Fight Club

Jeg har lest Fight Club. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal si annet enn at jeg elsker den. Jeg har tidligere lest både Haunted og Invisible Monsters av samme forfatter, Chuck Palahniuk, og likt dem også så det kom ikke som noen overraskelse at Fight Club var bra. Palahniuk skriver om ting jeg ikke ville tenkt på en gang, men når jeg åpner bøkene blir jeg fascinert og nysgjerrig. Jeg skulle likt å vært inne i holdet hans og kikket på tankene hans.

Jeg har sett filmen tidligere, og den er annerledes, men den samme likevel. Mye av handlingen er endret for å gjøre det litt enklere,  hvis ikke ville filmen vært fryktelig forvirrende. Det som er bra er at stemningen i boken er den samme som i filmen. Det er kanskje det jeg liker best med hele boken, stemningen og fortellerens måte å få ting sagt på. Boken kan ha flere temaer, hva en mangel på farsfigur gjør med en gutt, hva regler gjør med mennesker, hvordan vi trenger regler samtidig som vi vil bort fra dem. Regler, struktur, kaos. Kontroll.

Fortelleren har ikke noe navn. Han er vanlig. Han har et problem, han får ikke sove. Han begynner å gå i støttegrupper for ting han ikke lider av(kreft ol.). Så møter han en kvinne som også bare later som. Herfra går det nedover. Han møter Tyler Durden og mister etterhvert kontrollen.

Kiwie ser TV: Misfits

Jeg har sett de seks episodene som finnes av Misfits(også kjent som sesong 1). Misfits er en britisk TV serie fra i fjor(kanalen er e4/channel 4, samme som står bak Skins og the Inbetweeners – viss jeg ikke tar helt feil). Den starter veldig standard, og tåpelig. Seks ungdommer har brutt loven og fått samfunnstjeneste som straff. I første epiosde kommer en storm, med masse store hagl, og vips så har de fått, you guessed it, spesielle egenskaper. De kan ikke kontrollere evnene sine, de bare skjer, ofte når det passer. Det som gjør at jeg synes dette er fantastisk er humoren og hvordan disse ungdommene talker evner og dødsfall. Det viser seg fort at det ikke bare er dem som har fått nye egenskaper.

Jeg har ledd så jeg har fått vondt i magen, og jeg virkelig liker disse, stort sett, uspiselige menneskene som forsøker å ordne opp i sitt eget rot, samtidig må beskytte seg mot andre som kommer og blander seg inn i livene sine. Slutten på siste episode er skikkelig frustrerende(selv om jeg så den komme tidlig i episoden). Jeg får lyst til å filleriste noen. Jeg vil bare hoppe inn i skjermen og fikse det. Jeg blir engasjert når jeg ser på skjermen, dermed blir jeg sittende å se seks epiosder i strekk, og når de er ferdig forbanner jeg verden for at det ikke finst flere.

Det er kanskje ikke noen originale superkrefter(men de henger sammen med personlighet, og det er morsomt), og mange av karakterene har du sett før, men de er fordømt vittige og rare. Jeg skriver kanskje dette i avslutnings-episode-rus, men det er en likandes serie. Det er det. Jeg vil ha mer, dammit!  Selv om det finst et kjempestort hull i plottet, så gleder jeg meg vilt til neste sesong. iiih!

/fangirl

“What is the matter with you? Are you mentally deficient?”

That’s quite probable, isn’t it?