Jeg ser nesten ikke film mer, av og til går jeg på kino (to ganger i høst, en gang for Fantastic Beasts og en gang for Bone Tomahawk), og en og annen fra Netflix (som jeg bruker ukentlig, men mest til serier), men jeg liker jo film. Jeg er glad i serier fordi det er rom for karaterutvikling og en helt annen historieutvikling. Filmen er som en novelle i sammenligning, og ofte vil jeg drukne meg selv i noe som er mer enn det, men jeg pleide å drukne meg i film. Hjemme hos foreldrene mine er det stabler med DVDer jeg kjøpte enten fordi de så bra ut i butikken eller etter en intens jakt i masse nettbutikker fordi det var vanskelig å få tak i dem, og jeg så enkelte av filmene om og om igjen. Jeg gjør ikke sånt mer. Jeg ser film en eller to ganger i måneden, ikke ukentlig. Det er ikke noe galt med det. Jeg mener jo tross alt at vi skal underholde oss selv slik vi helst vil, men jeg savner det. Den riktige filmen kan være cirka to timer i en annen verden på en måte som serier ikke er. Den riktige filmen treffer meg et annet sted enn den riktige serien, boka, diktet, spillet  etc. Da jeg logga inn på Letterboxd i går så jeg 146 filmer i min «watchlist», altså filmer jeg har lagt der med tanke om å se dem senere. Noen av dem er ikke kommet ut ennå, men de flest er det.

Jeg bestemte meg for å se listen gjennom. Begynne med filmen som var utgitt først og så jobbe meg oppover. Jeg kan naturlig nok ikke se de som ikke er tilgjengelige for meg i øyeblikket med en gang, og jeg kommer nok til å legge til litt nytt også, men målet er å få 146 til å bli under 20. Problemet her er naturligvis at jeg etter å ha sett en film gjerne sjekker opp medvirkende og legger to-tre nye filmer i lista. Så jeg må midlertidig operere med to lister. Ingen grunn til det egentlig, bortsett fra mitt behov for mestringsfølelse eller noe. Noen av filmene på listen har ligget der i årevis så har litt lyst til å starte på nytt, men har også lyst til å se flertallet av disse filmene. Boksmaken min har endret seg en del de siste årene, men filmsmaken har ikke.

Jeg starta prosjektet med å se to filmer på rappen i går etter et oppgaveskrivingsnederlag. Jeg så The Killing (1965) først, og så American Grafitti (1973). Sistnevnte har jeg hatt intensjoner om å se siden jeg var 15, førstnevnte havna på listen etter at jeg fikk kick på «heist» filmer i høst en gang.  Jeg likte begge filmene godt, må innrømmet at jeg aldri har sett en Stanley Kubric film før, så The Killing ble min første, og det var irritasjonsmomenter for meg i den, men til syvende og sist var det en artig film noir om et ran som, naturlig nok, ikke gikk som det skulle. American Grafitti fatter jeg ikke at jeg ikke har sett før, med min kjærlighet for filmer som forløper over en dag/kveld og handler om en gruppe mennesker (helst en vennegjeng, som i dette tilfellet). Det er en sånn spesiell type film jeg elsker, og det trenger ikke skje en dritt i den, og American Grafitti er definitivt inspirasjonen til mange av filmene jeg så om og om igjen da jeg var yngre. Jeg hadde nok likt den bedre da, men jeg likte den nå også,

Nå har jeg bare 144 igjen på lista, og jeg gleder meg.