avbildet er en blå notatbok som ligger i en vinduskarm delvis skjult av en bregne

Denne Leuctturmen kjøpte jeg i april, den har jeg skrevet fire sider i, satser på fire til i løpet av høsten – minst

Skrivemuskelen min er ganske slapp for tiden, de siste tre årene har jeg skrevet lite, og det siste året har 90 % av all teksten jeg har produsert vært akademisk. Oppgavene jeg har levert har ikke vært så gode som jeg vet de kan være. Både det avslappa språket og det akademiske (som på mitt nivå, ikke er så ulikt) har forvitret. Jeg mista masse muskelmasse da jeg lå på sykehus i fem uker i vinter, mesteparten av den har jeg fått tilbake, ved å gå og gå og gå. Trenger med andre ord å skrive, skrive, skrive.

Det er bare det at jeg ikke har noe å si, jeg har ikke et budskap, i alle fall ikke et som allerede blir godt dekket andre steder allerede, eller så føler jeg at jeg ikke kan nok til å uttale meg. Derfor har jeg mange halvferdige prosjekter liggende på diverse harddisker, derfor har jeg mange bloggutkast som aldri blir noe av. Likevel gir det meg noe å skrive, knote ned ting som surrer rundt i skallen, så jeg skal skrive litt igjen. Det blir kanskje ikke så mange flere blogginnlegg, eller noe prosa som kan brukes, ut av det, kanskje bare en veldig slitt backspace knapp på laptopen, men det gjør ingenting.

Det var bare det jeg ville si. Dette er første treningsdag i camp skrivemuskel. Jeg har musikk på øret, pensum på ignore og et tomt dokument foran meg, så får vi se.