Taking Woodstock

På fredag dro jeg på kino. Det var veldig tilfeldig. Jeg satt på bussen, skulle av i Åsane, men glemte det. Da tenkte jeg naturlig nok på hva jeg kunne gjøre i byn, og fire koselige bokstaver ramlet inn i hodet mitt. Kino. Jeg ble lykkelig(og overrasket) når jeg så at Taking Woodstock gikk. Jeg kjøpte billet og løp inn i salen. Jeg har nemlig gått og ventet på denne filmen en stund.

Filmen var fin. Ikke det beste jeg har sett, men laaaaangt fra det dårligste. Den hadde humor og masse gode og vonde følelser som gjorde at det ble fint å se på. Den var noe kjedelig enkelte steder, men det overlever man når filmen er fin. Den romantiserer nok Woodstock litt, men jeg likte det. Det handler nemlig om historien bak Woodstock og hvordan Woodstock ente opp der den ble holdt. Filmen er veldig opp og ned i kvalitet. Jeg følte ikke helt at jeg fikk noe forhold til personene, men den var kul likevel. Også var der jo litt Emile Hirsch, det gjør enhver film godt…

Om nom, jeg spiser boller.

Leave a comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.