Lest i Januar

Jeg har lest ganske mye denne måneden, så jeg tenkte jeg skulle oppsummere litt. Bildene er lenker til bøkenes Goodreads sider. Alle bøkene leste jeg også på engelsk.

Braving the Wilderness – Brené Brown

forsiden til boka Braving the wilderness, viser en blå himmel og toppen av noen i trær i tillegg til tittelinformasjonMå innrømme at jeg har glemt alt om denne veldig korte boken allerede. Jeg vet at mange er begeistra for Brown, men dette var nok ikke stedet å starte. Joda, det er noen gode poenger, men det er lite kjøtt på disse beina. Den handler om å tilhøre og å ikke gjøre det. Helt ærlig husker jeg ikke så mye av den, bare uker senere. Det var ikke det at jeg ikke likte den, for da hadde jeg husket bedre. Jeg har i ettertid sett TEDtalksen hennes (The Power of Vulnerability og Listening to Shame) og de var bra. Denne var veldig kort og føltes for lang, kanskje var ikke dette nok til en bok? Jeg vet ikke. Mitt inntrykk var i alle fall: Meh.

Where am I Now? True stories of Girlhood and Accidental Fame – Mara Wilson

Framsiden på boka Where Am I Now? Hvitt cover med rød tekst og et bilde av forfatteren som barn

Dette er en samling essay fra Mara Wilson, om moren, om å være barneskuespiller, om å være tenåring, om å være en “performer” og forteller. Samlingen blir tidvis litt usammenhengende og rotete, men det gjør i grunn veldig lite. Den er velskrevet, morsom og sår. Den handler i bunn og grunn mye om identitet, om å å gå fra å være en ting til en annen. Jeg både smilte og gråt da jeg hørte denne (jeg stod på kjøkkenet og kuttet løk når jeg grein altså, lover). Jeg hørte hele på to dager og anbefaler kanskje å spre den ut litt mer. Lese/høre ett essay om ganger for det kan bli litt repetitivt om ikke, men det plaget ikke meg nevneverdig.

Binti – Nnedi Okorafor

framsidebildet til Binti, svart bakgrunn med tittelen i metallfarger, og et bilde av en svart kvinne som smører noe oransje på huden

Dette er vel for en kortroman å regne, og den første i en trilogi.  Binti er den første fra sitt folk som får plass på Oomza Univeristy, som er det beste universitetet i galaksen. Folket hennes drar ikke, de holder seg på jorda, og hun sniker seg bort om natten for å komme seg ombord på skipet som skal frakte henne, og de andre nye studentene fra jorda, til Oomza. Jeg likte boka godt, Binti er en kul karakter, som må ta valget om å reise fra familien sin, for å møte en verden av folk som ikke forstår seg på henne, i troen om at kunnskapen hun kan tilegne seg er verd det, og at akademikere er bra folk som tenker gjennom ting og tar gode valg (hun om det). Dette med å bryte med egen kultur og så søke innpass i en annen gjør starten på boka god. Desverre holder det ikke hele veien for meg. Den handler om kommunikasjon, om annerledeshet og forståelse, men måten ting eskalerer og senere løses (i den grad man kan kalle det en løsning) var veldig utilfredsstillende. Jeg kommer til å lese videre, selv om jeg synes denne ble litt enkel i konfliktløsingen for min del.

Death by Coffee (Bookstore Cafe Mystery #1) – Alex Ericsson

framsiden til death by coffee, illutrasjon av en katt på en stol foran noen bokhyller med en bok på gulvet og en sølt kaffe.

Jeg liker “cozy crime” når jeg trenger noe lett og lystig å høre på og kjøpte denne på ebok i et eller annet salg, og ante dermed ikke hva jeg gikk til. Jeg hadde selvsagt visse forventinger i tråd med sjangerkonvensjonene, og de ble forsåvidt oppfylt, men boka var rett og slett ganske dårlig. Krissy Hancock og bestevenninen Vicky har flyttet til en liten by/bygd og åpnet bokhandel og kafé. Bøker oppe, kaffe nede. Med på flyttelasset har de også to katter, hvor den ene får være i bokhandelen om dagen (men uten dør mellom de to…). Allerede første dagen dør naboen, rett etter å ha drukket deres kaffe! Mysteriet er dårlig, hovedpersonen er irriterende og repeterer seg selv til det kjedelige. Hvor mange ganger må jeg høre om rampekatten? Kjeksen i bunnen av kaffekoppen? At hele lokalbefolkningen er irriterende bygdetroll? Det blir for forutsigbart. Krissy løper rundt og spør bortimot fremmede folk veldig direkte spørsmål, og når hun ikke vil spre et rykte videre går hun hen og spør folk om de har hørt noe om det. DET ER RYKTESPREDNING! Dette får ingen konsekvens, men jeg ble irritert. Jeg hadde ikke giddet å lese denne ferdig om det ikke var for at jeg hadde den på telefonen og plutselig måtte vente en stund et sted med dårlig dekning.

Murder in an Irish Village (Irish Village Mystery #1)

framsiden til Murder in an Irish Village, illustrasjon av en gate med brostein og rekker med fargerike hus. En veltet blomstervase (med blomster) ligger i gaten

Enda en cozy crime, men denne var hakket bedre en den over. De kommer fra samme forlag, og også denne ble kjøpt på et eller annet salg uten noe forhåndskunnskap, men jeg var heldigere her. Vi følger Siobhán O’Sullivan, som er verge for sine småsøsken etter at foreldrene døde i en bilulykke, driver videre bistroen deres og bekymrer seg over penger og sin alkoholiserte bror. Så blir broen til han som sitter i fengsel for dødsulykken drept, og funnet sittende i deres bistro! Denne er satt til en liten irsk landsby og, vel, jeg har bare besøkt landet noen ganger, og følte at stereotypene ble litt for stereotypete her også, både de som gjelder landet og de som gjelder bygdefolk. Det er noe med å ikke tøye strikken for langt også, det er hyggelig dersom bi-karakterer får ha personlighet i tillegg til typisk oppførsel. Måten teknologi be ble behandlet på gjorde at jeg måtte sjekke at denne ikke var femten år gammel (kom ut i 2016). Når det er sagt er hovedpersonen grei å følge, med en del fram og tilbake i løsningen av mysteriet som funka sånn passe. Grei tidtrøyte var det, selv om den på mange måter fulgte akkurat samme formel som Death by Coffee (hovedperson med økonomiske bekymringer for egen bedrift, dødsfall som kan knyttes til denne og dermed må løses i håp om at busnissen ikke skal dø, potensiell romantisk partner i lokal politibetjent samt nysgjerrig, og nærgående, lokalbefolkning), men denne var bedre.

Jeg tror jeg kommer til å sjekke nøyere neste gang jeg vurderer å kjøpe en cozy crime fra dette forlaget (Kensington), salg eller ei.

Til slutt kan jeg nevne at jeg også leste White Trash Zombie Gone Wild, som er den femte boka i White Trash Zombie-serien, som er urban fantasy/paranormal mystery, den andre typen bok jeg liker å lese når jeg trenger noe lett og lystig, men med mørkere innslag. Var litt lei serien etter fjerde bok, og stoppa ganske tidlig i denne før jeg starta den igjen nå på nyåret og den tok seg veldig opp mot slutten.

Leave a comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.