Februar i oppsummering

Februar var lang og kjedelig og jeg har tilbragt det meste av måneden med seig influensa. Derfor tenkte jeg at jeg bare skulle kjøre et lite oppsummeringsinnlegg og håpe på at mars viser seg å være bedre!

Sånt jeg har lest:

Likte alle tre godt, leste den første der bare fordi den hadde lang tittel! Det viste seg å være et bra valg, lettlest liten bok om liv og død og sånn… Waistcoats & Weaponry er tredje boken om Sophronia, og den var kanskje litt mindre morsom en forgjengerne, men jeg vil ha neste bok med en gang, helst i går. Det samme gjelder The Cormorant som fulgte formlen fra de to forestående bøkene i serien og som jeg derfor selvsagt likte godt (har en ting for overdreven banning og vold, men bare i fiksjonen min, heldigvis!). Jeg har også prøvd ut abbonementstjensten Scribd denne måneden, så har begynt på en del andre greier jeg ikke er ferdig med. Gøy å prøve en slik tjeneste for bøker, de har både ebøker, lydbøker og litt tegneserier (sistnevnte er nytt og ikke så veldig til utvalg på) og jeg tror ikke jeg vil fortsette med den, men bare fordi utvalget ikke passer meg helt og fordi android-appen nekter å spille av lydbøker (kan fikses med å stille inn telefonen til amerikansk engelsk, men det er et irritasjonsmoment jeg ikke kommer helt over). Jeg får se hva jeg synes når prøvemåneden min nærmer seg slutten (midten av mars).

Sånt jeg har sett:

  • Kingsman: The Secret Service. Var spent på denne, litt redd for katastrofe, men det gikk bra. Det også gøy å høre hvor latteren kom fra når det skulle være morsomt. Det var et par steder den ikke funka (for meg), men stort sett gøy.
  • Agent Carter. Marvel. Peggy Carter. Fin liten serie (bare åtte episoder i sesongen). Storkoste meg i alle fall. Litt Mary Sue tendenser over Peggy, men for min del lett å overse. Ligger på Netflix nå! Tidslinjemessig ligger denne etter den første Captain America filmen, sånn om det skulle bety noe for deg. Handlingen er lagt til 1946.

Sånt jeg har fått/kjøpt:

Loot Crate:

nevermindthetypos.com bilde av Loot Crate for februar med tema playJeg har lenge hatt lyst på overraskelsespakke i posten en gang i måneden, som da jeg var liten og med i Penny- & TL-klubben. Ikke at de var overraskelser, men det er gøy med ting i posten. Så enkelt er det. Loot Crate er en månedlig abbonementstjeneste (man kan avbestille når som helst). Du får vite temaet på forhånd, men ellers er det sjansespill. Denne måneden var temaet “play”. Jeg var spent på hva jeg ville få, og ble rimelig fornøyd da hoveddingsen var en bok jeg har hatt lyst på en stund (Ready Player One av Ernest Cline). Det var også kortspill, en figur man kan tegne på selv, esken var et spillbrett (vi fikk terninger og alt), pac man plakat og en liten hex bug! Gøy. Boken var nok det som appelerte mest til meg, men det var ikke noe i veien med de andre greiene. Er mer spent på marsboksen da temaet der er “covert” et tema som nok passer meg bedre. Dersom det høres spennende ut så kan du jo sjekke det ut på lootcrate.com (det er en kode i den linken som gir meg credits dersom du kjøper). Jeg fikk min boks i dag (2. mars), og den dro fra loot crate sin varetekt rundt den 20 januar. Obs: Frakten er høy på denne, men det er innbakt i prisen du ser på nettsiden om du velger at du er i Norge.

Jeg har også fått klørne mine i litt for mange bøker, men mammutsalg og forfattere jeg liker med nye bøker og alt:

nevermindthetypos.com bilde av bøker kjøpt og fått i februar

Litt uskarpt bilde desverre, men jeg er jo allerede godt i gang med listene så jeg kan jo godt lage en til, fra toppen av bunken og ned:

  • A Room of One’s Own av Virginia Woolf. Essay. Den var liten og fin og jeg har bare et lite utdrag av den fra før av.
  • Hulder (Kire #1) av Tonje Tornes. Kjøpt på mammut, vet egentlig ikke så mye om den, men har hørt bra ting. Ungdomsfantasy er i alle fall en ting jeg liker.
  • Odinsbarn (Ravneringene #1) av Siri Pettersen. Yeah. Jeg snakka jo mye om Råta i januar. Dette er eneren, jeg har lest den før, men da lånte jeg den på biblioteket så når den nå kom på mammutsalg måtte den nesten bli med meg hjem.
  • Atlanta Burns av Chuck Wendig. Dette er en sånn to-i-en roman, for det er sammensydd utgave av to historier, om jeg har forstått det rett. Det er en ungdomsroman som jeg gleder meg til, da, om dere ikke skjønte det tidligere i denne eviglange bloggposten, jeg liker Wendig litt mer en jeg strengt tatt burde.
  • Veronica Mars: Mr Kiss and  Tell (Veronica Mars #2) av Rob Thomas og Jennifer Graham. Likte forgjengeren. Likte serien. Syntes filmen var ok. Klart jeg forhåndbestilte denne for en evighet siden!
  • The Shadow Cabinet (Shades of London #3) av Maureen Johnson. Enda en forhåndsbestilling. Overnaturlig ungdomsserie. Masse spøkelser. Gøy!
  • The Sleeper and the Spindle av Neil Gaiman, illustrert av Chris Riddel. Kjøpt utelukkende fordi at den er pen, og Gaiman, og at det er gjendikting av et eventyr. Lurer på om den er mer eller mindre grusom en originalen.

Det var min februar i underholdning og unødvendig pengebruk. Nå skal jeg gå og lese en bok før jeg går en tur. Håper din februar var bedre og mer innholdsrik enn min. Det skal mye til for at mars blir kjipere da!

 

BIFF2014

Jeg pleier å se en film eller fem når Bergen Internasjonale Filmfest viser sitt smukke åsyn en gang i året, tidligere i slutten av oktober, denne gangen i månedsskiftet september-oktober. Jeg liker film. Jeg liker kino (i alle fall i teorien, fram til nå har jeg sett fire filmer på kino i år, mot at jeg før gikk på kino minst en gang i måneden), og jeg går som oftest alene (for da får jeg sett det jeg vil). På BIFF er det ingen vennegjenger som sitter bak deg og ler (har skjedd, kommer ikke til å dra på kino alene etter klokka fem for å se nyåpnet superheltfilm igjen), faktisk er det mange av oss! Noe som gir meg ekstra glede.

Siden jeg er arbeidsledig (unnskyld, arbeidssøker, må jo være positiv… *smeller hodet i veggen*) har jeg jo hatt tid (men ikke så mye penger) til å se en del, men jeg er lat og bussen kjedelig så jeg samlet fem av seks filmer jeg så i år på under tjuefire timer og sov på en sofa for å få det til. Jeg var ganske trøtt da jeg kom hjem i går. Jeg har liten peiling på film, jeg bare ser det som frister. Det var ganske mye mer jeg hadd lyst til å se/tenkt til å se, men jeg var desverre litt syk den dagen jeg hadde tenkt til det og valgte det bort. Anger bare litt. For de som er interessert så så jeg disse filmene

  • Når dyrene drømmer
  • Beyond Clueless
  • Hotell
  • Morgenrøde
  • The Kings of Summer
  • What We do in the Shadows

Det var litt varierende kvalitet, men det forventa jeg også, ikke alle jeg så nødvendigvis fordi jeg trodde de skulle være superbra. Likte eksempelvis What We do in the Shadows overraskende godt, de vampyrkomedier jeg har sett tidligere har vært helbom, men både jeg og mine medpublikummere lo opptil flere ganger av denne (om enn ikke alltid av det samme, men det er jo bare fint). Beyond Clueless er en essayistisk dokumentar om amerikanske ungdomsfilmer (ca. 1995-2005) som var litt grunnere enn jeg hadde likt (lengre analyser/tankerekker hadde vært fint), men perioden de hadde valgt å fokusere på var midt i blinken for meg (fyren som har laget den er ett år yngre enn meg, så det er kanskje logisk). Når dyrene drømmer var ganske typisk, men også ganske fin (stemningen, likte hovedrolleinnhaveren, noen av det typete karakterene var godt gjenkjennelige etc), med varulvforbannelse (eller arvelig sykdom i dette tilfellet) som metafor for overgangen mellom ung og  voksen og det å ikke lenger være beskyttet mot verden.

Kiwie ser film: Cemetery Junction (2010)

Jeg så denne av tre overfladiske grunner: den er britisk, den er satt til søttitallet, og den virket søt. I så måte innfridde den alle håp, den er ikke eksepsjonell, men den er full av fine bilder, fine&teite karakterer.

Du vil finne både den ene og den andre klisjeen, samt en hel del typer. På mange måter er dette en formelfilm, i alle fall føles det sånn når du skjønner hvordan dette går litt uti filmen, men det gjør jo nødvendigvis ikke så mye? Uendelig mange går og ser den ene romatiske komedien etter den andre og ville blitt skikkelig sure viss det ikke endte slik de forventet, slik en sånn film skal slutte. Sånn er det med denne filmen også. Jeg ville ikke likt det om ting ble annerledes. Den kunne vært morsommere(det er en komedie tross alt), og det kunne kanskje  vært flere mulige hendelsesforløp, jeg vet ikke.

Dette er en helt grei film, skuespillerene er flinke og den er artig og fin. Akkurat det jeg trengte i dag. En hyggelig film rett og slett.

Kiwie går på kino: Få meg på, for faen

Jeg har vært på kino og sett Få meg på, for faen. Den veksler mellom flau, fin og litt kjedelig. Stort sett satt jeg og tenkte “OMG ungdomsskolen” gjennom hele filmen. Alma er femten og bor i den lille bygden Skoddeheimen, der naboen følger med på hva du gjør til enhvert tid og resten av bygda sitter på omtrent like mye informasjon. Alma er kåt og forelska i Artur. Denne kombinasjonen byr selvsagt på problemer.

Filmen er morsomt, ingen tvil om det, men er du som meg og blir flau for ingenting så kommer det nok til å gjøre litt vondt i hjernen også. Det er veldig mye å like, karakterene som er gjenkjennelige som “bygdetyper”, uten at det blir feil på noen måte. Det er drømmer, krangling og utfrysning akkurat som det skal være blandt elever på ungdomsskolen. Alt i alt er det en morsom film som utforsker ung kåtskap uten å falle ned i et svart hull av idioti.

Scott Pilgrim vs. the world


Dette er en teit film. Jeg liker teite filmer. Scott Pilgrim er arbeidsløs, bor sammen med kompisen Wallace i en ettroms et sted i Toronto og spiller i et bandet Sex Bob-omb. Så treffer han drømmedama Ramona Flowers. Problemet? Ekskjærester, både hans egne og hennes. Hun har nemlig syv ekser som er med i the Leauge of Evil Exes(eller noe sånt). Scott Pilgrim må slå disse.
Okei så vi vet at Michael Cera er Scott Pilgrim nå? Ja. Okei, her er hvorfor jeg likte filmen: Masse elendige ordspill, lydord, Wallace/Kieran Culkin, Alison Pill, morsom slossing, tøysete, forutsigbar, men ikke kjedelig, hårfarge, masse popkulturelle referanser og stereotyper. Masse fint altå. Veldig morsom. Okei, time for screenshots


PS: Jeg har sett denne filmen tre ganger på tre uker nå…
PPS: Jeg har bursdag i morgen *angst*

Castaway on the moon

Jeg var på kino i går, og da så jeg Castaway on the Moon som er en film om to isolerte mennesker, som begge heter Kim. Det er en komedie og en dramafilm, den ene Kim forsøker å ta livet sitt ved å hoppe i elven, men våkner opp på en isloert øy uten mulighet for å komme seg til land(han kan ikke svømme). Kim nummer to har stengt seg inne på rommet sitt hvor hun lever livet utelukkende på internett, hvor hun driver en nettside eller noe slikt hvor hun later som om hun er noen andre, later som om hun er perfekt. Om natten tar hun bilder av månen, og det er via kameraet hun oppdager Kim på øya midt i elva. Biler kjører over de(på en bro høyt oppe), men ingen ser han som bor der. De begynner å kommunisere.

Jeg likte denne filmen, det er ikke et mesterverk, noen ganger hadde jeg følelsen av å ha lest eller sett en eller annen variant av denne historien fryktelig mange ganger før, men det hindrer den ikke i å være morsom, rørende eller original på sin egen måte.  Den handler om ensomhet, isolasjon og å finne sammen selv i disse to ekstreme tilfellene. Du skjønner kanskje hvordan det hele kommer til å slutte da en Kim tar kontakt med en annen, men det gjorde ikke meg noe i alle fall. Fin film med andre ord.

Nick and Norah’s Infinite Playlist

Jeg har muligens skrevet om denne filmen før, men jeg fant ikke innlegget så det var i alle fall ikke i år! Nick and Norah’s Infinite Playlist er en film fra 2008, og som så mange andre filmer er denne basert på en bok, og som så mange andre filmer basert på bøker så er den dårligere enn boka, men også ganske annerledes. Så om du, som meg, kan se bort fra boka så er dette en skikkelig koselig film

Møt Nick(Michael Cera – ja jeg veit, men han passer fint her altså) og Norah(Kat Dennings), de møtes på konserten til bandet hans, som ikke har trommis, og i boka i alle fall faller inn i “sjangeren” queercore. Og som den kvelden denne filmen er satt til kaller seg “the Jerk Offs”, men navnet er stadig oppe til diskusjon og kanskje het de “Fistfull of assholes” den neste dagen? Ikke vet jeg, men Nick’s bandmedlemmer, er vel det som i et eventyr ville vært den gode feen, i en klossete utgave som går på trynet med jevne mellomrom. De er morsomme og uannsvarlige, men vil alt godt for Nick(og alle andre de liker). Det skjer veldig mye i løpet av kvelden og alt handler om våre to hovedpersoner, og vennene deres. Dette er siste året på high school og det er en litt keitete(awkward!) romanse på gang.

Filmen er litt ujevn, og enkelte ganger er det best å lukke øynene, men den føles riktig når alt kommer til alt. Det er kleint, søtt og morsomt. Ja, noen ganger blir det litt for mye, men for meg så er dette en ganske bra film, men så har jeg girlcrush på Kat Dennings og regnes kanskje ikke som helt tilregnelig? Samme det, jeg liker den. Den er søt. Det er i grunn den beste oppsummeringen jeg kan gi dere. Søt.

MoA: The Breakfast club

Dette er en av mine absolutte favorittfilmer, når det kommer til ungdomsfilmer så er den perfeksjon. Den er fin, flau og har verdens kuleste vaktmester. Trenger man mer? Selvsagt, den er ikke full av action og brorparten av filmen foregår i det samme rommet, men så lenge den er morsom gjør vel ikke det noe?

Den handler om fem forskjellige ungdommer som av ulike grunner har blitt straffet med gjensitting. Denne straffen utføres en lørdag, og de er selvsagt frustrete.

Jeg nevnte vaktmesteren, ja?

Fine fine fine fine fine filmen. Det som er mest irriterende er at uansett hvor mye du prøver å mislike noen, så går det ikke, men så er kanskje det også en del av poenget. Se den om du ikke allerede har sett den, den bør være en del av din kulturelle utdannelse.

film: (500) Days of Summer

I kveld har jeg sett (500) Days of Summer. Jeg har sett den før, men kun en gang og da var jeg i grunn litt lunken til filmen, men jeg likte den bedre denne gangen.

Filmen inneholder jo også en av mine favorittskuespillere(jeg har fryktelig mange), nemlig Joseph Gordon-Levitt. Det var forresten ikke helt sant, filmen inneholder nemlig to av mine favoritter:

Fin! Filmen er også ganske morsom, og søt og sjarmerende

Jeg har tenkt litt og funnet ut at grunnen til at jeg hadde litt problemer med denne filmen i første omgang er at jeg som Summer i utganspunktet tror dette:

Men når alt kommer til alt så heier jeg på kjærligheten jeg og, selv om jeg ikke helt tror på den. Og selv om denne filmen ikke slutter med at våre to hovedpersoner ender opp i lykkelig samvære for evig og alltid så er det jo en optimistisk film.

Nei, denne filmen havnet i ja-hylla mi i alle fall! Etter litt selvransakelse såklart.

MoA: Populærmusikk fra Vittula

Jeg har muligens skrevet om denne før, men det er såpass lenge siden at jeg gjør det igjen. Populærmusikk fra Vittula er en roman av Mikael Niemi, en oppvekstroman. Barndom og ungdomstid, minner som er på bærtur, men som er sanne likevel. En gutt(mann) som minnes sin tidligere bestekompis og oppveksten deres på en bygd i Svergie, men som likevel liksom ikke tilhører Svergie, men så er den ikke finsk heller. Et slags ingenting, hvor alt kan skje, og tiden går fremover i sakte tempo. Romanen ble filmatisert i 2004, og jeg må innrømme at jeg så filmen før jeg leste boken, og det har nok farget lesningen min litt. Derfor handler denne posten om historien som er omtrent like fin på film som i bok, og som jeg er fryktelig glad i. Jeg finner liksom ingen oppvekstroman som er like flau, morsom, trist og fin som denne.

Jeg elsker filmen og jeg elsker boka, og hver gang jeg ser filmen må jeg bla litt i boka og lese epilogen, bare fordi jeg liker å pine meg selv litt. Det er seksti- og søttitall og det er rockemusikk som gjelder, i Pajala er man helt bare man spiller i band. Den eldre generasjon er totalt galen, alkoholen flyter fritt og folk forteller skrøner for å overgå hverandre. Livlig med andre ord. Alvor og moro blandet på en god måte.

Rock and Roll music, og smaken av en gutts kyss.