgt å legge på litt der jeg er usikker. Jeg pleier å kjøpe det billigste butikken(e) har, bortsett fra enkelte varer hvor jeg har klar preferanse eller jeg bare vil ha litt luksus. Aromasopp over vanlig sjampinjong for eksempel. Jeg har også et fullt kjøkkenskap og diverse dressinger og sauser i kjøleskapet fra før.

Mandag: Restesmørje

Mandag er restedag, jeg hiver alt jeg har av grønnsaker som begynner å se triste ut i en steikepanne og har egg over. Denne mandagen var luksus for jeg hadde en halv boks bogskinke igjen fra en pastarett jeg lagde uken før, pluss en rest av dyre tomater (denne uka har jeg bare billige tomater, som ikke smaker all verden). Jeg hiver også over diverse krydder, her tar jeg det jeg har lyst på og har stående: Salt, pepper, hvitløkpulver (eller fersk viss jeg har), kanskje røkt paprika, en dæsj tabasco etc.

VareMengdePris
Egg26,73
Melk1 dl5,38
Squash1/3 av hele5,33
Bogskinke1/2 boks14,45
Gulrot1/2 gulrot???
Brødskiver22,33
Småtomater67,2
SUM41,43

Tirsdag: Pasta med kjøttsaus

Dette er en klassiker jeg har med hjemmefra, og er sausen min mor har på både spaghetti og pizza. Dessverre hadde jeg blingsa da jeg skrev handleliste og trodde jeg hadde tomatpuré, så det ble uten denne viktige ingrediensen og det merket jeg godt (det var ikke dårlig, bare feil). Summen (54,18) i tabellen under er for maten jeg tilberedte, men jeg frøs også ned to porsjoner kjøttsaus til senere bruk. Dermed blir summen for tirsdagens middag bare 21,05 kroner. Krydder: Hvitløk (pulver også denne gang, men helst fersk), rosmarin, basilikum, oregano, Tabasco, Worcestershiresaus, suppebuljong, pluss en klype sukker).

VareMegdePris
Karbonadedeig (Meny)400 g39,90
Hakkede tomater (Eldorado)780 g9,80
Fullkornsfusili (Sopps)ca 2,5 dl (tørr)4,48
SUM54,18
porsjon21,05

Fredag & Lørdag: Rødbetburger

Dette var et eksperiment, funka sånn passe, men det var definitivt tilbehøret som var godt. Jeg kjøpte dyre burgerbrød, fordi det er de beste rett og slett. Jeg brukte også et par sneier hvitost, ketchup, majones, og en annen dressing jeg har, men disse har stått i kjøleskapet en stund og jeg husker ikke hva prisen var. men det blir jo noen kroner her også. Dette spiste jeg altså to dager på rad, og det blir nok ikke gjenkjøp av burgeren, men det var ikke dårlig.

bilde av en burger i brød med salat på siden
VareMengdePris
Burgerbrød (Jacobs, surdeig)1 (av 4 i pakke)8,23
Rødbetburger (Kiwi)1 (av 2 i pakke)14,95
IsbergsalatTo store bladca.
Rød paprikaca 1/3 av hele2,43
Tomat1 hel tomat1,85
Agurkca 1/6 av hele1,99
SUM30,73

Søndag: Tacosalat

Fordi ting ikke funka helt som de skulle denne uka (spiste ikke middag onsdag og torsdag), ble det rett og slett en restesalat på søndag. Skulle egentlig ha en annen salat tidligere i uka, men sånn ble det altså ikke. Dette ble ca to porsjoner. Spiste restene til lunsj neste dag, så ca 37,50 per porsjon (men var ikke likt delt så hvem veit).

VareMengdePris
Aromasopp
0,176 g9,66
Isbergsalat???ca 4,00
Paprika2/3 av hele4,85
Avocado1 frukt11,90
Agurkca 3/85,96
Mais1/2 boks2,48
Tomat11,85
Bønnemix1 boks14,40
Krydder (hot cayenne, Santa Maria)1 pk.19,90
SUM75,01
Porsjon37,50

Totalsum middager: 155,49 kroner. Ikke ille. Har selvsagt brukt langt mer på mat for uka (pålegg er dyrt, og jeg to forskjellige), og en del for fryseren. Det er også en del ting jeg ikke har summen på, så regner med at totalt er det en tjuekroning dyrere eller deromkring. Middag er uansett egentlig den minste utgiften min. Synes det er rar smak på vannet mitt så bruker en formue på saft (og andre drikkevarer).

2019: Finish/Bli ferdig

2019: Finish/Bli ferdig

Bilde av tre bøker oppå hverandre. Holdes oppe av en hånd.
Årets bokkjøp/random bilde for å ha et bilde

Jeg hadde ikke tenkt å hoppe på «ord for året» greia, men så gjorde jeg det likevel. Ikke med vilje, men jeg lagde meg ett eneste ordentlig nyttårsforsett og det var å bli ferdig med ting. Jeg er veldig flink til å begynne på bøker, serier, prosjekter av ymse slag og så bare stoppe. Selv om jeg liker det, kanskje til og med fordi jeg liker det og ikke vil at det skal være slutt. Det er et «problem» jeg har. Serie jeg ser på blir kansellert? Da slutter jeg å se på med en gang så jeg slipper å grine seinere (selv om jeg elsker å grine?)
Jeg er helt klart ikke veldig logisk anlagt. Jeg er på siste semester av en Bachelorgrad også. Så den bør jo bli ferdig. Jeg har et lite broderi som skal bli ferdig. Jeg har fortsatt en masse sminke/skjønnhetsprodukter jeg skal til bunns i, osv. osv. osv.

Bokserier jeg vil lese videre i (er ikke så ambisiøs at jeg tror jeg blir ferdig med alle):

  • Joe Abercrombie sin First Law trilogi (og så kanskje fortsette med de andre bøkene i samme verden). Har begynt på sisteboken.
  • Ben Aaronovitchs Rivers of London. Har to bøker til jeg er ajour.
  • Chuck Wendig sin Miriam Black serie. 3 uleste der, men de er veldig lettleste.
  • Gail Carrigers Finishing School serie. Mangler to.
  • Sara Gran sin tredje bok om Claire DeWitt.
  • Nnedi Okorafor sin Binti trilogi, har kun lest den første.
  • Hogtown Market av Marianne Kirby, bok to i hennes Feral Seasons.
  • Bonuspunkt: Ikke har 10 bøker på gang samtidig (slik min currently reading på Goodreads forteller meg at jeg har, men har egentlig bare gitt opp på et par av de, men vil ikke innrømme det).

TV-serier:

  • Buffy. Har sett før, men veldig stykkevis og delt (tror jeg mangler deler av sesong fem og seks), så vil se hele på nytt. Begynte i høst, er nesten ferdig med sesong tre per dags dato.
  • 12 Monkeys.
  • iZombie (som blir ferdig i år)
  • Killjoys (også ferdig i år)
  • Babylon Berlin (stoppa midt i sesong 2 for ingen grunn)
  • Outsiders

Har også et par andre ting på listen, men de sier jeg ikke høyt.

Det er ikke et nyttårsforsett (jeg har egentlig holdt på en stund), men jeg, som folk flest, prøver å forbruke mindre, derfor dokumenterer jeg ting jeg kjøper dette året på instagram! Dokumenterer i historien/lagrer som øyeblikk. Har med alt jeg kjøper som er en fysisk ting og ikke mat (dvs at ukehandelen min, pizzaen jeg kjøper når jeg ikke gidder lage middag og Netflix ikke teller i denne sammenheng).

Digital romjulsrydding

Digital romjulsrydding

Siden jeg nå først har juleferie og scroller en del er det perfekt tidspunkt for å renske opp i digitale arkiver og sosiale strømmer av ymse slag.

E-post: Avbestille all reklame fra butikker, selv om jeg handler i dem. Sørge for at jeg har lagt til bokmerke så jeg kan gå innom når jeg er ute etter noe i stedet. Slette eposter jeg har fått derfra. Er mulig jeg har 500 uleste eposter på min hovedmail og de fleste er reklame. Hvorfor har jeg ikke meldt meg av nyhetsbrevet til fotoknudsen? Jeg kjøpte noe der en gang for flere år siden. Jeg får stadig irriterende mails fra Netflix som ikke klarer å finne ut hva jeg liker. Så får vi se om det blir færre eposter i 2019.

Apper: Gå gjennom alle appene på telefonen min og slette de jeg ikke bruker. Jeg har lasta ned apper med gode intensjoner og lav gjennomføring og apper som jeg tenkte var nyttige, men som jeg ikke likte, men så har jeg aldri fjernet dem igjen.

Bokmerker: En av tingene jeg er skyldig i er å lagre ting som bokmerker for så å aldri returnere til dem. Eller jeg gidder ikke putte dem riktig plass (jeg har et system, jeg er bare veldig dårlig til å bruke det). Da passer det med en opprenskning, nettsider som er nedlagt, butikker og produkter jeg ikke lenger er interessert i. Oppskrifter som er borte. Oppskrifter som er feilplassert. Vil du åpne 41 faner? Ja. Ja, det vil jeg.

Sosiale strømmer: Dette gjør jeg hele tiden sånn egentlig, om jeg synes noen blir for kjedelige eller plagsomme på et eller annet vis så ryker de, men jeg har ganske høy terskel for folk jeg kjenner eller har fulgt lenge. Jeg skal gå gjennom folk jeg følger på Twitter og Instagram og fjerne de jeg ikke er kompatibel med mer, og fjerne nesten alle bedrifter. Fulgte en del på Instagram tidligere i år da jeg var ute etter visse produkter, men jeg har ikke bruk for å følge dem mer. Dette gjelder særlig Instagram som ikke viser meg alt uansett, følger jeg færre folk får jeg se mer av de jeg er mest interessert i.

Sett i det siste #5 (film)

Sett i det siste #5 (film)

Jeg jobba jo med en liste over filmer jeg ville se, skulle få den ned til null. Det har ikke skjedd (jeg slutta egentlig litt å se på film, men har begynt igjen nå), den har vokst til 150 filmer. Jeg har nesten ikke vært på kino i høst en gang. Jeg vet ikke om det er meg eller utvalget som er problemet. Begge deler tipper jeg. Når jeg kikker listen over filmer jeg har sett så har jeg gitt de fleste tre eller tre og en halv stjerne. Det er ganske symptomatisk for hvordan jeg føler det om alt for tiden: Meh.

Selv om en del av filmene jeg har sett ikke var mesterværk har jeg tydeligvis vært ute etter noen som er både lettbeinte og morsomme. Jeg har fått det jeg ville fra filmer som Ocean’s 8, The Spy Who Dumped Me, Jumanji: Welcome to the Jungle og Thor: Ragnarok. Jeg fikk det ikke fra filmer som Keeping Up With the Jonses (men både Gal Gadot og Jon Hamm er veldig pene da), Man Up, Now You See Me 2 eller Alex Strangelove.

Jeg har også begynt på fryktelig mange filmer jeg aldri ble ferdig med. Er tydeligvis veldig kresen for tiden. Og så er det vel også min skyld at mange av titlene jeg er interessert i er så obskure at strømmetjenestene ikke har hørt om dem.