Lest i det siste

Jeg har lest veldig lite dette halvåret (14 bøker så langt år, det er under normalen for meg) og jeg har unngått å skrive om dem, selv om jeg vet at jeg liker å ha notater liggende (husker så mye mer av opplevelsen om jeg skriver det ned). Jeg har lest for få bøker til å kunne si at jeg har lest variet, men jeg har lest mer variert enn jeg gjorde i perioder i fjor (men urban fantasty/samtids fabelprosa er fortsatt greien min). Siden jeg sitter hjemme og er syk på selveste 16 mai tenkte jeg at jeg kunne presse ut noen ord, for egen framtidige referanse om ikke annet.

bilder av forsidem til vi burde alle være feminister, things no one will tell fat girls og a room of ones own

Jeg har lest tre bøker som faller utenfor fiksjonen og innenfor essay og selvhjepskategorien. Først ut var Chimamanda Ngozi Adichie sin Vi burde alle være feminister. Som er et essay om nettopp hvorfor alle burde være feminister, det var ganske rett fram og grunnleggende (om du har vært på jorda en stund har du hørt det før), men bra. A Room of One’s Own er enda mer feminisme, men denne gangen fra gamle dager, og skrevet av mitt girlcrush #1 Virgina Woolf. Det er faktisk ganske kjedelig at denne ikke er helt utdatert ennå (selv om verden, heldigvis, har beveget seg framover). Nå kan jeg endelig si at jeg har lest den også, noe jeg strengt tatt burde gjort for lenge siden (men jeg har lest Three Guineas). Jeg leste nylig ut Jes Baker’s Thigs No One Will Tell Fat Girls og likte den veldig godt, den er grunnleggende kroppspositivisme, og jeg har lest flere bøker i samme gate før, og vil påstå at dette er den beste jeg har vært borti (så langt) om temaet. Hørte på lydboken og synes det var fint, men enkelte ting funker nok bedre på papier, som de ispedde “feite jenter gjør alle tingene” utfordringene (som ikke alltid er så gode heller) som tar deg ut av resten av narrativet,

covers of sweet unrest, hounded and prudence

Jeg leste den lite minneverdige Sweet Unrest og oppfølgeren Gathering Deep av Lisa Maxwell, dette er ungdomsromaner av det overnaturlige og romantiske slaget, noe som ikke helt er min greie, men jeg ble tiltrukket av at disse er satt til en gammel plantasje i Louisiana. Første boken var romantikk og sjelevenner, andre boken var mindre romantik og mer spenning, men med kjærighet i kjernen. Jeg husker dem knapt. De var ikke direkte dårlige, men ikke spesielt interessane heller. Veldig lettleste. Hounded av Kevin Hearne derimot, var mer min type underholdning, om den druide som er eldre enn Jesus (men ser ut som om han er 21, såklart) og er i besittelse av et ettertraket sverd. Irsk mytologi i USA dette, morsom og lettbeint historie, som får et par minus for å bruke et par klisjeer jeg ikke er fan av, men som ellers var en fornøyelig leseopplevelse, første bok ut i en serie jeg kommer til å fortsette med. I Gail Carriger’s Prudence returnerer vi til et kjent univers, med ny hovedperson. Jeg liker humoren og stilen til Carriger, men dette er den boken jeg liker minst av de jeg har lest fra henne (har ennå ikke lest Manners & Mutiny, den siste i Custard Protocol serien hennes, så det kan jo ennå endre seg). Prudence & co drar til India med luftskip og havner i trøbbel. Karakterene var rett og slett litt kjedelige i denne (og hadde veldig få sympatiske trekk, men akkuat det plager ikke meg).

Covers of Body Work, Magnus Chase and the Sword of Summer and Gå, eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv

Jeg har også lest barnebok, i form av Magnus Chase and the Sword of Summer som er bok én i en ny serie fra Rick Riordan. Det var en artig leseopplevelse, klassisk fabelprosa hvor helte er ute på oppdrag og må gjennom visse utfordinger for å komme til slutten. Helt OK leseopplevlse, gøy med norrøn mytologi (men også veldig forvirrende siden jeg kjenner de norske navnene best, som om norrøn mytologi ikke var forvirrene nok fra før av). Jeg leste også tegneserie, nemlig Body Work som er en historie om Peter Grant og hans univers, jeg har lest og likt bøkene til Ben Aaronovitch så jeg måtte selvsagt lese tegneserien også. De er artig, og det er morsomt å se hvilke karakterer som ligner på de jeg har sett for meg i hodet og hvem som ikke gjør det. Bonus for at dette er en tegneserie som ikke er basert på en av bøkene som allerede er utgitt, men en novelle (om jeg har forstått det riktig).

Den siste boka jeg vil snake om er Tomas Espedal sin gå. eller kunste å leve et vilt og poetisk liv som jeg har veldig blandede føleser for. På den ene siden liker jeg det veldig godt, på den andre siden ruller jeg med øynene litt oftere enn ønskelig i løpet av den relativt korte boka. Jeg liker å kjenne meg igjen på stedene som beskrives, jeg liker beskrivelsene av å forflytte seg, jeg liker refleksjonene. Jeg både liker og misliker alle referansene, til syvende og sist tror jeg problemet er at Espedal og jeg ikke ville gått overens i virkeligheten og det er så veldig, veldig tydelig mellom permene på denne boka.

PS. jeg gjorde ferdig aprilprosjektet, men det ble litt drøyt kjedelig å liste opp at jeg har vekselvis gått tur og gjort styrkeøvelser så jeg har ikke laget flere oppdateringer.

Leave a comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.