Jeg liker egentlig adventstiden best av alt, men siden jeg befant meg på motsatt sided av fjellet fra der jeg skulle være i jula fram til den 17. desember ble det liksom ikke så mye av alt det jeg liker å gjøre. Ikke har jeg bakt, ikke har jeg pynta til jul (utover en liten led-lysende stake i vinduet) og ikke har jeg klart å finne så veldig mye julestemning. Derfor pøser jeg på nå. Jeg har hørt julemusikk og sett på Snøfall hele måneden, og spist for mange klementiner. I Oslo gikk jeg på flere julemarkeder (av ymse slag) uten at det fikk meg til å føle meg noe annet enn utilpass. Jeg har også opplevd kjøpesenter og butikker full av julekunder. Julestemingen kom ikke der heller.

Så dro jeg. Jeg satt meg på toget fra Oslo S og vendte snuten vestover. Sju timer seinere hadde jeg sett en halv dårlig julefilm, lest femti sider i en bok og sett julenissen. Visste ikke at han tok toget, men der var han, med nissesekken i bagasjehylla. Han var noe slankere og mindre hårete enn jeg hadde forestilt meg, allværsjakke hadde han også. Men med klimaendret vinternorge er det jo faktisk det eneste fornuftige. Jeg gikk av toget i Bergen, og hadde lite julestemning, men var i alle fall veldig glad for å være hjemme. Ble hentet på stasjonen og de neste førti minuttene, i baksetet i bilen til min mor, sammen med julegaver de hadde kjøpt mens de var i byen, kjente jeg et glimt av julestemingen. Lyslenker. Det var jo noen av dem der jeg bor også, men inntrykket blir litt annerledes i bilen. Det er tydelig at julelysene nesten er oransje i år. Eller så er de sånne hvitblå figurer. Det var veldig lite blinkelys og overdådighet. Ingen jeg har spurt vet om noen som har gått helt av skaftet med julelysene i år. Det er jo litt kjedelig, men jeg skjønner det jo.

Her hjemme har jeg gjort mer julehandel, laget risboller og truffet folk jeg ellers ikke treffer (eller har behov for å treffe i enkelte tilfeller) og det begynner å ligne på noe. Jeg vurderer julemusikk igjen, for det er jo litt stemining i det, men siden jeg har brukt hele livet på å boikotte sånt så vet jeg jo ikke hva som er bra/hvem som har fine versjoner og det er ikke mye stemning i  høre folk radbrekke klassikerne. I dag drar i pepperkakeutstikke-besøk, med julegave i vesken og fjas og kos i enden av en liten busstur. Da satser jeg på at stemingen kommer sigende, om ikke så har jeg pepperkakebyen, en tur på gravene (er så koselig med alle lysene rundt jul), et juletre som skal pyntes og ikke minst Tre nøtter til Askepott å glede meg til. Ja, og pinnekjøtt da. Livretten min.

Jeg skal prøve å ikke la tingenes tilstand gjøre de neste fire dagene mørkere enn nødvending, fornekte at ordføreren skal bli minister (fornekter egentlig hele hans eksistens), at Trump skal styre USA-skuta, at Aleppo fortsatt er katastrofeområde, at terrorister kjører trailere inn i folkemengder eller sprenger seg selv (og andre) i filler, at vi forsøker å koke kloden. Jeg kan ha fred på jorden øverst på ønskelisten og late som om det blir sånn, for jeg har vært snill i år. Det skal være pepperkaker, klementiner og gavepapir i lange baner. Så er det romjul, men det later vi som om ikke skjer, for da er jeg jo utslitt og så forventes det at jeg skal dra i besøk? Makan. Kommer kanskje tilbake med en statusoppdatering angående julestemingen, eller noe om ting jeg har lest og sett i det siste, men om ikke: God jul.