Filosofi gjør meg gal, det vet de som kjenner meg. Jeg føler meg som den dummeste i verden og blir bare dødsirritert på de dumme filosofene som tenkte for mye. Lykke er å slippe å tenke! I alle fall går hjernen min så varm at jeg begynner å skrive elendige dikt på forelesningene, jeg presenterer det dårligste diktet:

Vi ruller på en klinkekule.
Blendes av den store gule.

Ser nedover, mot
vårt eget senter
aldri ut
- mot de som venter

Vi lider av en naiv empirisme
vårt redskap er en form for utilitarisme

Ingen har hørt om
pliktetikk
Vi tenker kun
med vår egen pikk

Jeg blir en morder snart,
med dette faget er det ikke rart
Det er nok moralsk forkastelig,
men for mine medstudenter tilgivelig.