2019: Finish/Bli ferdig

Bilde av tre bøker oppå hverandre. Holdes oppe av en hånd.
Årets bokkjøp/random bilde for å ha et bilde

Jeg hadde ikke tenkt å hoppe på “ord for året” greia, men så gjorde jeg det likevel. Ikke med vilje, men jeg lagde meg ett eneste ordentlig nyttårsforsett og det var å bli ferdig med ting. Jeg er veldig flink til å begynne på bøker, serier, prosjekter av ymse slag og så bare stoppe. Selv om jeg liker det, kanskje til og med fordi jeg liker det og ikke vil at det skal være slutt. Det er et “problem” jeg har. Serie jeg ser på blir kansellert? Da slutter jeg å se på med en gang så jeg slipper å grine seinere (selv om jeg elsker å grine?)
Jeg er helt klart ikke veldig logisk anlagt. Jeg er på siste semester av en Bachelorgrad også. Så den bør jo bli ferdig. Jeg har et lite broderi som skal bli ferdig. Jeg har fortsatt en masse sminke/skjønnhetsprodukter jeg skal til bunns i, osv. osv. osv.

Bokserier jeg vil lese videre i (er ikke så ambisiøs at jeg tror jeg blir ferdig med alle):

  • Joe Abercrombie sin First Law trilogi (og så kanskje fortsette med de andre bøkene i samme verden). Har begynt på sisteboken.
  • Ben Aaronovitchs Rivers of London. Har to bøker til jeg er ajour.
  • Chuck Wendig sin Miriam Black serie. 3 uleste der, men de er veldig lettleste.
  • Gail Carrigers Finishing School serie. Mangler to.
  • Sara Gran sin tredje bok om Claire DeWitt.
  • Nnedi Okorafor sin Binti trilogi, har kun lest den første.
  • Hogtown Market av Marianne Kirby, bok to i hennes Feral Seasons.
  • Bonuspunkt: Ikke har 10 bøker på gang samtidig (slik min currently reading på Goodreads forteller meg at jeg har, men har egentlig bare gitt opp på et par av de, men vil ikke innrømme det).

TV-serier:

  • Buffy. Har sett før, men veldig stykkevis og delt (tror jeg mangler deler av sesong fem og seks), så vil se hele på nytt. Begynte i høst, er nesten ferdig med sesong tre per dags dato.
  • 12 Monkeys.
  • iZombie (som blir ferdig i år)
  • Killjoys (også ferdig i år)
  • Babylon Berlin (stoppa midt i sesong 2 for ingen grunn)
  • Outsiders

Har også et par andre ting på listen, men de sier jeg ikke høyt.

Det er ikke et nyttårsforsett (jeg har egentlig holdt på en stund), men jeg, som folk flest, prøver å forbruke mindre, derfor dokumenterer jeg ting jeg kjøper dette året på instagram! Dokumenterer i historien/lagrer som øyeblikk. Har med alt jeg kjøper som er en fysisk ting og ikke mat (dvs at ukehandelen min, pizzaen jeg kjøper når jeg ikke gidder lage middag og Netflix ikke teller i denne sammenheng).

Sett i det siste #5 (film)

Jeg jobba jo med en liste over filmer jeg ville se, skulle få den ned til null. Det har ikke skjedd (jeg slutta egentlig litt å se på film, men har begynt igjen nå), den har vokst til 150 filmer. Jeg har nesten ikke vært på kino i høst en gang. Jeg vet ikke om det er meg eller utvalget som er problemet. Begge deler tipper jeg. Når jeg kikker listen over filmer jeg har sett så har jeg gitt de fleste tre eller tre og en halv stjerne. Det er ganske symptomatisk for hvordan jeg føler det om alt for tiden: Meh.

Selv om en del av filmene jeg har sett ikke var mesterværk har jeg tydeligvis vært ute etter noen som er både lettbeinte og morsomme. Jeg har fått det jeg ville fra filmer som Ocean’s 8, The Spy Who Dumped Me, Jumanji: Welcome to the Jungle og Thor: Ragnarok. Jeg fikk det ikke fra filmer som Keeping Up With the Jonses (men både Gal Gadot og Jon Hamm er veldig pene da), Man Up, Now You See Me 2 eller Alex Strangelove.

Jeg har også begynt på fryktelig mange filmer jeg aldri ble ferdig med. Er tydeligvis veldig kresen for tiden. Og så er det vel også min skyld at mange av titlene jeg er interessert i er så obskure at strømmetjenestene ikke har hørt om dem. 

Line fikser kroppen

tittelbilde for line fikser kroppen
skjermdump fra nrk nettTV

Jeg har sett  Line fikser kroppen . Jeg  følger Line på Instagram og sett det hun har delt, og blitt litt nysgjerrig. Jeg har jo gjort en del arbeid med mitt eget kroppsbilde (hvor målet rett og slett har vært å gi faen). Jeg har sett alle episodene, og gjort meg opp en mening, sånn ca.

Konseptet er dette: Line bruker mye tid på å være misfornøyd med seg selv, se på alt som er galt, ikke føle seg komfortabel i egen kropp (f.eks når hun skal på stranda). Hun vil bli kvitt disse følelsene, og det er her fokuset ligger. Greit gjenkjennelig dette. Jeg er nok litt utenfor målgruppa til programmet da jeg har vært borti tematikken mye. Hver episode tar for seg en ulike ting: kroppen som helhet, puppene, magen, tissen, ansiktet og hjernen.

Jeg ser episode 1 uten å vite hva jeg kommer til å få servert. Det er bra når Line ser på ulike jentekropper, og konkluderer med at alt dette er innafor, sånn er det jo. Ekte. Det kunne vært bra når Line får 3d printa kroppen sin som den er og som hun skulle ønske den var, men det mangler dybde, og det er generelt det jeg føler mangler. Line arrangerer trusedag på jobben og går rundt og prøver å få folk til å kaste buksa. Jeg som sitter og kikker på skjermen lurer mest på hvorfor i all verden? For å utfordre seg selv og andre til å være litt mer naken enn til vanlig? Utfordre skamfølelsen folk har til kroppen? For meg er det et malplassert stunt som mest gjør meg forlegen, men kanskje det er poenget. Første episode er altså litt ujevn, litt lite dybde og litt mye fjas. Jeg hadde gjerne sett at de dvelte litt med enkelte av tingene, men dette var jo tross alt bare første episode av seks.

De andre episodene er bedre. Line er sjarmerende, og jeg blir glad når hun blir begeistra over det hun lærer, ser og tar på. Det beste er og og blir når hun ser på andres nakne kropper og synes det er så fint. Det er bra når Line prater med folk og prøver ting hun ikke er komfortabel med. Det er likevel slik at det går litt fort i svingene her og der, episodene er korte og det er begrensa hvor mye man kan gjøre på 25 minutter, men jeg savner litt refleksjon, og kanskje litt mer fakta. F.eks i episoden om magen hvor Line lærer om “intuitive eating”, hun går på butikken og kjøper det magen har lyst på, spiser mye dritt og føler seg dritt og så er det slutt på segmentet. Jeg vil vite hva som skjer videre, om hun hadde fortsatt, hvor hadde det endt opp? Hun mislykkes jo når hun spiser seg stapptmett på junk. Kunne sikkert sett seks episoder om dette alene.  Det var også interessant å se Line prate om kompleksene sine, og tenke på mine egne. Sammenligne (komplekser altså, ikke kropper) og se hvor teite vi er som tenker sånn.

For å konkludere: Line er søt, kropp er bra, serien er sjarmerende, men kjører litt fort gjennom temaene og rekker ikke å reflektere så mye rundt en del ting som de hadde fortjent (og som helt sikkert ble reflektert rundt underveis).

Sett i det siste #4: Blanda følelser

Jeg ser fortsatt mye film, har vært på kino igjen, tre ganger, og sett tre filmer fra sengen, flere var fra watchlisten min. Ikke at antallet filmer der minker, men jeg gjør noen innhugg.

bilde av filmplakatene til alle filmene i innlegget

The Hitman’s Bodyguard

Denne ville jeg nok ikke valgt selv, den var småmorsom innimellom og funka fint som tidtrøyte, men den var også ekstremt forutsigbar. To rivaler som har vært på hver sin side av loven i en årrekke, en leiemorder og en sikkerhetsvakt (av ypperste klasse, i alle fall i utgangspunktet), den ene lar ting skje som de skjer, den andre er kontrollfrik osv.   Denne filmen passer godt til salt snacks og en lat kveld på sofaen med venner. Leiemorderen Darius Kincaid (Samuel L. Jackson) skal fraktes fra England til menneskerettsdomstolen i Haag for å gi vitnemål mot en eller annen diktator og bare Michael Bryce (Ryan Reynolds) kan få ham dit, og den heisaturen er ganske standard action-film. Filmen følger sjangerkonvensjoner til punkt og prikke, noe som rett og slett blir litt kjedelig. For å underholde  deg selv kan du jo telle hvor mange ganger Jackson sier motherfucker i løpet av filmen. Dessuten er Gary Oldman helt bortkasta som den kjipe diktatoren. Dette er en sånn film jeg gjerne ser dersom hodet er litt for fullt og jeg trenger noe lett og lystig, for den er ikke uten underholdningsverdi.

Thelma

Etter å ha hørt mange godord om filmen kjøpte jeg en kinobillett og befant meg i fullstappa sal. Mannen ved siden av meg holdt på å sovne flere ganger, mens andre jeg kjenner ble trollbundet. Jeg havner litt midt i mellom, pen å se på, mye fin symbolikk og historien om en jente fra bygden som kommer til storbyen, og prøver å finne seg selv er velkjent, så også konflikten mellom den kristne, strenge oppveksten til Thelma, som begynner å gå i oppløsning da hun forelsker seg. Jeg vil ikke si for mye om handlingen, men de overnaturlige elementene flettes fint inn sammen med Thelmas opplevelser av starten på voksenlivet. Filmen er vakker, men den er ganske saktegående (noe jeg godt kan like) så kanskje ikke for alle.

The Dressmaker

Denne ligger på Netflix for tiden, og siden jeg liker Kate Winslet har jeg hatt den på listen over filmer jeg vil se en stund, men den har ikke frista sånn veldig. Denne filmen er ganske variabel, den prøver muligens på for mange ting å en gang. Vi følger Tilly som vender tilbake til bygda (mer en husklynge) for å finne ut av hva som skjedde der da hun var ung og ble sendt bort. Tilly kommer hjem til en mor som påstår hun ikke husker henne, en politimann som liker å kle seg i kjoler, dømmende slarvekjerringer og en fyr hun kan forelske seg i. Filmen er ganske mørk og eventyraktig, noen ganger veldig god, men så faller den fra hverandre innimellom. Den fikk meg både til å le og gråte, men så er jeg ikke så vanskelig heller.

Vamps

Forsøk på en vampyrkomedie, og selv om den ikke var dørgende kjedelig så var den ikke spesielt morsom heller. Tror vi lar det bli med det jeg.

Kingsman: The Golden Circle

Denne grugledet jeg meg til, jeg likte eneren godt. Denne likte jeg noe mindre, delvis fordi den tok de tingene jeg ikke like så godt og fokuserte på dem. Jeg så denne også i 4Dx-salen til Ringen kino, noe som kan ha vært litt distraherende da all seteristingen gjorde meg veldig tissetrengt. Ble positivt overrasket over hvor lite Channing Tatum var med (men de la jo opp til mer Tatum i en potensiell oppfølger, ugh). Acton-scenene var gøye, skurken helt latterlig over-the-top som seg jo hør og bør.  Tja, Helt grei, OK+ film altså, men alt for lang, og så var det kanskje litt mye Elton John i monitor. Foreldrene mine skal se denne til helgen og jeg venter spent på deres dom, min mor likte eneren KJEMPEGODT (men tror hun har en greie for Colin Firth, så da liker hun sikkert denne mindre).

The Bad Batch

Denne ligger også på Netflix,  jeg hadde den på watchlisten min fordi det så ut som om den kunne appellere til meg visuelt om ikke på historienivå, den gjorde ingen av delene. Er litt sånn jeg ser for meg Burning Man, bare med mer kannibalisme (håper jeg) og færre folk…

Sett i det siste #3: kinoutgaven!

Om det ikke kom tydelig fram i posten min om kinomørket så har jeg gått en hel del på kino i sommer, tenkte derfor å avrunde den med noen små omtaler av det jeg har sett.

Wonder Woman

Grei film, god driv i historien (for det meste, et par scener kunne kanskje ikke vært der), tydelig utvikling for Diana i løpet av filmen, noe jeg likte. Kjærlighetshistorien var ganske søt, selv om jeg først ikke er så stor fan av å forelske seg i den første og beste man ser kan vi jo unnskylde Diana med at hun aldri hadde truffet en mann før i det hele tatt, og sånn sett kunne det jo vært ganske mye verre. Det jeg likte best med denne filmen var at selv om skurken (som karakter) ikke tiltalte meg på noen som helst måte, har han og jeg delt det samme synet på menneskeheten en gang, men jeg heller mer mot Wonder Woman sitt perspektiv nå, selv om jeg fortsatt av og til skulle ønske en meteor kunne komme og utslette oss. Alt i alt likte jeg filmen, selv om jeg synes noen av bikarakterene var litt vel enfoldige, noen av vitsene litt nedlatende, noen av scenene litt for kleine, for Diana er skikkelig søt, og tøff, og fin, selv om jeg ikke helt tror på at “love will save the world” så er det helt greit.

Atomic Blonde

Da jeg så denne tenkte jeg at den prøvde å være kulere enn det den var, og visuelt var det kanskje tilfellet, men i ukene etter jeg så den har jeg hørt mye på soundtracket, og vurdert å se den igjen, så den vokste på meg med litt avstand. Det er like før Berlinmuren faller og en liste med navn som ikke burde være på avveie er det og Charlize Therons karakter sendes til Berlin for å få tak i den. Det er litt mange nærbilder av Theron som røyker, eller bare ansiktet hennes, hun er vakker, we get it. Det er brutalt, det er vakkert, det er underholdende, og det er et artig soundtrack.

Baby Driver

Denne hadde jeg lest alt for mye positivt om før jeg gikk på kino, forsøkte å skru ned forventingene slik at jeg ikke skulle bli veldig skuffa, funka ålreit. Den var veldig grei underholdning. Jeg har egentlig ikke så mye å si utover det, tidvis for overdrevet kanskje? Soundtracket er veldig viktig for filmen, og jeg har ikke hørt gjennom det mer enn en gang for å si det sånn. Filmen var morsom, med gøy action og godt skuespillarbeid, den bare traff ikke meg så veldig godt.

Pirates of the Caribbean: Dead Men Tell No Tales/Salazaar’s Revenge

Jeg bare måtte rømme inn i en kinosal, hadde egentlig ikke tenkt å gidde å betale for denne, men så gjorde jeg det likevel (sånn billig kinosete da). Jeg synes denne var bedre en forgjengeren (mest fordi jeg synes kjærlighetshistorien ikke var like kvalmende her), har ikke så mye mer å si egentlig, i alle fall ikke noe originalt.

Kinomørket

mørkt bilde fra en kinosal

Jeg har skrevet om det før, men å gå på kino aleine er en av mine favoritt-aktiviteter. I alle fall dersom man ser bort fra at kinoene i Oslo er dårlige på blinkende lys som forteller deg at nå får du lov til å gå inn, noe som gir sånne som meg tilløp til angst, men etter at billetten er fremvist og scannet, og riktig sete inntatt, er alt bra. I kinosalen er det få distraksjoner og man kan forsvinne inn i filmen med få eller ingen forstyrrelser (jeg har bare opplevd at noen begynte å snakke i telefonen én gang og det var under David Lynch sin Inland Empire og det var ganske åpenbart at hun ikke ante hva hun hadde gått til). Jeg går aldri på kino og ser den nyeste storfilmen samme helg som den kommer ut, ikke alene i alle fall. Sånne visninger har ofte en eller flere vennegjenger som liker å prate litt (og kanskje le av tapere uten venner), og jo fullere sal jo mer støy fra snacks og sånn (som ikke plager meg, bortsett fra hun med gulrøttene som satt ved siden av meg en gang).

Da jeg studerte i Bergen pleide jeg å gå på kino på dagtid, sammen med pensjonistene. Rakk akkurat en visning halv ett, og da var det gjerne litt smalere titler ute og gikk (tror ikke det er sånn mer, men det kan være min oppfatning av ting har endret seg).  Det var hyggelig, men jeg måtte ofte prate med pensjonistene (stort sett damer, fordi de lever lengst og er mer “kulturelle” enn mennene). Så Hallam Foe og damen ved siden av meg syntes filmen var så rar at hun måtte spørre meg om hun hadde forstått den riktig. Eller da jeg så Jane Eyre (2011) og jeg satt ved siden av to eldre damer som hadde lest boken mange ganger, og sett ørten adapsjoner og diskuterte hvor morsomt det var å se hvordan andre tolket den samme teksten. Det var i grunn ganske fine opplevelser.

De siste årene har jeg i grunn ikke gått så mye på kino, men etter at jeg flyttet til Oslo og jeg er i nærheten av kinoer hele tiden, samt har begynt å se mer film igjen, etter å ha sett mest serier, så har kinomørket lokket oftere.  Jeg har vært på kino fire ganger i år, det er omtrent det samme som i hele fjor, og når man tar med i beregningen at jeg ikke var særlig funksjonell de tre første månedene og dermed ikke orka sånt er det en bratt kurve i kinotur-grafen min. Kinobesøkene mine før sommeren var i det store og det hele tilfeldige. Jeg hadde ikke tenkt å se King Arthur: Legend of the Sword, men jeg ville på kino og den var den eneste som fristet den dagen. Den var helt ålreit (i alle fall langt bedre enn jeg forventa). Har levlet opp kinogåingen ved å ha soundtracket klart på spotify så jeg kan få opplevelsen av å ikke være helt til stede i verden til å vare litt lengre, funker kanskje bedre på noe filmer enn andre, Guardians of the Galaxy er jo veldig fokusert på musikken, funka ikke like bra (for meg i alle fall) med Wonder Woman. Gikk bra med Atomic Blonde, og bør jo funke med Baby Driver som jeg skal se snart. Må bare skrive en oppgave først. Det er fint å gå på kino sammen med andre også, men da kan jeg ikke dyrke fram den følelsen av å forsvinne inn i en film, og trekke den rundt seg mens man forlater lokalet, fortsatt være i filmen mens man går, mens man venter på kollektivtransporten, mens man ser på det som skjer rundt seg uten å helt kjenne at man er der selv.

sett i det siste #2

Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children

Hvordan se denne filmen og ikke mislike den:

  1.  Glem at du har lest boken
  2. Husk at det er en barnefilm
  3. Vært litt forelska i Eva Green
  4. Ha et nostalgisk forhold til Tim Burton
  5.  Ha noe å drikke og spise og kanskje en bestevenn å fjase med
  6.  Se filmen.

Jeg har ikke så mye å si om denne, den var artig, men ikke så mye mer enn det. Pen å se på, morsomme evner på både helter og skurker, men litt lite dybde. Følte også at den manglet midtparti, vi traff peculiarsene, utforsket loopen litt og så crash, bang er vi på bossfight? Det var som om jeg blunket og så var slutten der. Filmen var fin og helt grei, men skulle vært, tja, litt mer?

Ghostbusters (2016)

Denne var småmorsom, helt grei tidtrøyte. Humoren var nok ikke ment for meg alltid, men flirte et par ganger. Det skal sies at jeg ikke har noe særlig forhold til originalen heller. Finner ikke så mye å si om den rett og slett.

The Autopsy of Jane Doe

Denne likte jeg ganske godt. Filmen foregår på et likhus, hvor liket av en uidentifisert kvinne skal obduseres av de to ansatte (et far og sønn team) og så blir ting spooky.  Synes den hadde fin (og passelig ekkel) stemning stort sett hele tiden, det skurra litt for meg et par ganger og noe usikker på om den klarte å hale seg helt i land, men alt i alt passet den meg bra. Likte konseptet veldig god, og hvordan liket blir en slags karakter i seg selv underveis.

(bonus, sistnevnte var på listen min så jeg fikk kutta den ned til hele 143 filmer…)

Sett i det siste #1

Jeg ser nesten ikke film mer, av og til går jeg på kino (to ganger i høst, en gang for Fantastic Beasts og en gang for Bone Tomahawk), og en og annen fra Netflix (som jeg bruker ukentlig, men mest til serier), men jeg liker jo film. Jeg er glad i serier fordi det er rom for karaterutvikling og en helt annen historieutvikling. Filmen er som en novelle i sammenligning, og ofte vil jeg drukne meg selv i noe som er mer enn det, men jeg pleide å drukne meg i film. Hjemme hos foreldrene mine er det stabler med DVDer jeg kjøpte enten fordi de så bra ut i butikken eller etter en intens jakt i masse nettbutikker fordi det var vanskelig å få tak i dem, og jeg så enkelte av filmene om og om igjen. Jeg gjør ikke sånt mer. Jeg ser film en eller to ganger i måneden, ikke ukentlig. Det er ikke noe galt med det. Jeg mener jo tross alt at vi skal underholde oss selv slik vi helst vil, men jeg savner det. Den riktige filmen kan være cirka to timer i en annen verden på en måte som serier ikke er. Den riktige filmen treffer meg et annet sted enn den riktige serien, boka, diktet, spillet  etc. Da jeg logga inn på Letterboxd i går så jeg 146 filmer i min “watchlist”, altså filmer jeg har lagt der med tanke om å se dem senere. Noen av dem er ikke kommet ut ennå, men de flest er det.

Jeg bestemte meg for å se listen gjennom. Begynne med filmen som var utgitt først og så jobbe meg oppover. Jeg kan naturlig nok ikke se de som ikke er tilgjengelige for meg i øyeblikket med en gang, og jeg kommer nok til å legge til litt nytt også, men målet er å få 146 til å bli under 20. Problemet her er naturligvis at jeg etter å ha sett en film gjerne sjekker opp medvirkende og legger to-tre nye filmer i lista. Så jeg må midlertidig operere med to lister. Ingen grunn til det egentlig, bortsett fra mitt behov for mestringsfølelse eller noe. Noen av filmene på listen har ligget der i årevis så har litt lyst til å starte på nytt, men har også lyst til å se flertallet av disse filmene. Boksmaken min har endret seg en del de siste årene, men filmsmaken har ikke.

Jeg starta prosjektet med å se to filmer på rappen i går etter et oppgaveskrivingsnederlag. Jeg så The Killing (1965) først, og så American Grafitti (1973). Sistnevnte har jeg hatt intensjoner om å se siden jeg var 15, førstnevnte havna på listen etter at jeg fikk kick på “heist” filmer i høst en gang.  Jeg likte begge filmene godt, må innrømmet at jeg aldri har sett en Stanley Kubric film før, så The Killing ble min første, og det var irritasjonsmomenter for meg i den, men til syvende og sist var det en artig film noir om et ran som, naturlig nok, ikke gikk som det skulle. American Grafitti fatter jeg ikke at jeg ikke har sett før, med min kjærlighet for filmer som forløper over en dag/kveld og handler om en gruppe mennesker (helst en vennegjeng, som i dette tilfellet). Det er en sånn spesiell type film jeg elsker, og det trenger ikke skje en dritt i den, og American Grafitti er definitivt inspirasjonen til mange av filmene jeg så om og om igjen da jeg var yngre. Jeg hadde nok likt den bedre da, men jeg likte den nå også,

Nå har jeg bare 144 igjen på lista, og jeg gleder meg. 

Anbefal en film! (+sånt jeg har sett i det siste)

Jeg har et lite prosjekt gående hvor jeg ser fire filmer i måneden. Jeg  velger stort sett etter humøret, men har vudert å gå etter sjangre/tematikk i perioder. Jeg trekkes naturlig mot ungdomsfilmer og spionfilmer. For å utvide horisontene mine tenkte jeg å prøve meg på nye sjangre/filmer jeg ellers ikke vurderer. Derfor vil jeg gjerne ha anbefalinger, fortell meg gjerne:

1) om en av de beste filmene du har sett
2) en av filmene du kan se igjen og igjen (trenger ikke være “bra”)
3) favoritt ungdomsfilm (siden det er min favorittsjanger)
4) en film du ikke har sett ennå, men har skikkelig lyst til å se.

Svar på det du vil, og jeg blir ikke sur (tvert i mot) om du ikke klarer å svare bare en film på noen av punktene. Siden det ikke er sikkert noen gidder å svare kan jeg jo fortelle om noen av filmene jeg har sett i det siste.

Begin Again (2013)

Dette er et relativt rolig musikkdrama. Sjarmerende og ikke så veldig dyp. Keira Knightley er dritsøt (som vanlig). Helt grei film som jeg må innrømme at jeg ikke så starten på da jeg tilfeldigvis kom over den på TV og den var ca ett kvarter inni. Likte den veldig godt innimellom, og er ellers ganske ambivalent.

The Way Way Back (2013)

Amerikansk “coming of age” film om en gutt (Liam James) på sommerferie med sin mor (Toni Collette!) og hennes kjæreste (Steve Carrell), de drar til sistnevntes feriehus, hvor han har masse venner fra før. Mor og sønn må tilpasse seg, og ingenting er fryd og gammen. Sønnen får jobb i vannpark. Hvorfor er det så typisk for amerikansk film? Vannpark/svømebasseng/lystpark av noe slag. Er det en vanlig sommerjobb eller er det en romantisering av sommerjobben? I alle tilfeller er dette også en helt midt på treet flim uten spesielt mye orginalitet. Kort oppsumert: meh.

April i oppsumering

I april har jeg:

  • Tryna i en trapp
  • vært i konfirmasjon
  • spist veldig mye toast med avokado + salt&pepper
  • sett mye film og TV
  • ikke fullført fysisk aktivitet som planlagt (pga tryning i trappen og konfirmasjon)
  • Drukket masse smoothies fordi jeg var lei av å tygge

Jeg har sett en del film/TV. Jeg fortsetter å synes at iZombie er skikkelig koselig, har gleda meg over at Orphan Black har begynt igjen og hatt et lykkelig gjensyn med Dead Like Me sesong 1 (som ligger på Netflix!). I tillegg har jeg sett en del dårlige ungdomsfilmer (spesielt amerikanske) og synes fortsatt det er veldig gøy. Vurderer å blogge litt om min litt usunne fascinasjon for ungdomsfilmer (og kanskje litt om det jeg selv så på da jeg var tenåring, jeg var nemlig av typen som så en film tjue ganger på rad…), jeg har prøvd før, men det forsvant i intet. Er litt usikker på hvordan jeg skal formatere det.

Jeg leste fem bøker i april, jeg lot meg rive med av Jasmine Vargas My Heart and Other Black Holes, kjeda meg litt igjennom en britisk ungdomsbok med tittelen Geek Girl, koste meg med en ny urban fantasy/paranormal romance/mystery serie (ny for meg altså) med Magic Bites av Ilona Andrews, mulig jeg utdyper litt om den snart (skal jeg kjøre sommer superanturalis i år også?), og hengt med Veronica Mars i Mr. Kiss and Tell, som desverre ikke var like morsom som forgjengeren, men som jeg likte likevel fordi jeg fikk tilbringe litt mer tid i Neptune.

alle de uleste bøkene mine

I mai tenkte jeg at jeg skulle angripe alle bøkene jeg holder på med for øyeblikket, bli ferdige med dem og så lese litt fra berget mitt med uleste bøker.