Her et dårlig bilde av den ekstremt smakfulle lysdekoren jeg har i vinduet mitt.

Jeg pleier å si at jeg ikke har noe særlig nyttårsforsett, men jeg har jo noen, stort sett om bøker (og bortsett fra ett går de stort sett i vasken før året er omme). Har kjent litt på det dette året, at ting ikke blir som de skal og at jeg kanskje etterhvert bør kjenne meg selv godt nok til å vite at enkelte ting jeg ønsker skal skje, skjer ikke. På grunn av meg selv såklart. Jeg flytta i høst, og det har blitt stille her inne. Jeg har gått på skolen og hjem og på skolen og hjem. Jeg har knapt sosialisert. Jeg har reist hjem hjem et par ganger for å besøke min aller beste venn – tannlegen. Et par besøk hos en kusine. Det er det jeg har gjort. Ja, også mange turer på IKEA da.

Jeg hadde masse planer, jeg skulle se ditt og datt, treffe X Y og Z osv. Ingenting av det har skjedd. Nå tar jeg meg i å lage lister over alt jeg vil gjøre i februar, for da er jeg tilbake i hovedstaden. Med praksis under beltet og forhåpentligvis ingen eksamener jeg må ta på nytt. Jeg skal lage listene mine, jeg liker lister, men jeg tror ikke jeg skal henge meg for mye opp i dem. Jeg har blitt mer og mer opptatt av dem de siste årene og jeg må slutte. Det er ikke så farlig. I 2017 skal jeg bare ha «ting jeg kanskje skal» lister, i fjor hadde jeg en «ønskeliste» der noen deler ble oppfylt, andre ikke. Det som ikke skjedde kan jeg ikke ta så tungt. Det er det ingen vits i. Det som absolutt MÅ gjøres blir gjort uansett. Alt det andre får jeg ta på gefühlen som vi sier her i heimen, nesten alt i alle fall, jeg kommer nok til å lage meg et lesemål på Goodreads (men jeg tar det ikke så høytidelig, kommer ikke til  å klare årets) og jeg kommer til å ha ett til: Vær litt sosial da! For jeg kjenner at jeg trenger litt mer folk jeg liker rundt meg, og selv om jeg er trøtt og sliten så er det nødvendig. Jeg har folk i Oslo som jeg kan sende en melding til og si «hei, vil du gå på kafé, kino eller noe?» og så kommer de til å svare «Ja!» og så gjør vi det. Dét må jeg få til. Alt det andre får bli som det blir.