NEVERMIND THE TYPOS

Ikkje få panikk, ikkje få panikk

Category: Bøker (page 1 of 5)

Jeg lar quizzer bestemme de neste to bøkene jeg leser, kanskje.

Desperat forsøk på å virke relevant? Eller prokrastinering av arbeidskrav og NaNoWriMo? You decide! Har henta inspirasjon til denne fra YouTube (og dets mange «I let X decide Y» videoer, særlig Safiya Nygaard sine), ment tenkte ikke på å overføre det til bloggformat før jeg leste denne fra Book Riot. Rett skal være rett. Når det nå er overstått er altså greia at jeg velger meg ut noen quizzer og later som om jeg har tenkt å lese resultatet før nyttår en gang (med tanke på hvor lite jeg leser for tiden gidder jeg ikke lyve på meg at jeg kommer til å gjøre det en gang).

Buzzfeed: This Cosy Quiz Will Reveal Which Book You Should Read Next

coveret til little fires everywhere av Celeste Ng, bilde av to hus, plen, trær og veier, I følge Buzzfeed er Little Fires Everyhwere boka for meg akkurat nå. En bok hvor det rolige forstadslivet blir forstyrret familien Richardsson når de leier ut et hus til en kunsterisk alenemor og hennes datter, de har en eller annen mystisk fortid og ugler i mosen. Eller noe sånt. Må si at jeg liker tittelen og det kan faktisk være at jeg leser den, liker litt forstyrrelser i det normale også. Greit det Buzzfeed, selv om jeg strengt tatt ikke synes noen av peisene dere presenterte i det første spørsmålet var like innbydende som noen av peisene jeg har kjent, og jeg har eid sånn circa to duftlys i mitt liv.

BookOutlet: What book should you read this fall?

Cover til Caraval, hvit teskt på blå bakgrunn med røde krusedullerDenne er fra en nettbutikk, aner ikke hva det betyr for resultatet, nye bøker kanskje? Ingen bilder å velge etter her, bare tekst. Jeg får Caraval av Stephanie Garber. Den har jeg faktisk aldri hørt om, og mitt første instinkt er fantasy, og kanskje ungdomsbok? Det ser ut til å være riktig. Caraval er en forestilling/spill som går for seg en gang i året, hvor publikum deltar. Denne gangen er målet å finne en mystisk seiler ved navn Tella (som hovedpersonen har møtt like før dersom jeg leser goodreads rett). Hovedpersonen, Scarlett, vikler seg inn i dette og ting er ikke så lystige som hun trodde de skulle være. Eller noe. Må innrømme at denne ikke frista så veldig altså.

Fant ellers bare gamle/dårlige quizzer, det gidder vi jo ikke svare på, hadde tenkt å ha i alle fall tre, men sånn ble det ikke. Dessuten er jeg nesten nødt til å returnere til skolearbeidet nå.

 

Lest i det siste

Dust Bath Revival

Marianne Kirby, 2016, Curiosity Quills Press, ebok, engelsk.

Henrietta Goodness, eller Hank som hun kalles, bor i et slags post-apokalyptisk Florida. Dagene er fylt med gårdsdrift, matauk og støvstormer som bringer mer en naturlig ødeleggelse. Helt til noe endrer seg. Jeg likte ikke denne da jeg begynte på den, forfatteren gjorde flere grep i starten som jeg misliker (særlig øyeblikket der karakteren beskriver seg selv *gurglelyder*), men så var jeg plutselig ferdig med den. Jeg leste den i to omganger og alt i alt likte jeg den ganske godt, et par store irritasjonsmomenter var der likevel. Hank var en ekstremt passiv karakter (og selv om det delvis forklares) skulle jeg ønske hun var litt mer selvgående. Når alt det er sagt håper jeg at jeg får lese neste installasjon i serien om ikke så alt for lenge for jeg likte å være i denne verden og det er så mye jeg må få vite!

Kjære Ijeawele, eller et feministisk manifest på femten forslag

Chimamanda Ngozi Adichie (oversatt til norsk av Hilde Rød-Larsen), 2017, Gyldendal, ebok.

Dette essayet er skrevet som et brev til ei som skal oppdra en datter og ønsker å oppdra henne feministisk. Jeg likte veldig godt Vi burde alle være feminister av samme forfatter, og dette er i samme gate. Mye som sies er veldig grunnleggende om du har tenkt over dette før, men det var interessant med en litt annen kultur som bakgrunn gir et litt annet perspektiv enn det jeg ofte møter når jeg leser feministisk litteratur. Sikkert en fin påminnelse for de som har barn å oppdra.

Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg

Fredrik Hagen, 2017, Flamme forlag

Jeg lånte denne litt tilfeldig i ebokbib fordi den hadde fin tittel, så enkel er jeg. Det er en diktsamling om å tenke på døden (og i forlengelsen livet), et samlivsbrudd og ingenting, tror jeg. Den er ganske direkte og beskrivende, noe som fungerer bra for meg, stort sett. Noen ganger var det litt lite motstand, og andre ganger bare fungerte det ikke for meg (*sett inn lang tale om ting som har med meg å gjøre, og ikke teksten jeg har lest*). Alt i alt så likte jeg den, tror ikke jeg er rett person til å si noe mer.

 

Lest i det siste: Cozy crime edition

Da jeg var innlagt hadde jeg bare lyst til å høre på såkalt «cozy mysteries.» Jeg leser ikke «vanlig» krim i noen særlig grad, men av og til får jeg behov for å maule litt kosekrim! En sjanger jeg liker godt å slappe av med, men ofte irriterer meg grenseløst over også. Hvorfor er det så mange single damer som på død og liv må finne seg en mann som er hovedpersonen? For at jeg skal like en sånn bok/serie (for de er ofte serier, og ofte har de et tjuetalls bøker) må jeg like hovedpersonen, som ikke må være for dum eller irriterende, og den uunngåelige kjærlighetshistorien må ikke være en sånn som får meg til å gjemme meg bak en pute eller rulle med øynene. Kravene mine er ikke så høye altså, og nøyaktig hva som gjør en hovedperson irriterende? Det tror jeg varierer med humøret.

Daisy Dalrymple (serie)

Engelskspråklig. Cozy Crime. Lettlest. Utgitt fra 1994 og oppover

cover of the first Daisy Dalrymple mystery Death at Wentwater Court

Jeg leste bok en til fire, og halve fem før jeg måtte ta pause (et blikk på goodreads sier også at den er dårligere enn de foregående, så kanskje var det defor det stoppet opp), men dersom jeg starter opp igjen er det 22 bøker å kose seg med totalt, så ingen fare for å gå tom med det første. Serien følger Daisy Dalrymple, ung skribent i London på 1920-tallet som er litt opprørsk mot sin mor (som synes det er skammelig at hun skal arbeide), men utnytter til fulle sine kontakter for å reise på herregårdsbesøk for å skrive artikler om husene (og i forlengelsen av det, folkene), men så skjer det jo et mord da, og hun etteforsker. Dette på tross av en kompetent Scotland Yard etterforsker Alec Fletcher som prøver å holde henne litt på avstand. Han er ikke bare smart, men også veldig kjekk, dere kan vel tenke dere hvordan det går (det er heldigvis ikke enormt fortyrrende, men litt irriterende blir av og til). Helt akseptabel lett undreholdning dette. Bøkene er akkurat passe til å lese it et par jafs.

Dead and Breakfast (A Merry Ghost Inn Mystery)

Engelskspråklig. Cozy-crime. Lettlest. 2017

cover of dead and breakfast, it's of a house, and a dog

Melanie og bestemoren (Liza) har kjøpt et gammelt hus (langs kysten av Oregon, tror jeg) og skal gjøre det om til et vertshus. Melanie er nyskilt og prøver å starte livet på nytt. Huset er i følge ryktene hjemsøkt, og underveis i oppussingen finner de et skjelett bak en vegg. Denne var veldig lettlest, og delvis underholdende. Jeg likte ikke det personlige dramaet mellom Melani og eks-mannen, mest fordi det ble presentert på en måte som gjorde at jeg trodde traumet var noe annet enn det var, og kanskje det er det? Det var definitivt ikke ferdig fortalt. Jeg likte heller ikke hvordan Liza prøvde å pushe Melanie ut i «datingverdnen» igjen, men dette blir jo litt sånn personlig pet peeve, sammen med at to potensielle kjæresteemner (en til hver av karakterene) ble linet opp.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker så mye av boka to måneder etter at jeg leste den, jeg husker at jeg likte både Melanie og Liza (for det meste), og syntes det var en underholdende bok, men når jeg leser krim (koselig eller ei) så prøver jeg naturlig nok å være smartere enn karakterene, og synes det er morsommere når jeg ikke er det, det er ikke tilfellet her, men det gjorde jo ikke så veldig mye. Jeg kommer kanskje til å leste oppfølgeren om den dukker opp en gang, kanskje.

Assault & Pepper (A Spice Shop Mystery)

Engelskspråklig. Cozy-crime. Lettlest. 2015

Her er det krydder (og drap) som står i sentrum. Vi følger Pepper som driver en kydderbutikk i Seattle, og finner en død mann på trappen utenfor. Jeg likte ikke denne noe særlig og har ikke så mye å si om den annet enn at den rett og slett var litt kjedelig. Jeg følte ikke noen tilknytning til karakterene/likte dem ikke, og da faller en sånn bok som dette fra hverandre. Man må nesten like protagonisten litt. Kjøpte den fordi tittelen var søt og jeg, eh, liker krydder? Denne hadde kanskje vært bedre å lese i stedet for å høre.

 

 

De siste 6 bøkene jeg har lest

huntclairerunning

The Hunt – Chuck Wendig
Dette er bok 2 i serien om Atlanta Burns, og som den forrige er det en kjapp bok med mye action, banneord og hovedpersonens helt egne rettferdighetssans. Da vi møter Atlana i starten av denne boka selger hun hevn. Om du blir mobbet, mishandlet eller på en annen måte er urettfedig behandlet kan hun ordne opp. I teorien. Så havner hun i trøbbel, igjen, og denne gangen er det ikke nynazister, men miljøene glir ikke overraskende noe over i hverandre. Denne hadde dratt fordel av litt mer omskriving og redigering tror jeg. For meg ble den litt for kjapp i de skrivetekniske svingene i blandt.

Claire DeWitt & the Bohemian Highway – Sara Gran
Også en bok nr. 2. Denne brukte jeg nesten et år på, rett og slett fordi den var fryktelig treg i starten. Dette er krim, men mysteriet er i grunn irrelevant. Claire DeWitt må etteforske mordet på sin eks, og går gjennom en sorgprosess som involverer store menger narkotka (slipp ikke denne damen nær ditt medisinskap). Ikke like god som førsteboken, men om du likte den er ikke denne mange hakk under. Ville ikke startet rett på denne.

What I Talk About When I Talk About Running – Haruki Murakami
Denne prøvde jeg å finne på norsk, men fant ikke som ebok, finnes som papirbok.  Jeg plukket denne opp fordi jeg liker å lese memoarer som også handler som løping eller vandring. Jeg leste en god del Murakami da jeg var yngre, men tror ikke jeg har rørt bøkene hans siden jeg runda 20, det er blitt noen år etterhvert. Boken handler om å løpe, men også om å bli eldre og om å skrive. Murakami forteller om livet sitt gjennom løpingen, den blir den narrative rammen. Jeg kom ikke alltid helt overens med måte denne boken var skrevet på, men i det store og det hele var det en fin leseopplevlse, selv om jeg ikke løper.

wanderwickedout

The Wander Society – Keri Smith
Denne boken er konstruert rundt et narrativ hvor forfatteren oppdager hemmelig gruppe som kaller seg «The Wander Society» og mens man leser om gruppen leser man også om Smith’s dektetivarbeid og hennes opplevelse av å bli en av dem. Dette er selvsagt oppspinn fra Smith sin side (dama bak Wreck This Journal forøvrig). Boken er full av ideer til ting man kan gjøre mens man er ute og vandrer, lister over kjente litterære vandrere og en og annen «gjør-det-selv» oppskrift. Jeg hadde det ganske gøy med denne, og søkte om medlemsskap i facebook gruppen. Kjernen i boken appelerer til meg, men en del av innpakningen var irriterende, da den tidvis framstår som pretensiøs og nedlatene (følte ofte at litteraturen ble holdt opp som den ultimate fortellerformen, og det er jeg dønn uenig i), og veldig veldig full av referanser til døde litterære vandrere. Jeg både liker og ikke liker. Liker ideene og oppgavene, men kanskje ikke tonen? Jeg har i alle fall gått på tur og utført noen av oppgavene og det var artig. Gruppen på facebook er også ganske ålreit.  Jeg liker potensialet her, men usikker på gjennomføringen.

Wicked as They Come – Delilah S. Dawson
Dette er actionfylt romantikk. Jeg kjøpte eboken i et svakt øyeblikk, og jeg angrer ikke. Boka er ikke veldig lang, ikke spesielt tunglest, og proppfull av action. Noen deler av plottet fikk meg til å rulle med øynene (heltinnen har selvsagt to menn å velge mellom, selv om en av dem ikke framstod som et reelt valg sånn jeg leste boken). Boken er satt i vårt univers og et alternativt univers, hvor vampyrer og mennesker bor side om side i en slags forvrengt viktoriansk verden, med en dæsj steampunk. Jeg er ikke så veldig glad romantikk, men leste denne fordi jeg var interessert i verdnen den var satt i, og leste at det var like mye action som klining, og det stemte godt.

Out – Natsuo Kirino
En thriller som fokuserer på fire kvinner som ender opp med å kvitte seg med liket til en av dem sin ektemann (skjer helt i starten dette), og da en som ikke er morderen blir anklaget og mister sin (ikke helt lovlige) business er han ute etter hevn, og det blir en kamp for overlevelse for kvinnene. Jeg kunne skrevet en mil om denne boken, på den ene siden er den god, det er Japansk urban depresjon, det er nattvakter på lunsjfabrikken og kvinner som rett og slett har mistet seg selv av ulike grunner (som stort sett handler om penger), for dette er en bok om grådighet og makt. Ingen av karakterene er sympatiske, og skrivestilen er kald og likegyldig. Dette er også en veldig fysisk bok, kropper, både døde og levende beskrives i detalj, og i noen tilfeller sidestilles med personlighet (Kuniko som er tjukk er selvsagt også grådig, ute etter øyeblikkelig tilfredsstillelse og lite annet). For en bok på 500 sider og som dekker mange temaer er den egentlig ikke veldig grundig, og der er løse tråder som irriterer meg. Mens jeg leste følte jeg at forfatteren fant på historie underveis (som man jo gjør), men at man ikke fikk gått tilbake og ryddet skikkelig opp. Jeg følte jeg kunne ane konturene av et tidliger utkast som fulgte en annen linje og det irriterte meg. Slenger til slut på en advarsel om at det essensielt ender opp med torturporno på slutten der.

 

 

Om å lese mange bøker på en gang

I følge goodreads leser jeg disse bøkene akkurat nå
Brave New World by Aldous Huxley
What I Talk About When I Talk About Running by Haruki Murakami
started on May 7, 2016
Going Bovine by Libba Bray
started on April 5, 2016
Max, Mischa & Tetoffensiven by Johan Harstad
started on March 20, 2016
The Good, the Bad, and the Undead by Kim Harrison
started on December 9, 2015
Claire DeWitt and the Bohemian Highway by Sara Gran
started on July 15, 2015

Det er bare 5 bøker (egentlig holder jeg på med en til), og det kan jeg si da andre leser langt flere bøker om gangen enn jeg. Det pleide å være to bøker om gangen, en tung og en lett, så ble det tre, for jeg måtte jo lese for skolen eller så ville jeg høre lydbok også, så ble det fire, fem, seks. Tror det meste jeg har vært oppe i er å veksle mellom ti bøker. Problemet med denne metoden er at noen bøker blir startet på, satt på pause til fordel for en annen bok, og så enda en og enda en. Jeg leser det jeg er i humør til (og om sant skal sies har jeg ikke vært i lesehumør på en stund), og tror ikke på å  tvinge meg til å lese noe jeg ikke vil. Problemet oppstår når jeg vil, men ikke akkuat nå i over et år, for da husker jeg jo ikke hva som har skjedd, man kan ikke bare plukke opp en bok et år etter og fortsette på side 257 og tro at man forstår hva som skjer. Jeg kan i alle fall ikke det, noen ganger kan man hente seg, men ikke alltid. I mai i fjor tok jeg et oppgjør med alle bøkene jeg hadde starta på og aldri lest ferdig, og leste dem ut eller droppa dem. Det tenkte jeg å bruke juni til i år, lese ut i alle fall tre av bøkene eller besteme meg for å ikke lese dem ferdig. Litt skjerpings.

Lest i det siste

Jeg har lest veldig lite dette halvåret (14 bøker så langt år, det er under normalen for meg) og jeg har unngått å skrive om dem, selv om jeg vet at jeg liker å ha notater liggende (husker så mye mer av opplevelsen om jeg skriver det ned). Jeg har lest for få bøker til å kunne si at jeg har lest variet, men jeg har lest mer variert enn jeg gjorde i perioder i fjor (men urban fantasty/samtids fabelprosa er fortsatt greien min). Siden jeg sitter hjemme og er syk på selveste 16 mai tenkte jeg at jeg kunne presse ut noen ord, for egen framtidige referanse om ikke annet.

bilder av forsidem til vi burde alle være feminister, things no one will tell fat girls og a room of ones own

Jeg har lest tre bøker som faller utenfor fiksjonen og innenfor essay og selvhjepskategorien. Først ut var Chimamanda Ngozi Adichie sin Vi burde alle være feminister. Som er et essay om nettopp hvorfor alle burde være feminister, det var ganske rett fram og grunnleggende (om du har vært på jorda en stund har du hørt det før), men bra. A Room of One’s Own er enda mer feminisme, men denne gangen fra gamle dager, og skrevet av mitt girlcrush #1 Virgina Woolf. Det er faktisk ganske kjedelig at denne ikke er helt utdatert ennå (selv om verden, heldigvis, har beveget seg framover). Nå kan jeg endelig si at jeg har lest den også, noe jeg strengt tatt burde gjort for lenge siden (men jeg har lest Three Guineas). Jeg leste nylig ut Jes Baker’s Thigs No One Will Tell Fat Girls og likte den veldig godt, den er grunnleggende kroppspositivisme, og jeg har lest flere bøker i samme gate før, og vil påstå at dette er den beste jeg har vært borti (så langt) om temaet. Hørte på lydboken og synes det var fint, men enkelte ting funker nok bedre på papier, som de ispedde «feite jenter gjør alle tingene» utfordringene (som ikke alltid er så gode heller) som tar deg ut av resten av narrativet,

covers of sweet unrest, hounded and prudence

Jeg leste den lite minneverdige Sweet Unrest og oppfølgeren Gathering Deep av Lisa Maxwell, dette er ungdomsromaner av det overnaturlige og romantiske slaget, noe som ikke helt er min greie, men jeg ble tiltrukket av at disse er satt til en gammel plantasje i Louisiana. Første boken var romantikk og sjelevenner, andre boken var mindre romantik og mer spenning, men med kjærighet i kjernen. Jeg husker dem knapt. De var ikke direkte dårlige, men ikke spesielt interessane heller. Veldig lettleste. Hounded av Kevin Hearne derimot, var mer min type underholdning, om den druide som er eldre enn Jesus (men ser ut som om han er 21, såklart) og er i besittelse av et ettertraket sverd. Irsk mytologi i USA dette, morsom og lettbeint historie, som får et par minus for å bruke et par klisjeer jeg ikke er fan av, men som ellers var en fornøyelig leseopplevelse, første bok ut i en serie jeg kommer til å fortsette med. I Gail Carriger’s Prudence returnerer vi til et kjent univers, med ny hovedperson. Jeg liker humoren og stilen til Carriger, men dette er den boken jeg liker minst av de jeg har lest fra henne (har ennå ikke lest Manners & Mutiny, den siste i Custard Protocol serien hennes, så det kan jo ennå endre seg). Prudence & co drar til India med luftskip og havner i trøbbel. Karakterene var rett og slett litt kjedelige i denne (og hadde veldig få sympatiske trekk, men akkuat det plager ikke meg).

Covers of Body Work, Magnus Chase and the Sword of Summer and Gå, eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv

Jeg har også lest barnebok, i form av Magnus Chase and the Sword of Summer som er bok én i en ny serie fra Rick Riordan. Det var en artig leseopplevelse, klassisk fabelprosa hvor helte er ute på oppdrag og må gjennom visse utfordinger for å komme til slutten. Helt OK leseopplevlse, gøy med norrøn mytologi (men også veldig forvirrende siden jeg kjenner de norske navnene best, som om norrøn mytologi ikke var forvirrene nok fra før av). Jeg leste også tegneserie, nemlig Body Work som er en historie om Peter Grant og hans univers, jeg har lest og likt bøkene til Ben Aaronovitch så jeg måtte selvsagt lese tegneserien også. De er artig, og det er morsomt å se hvilke karakterer som ligner på de jeg har sett for meg i hodet og hvem som ikke gjør det. Bonus for at dette er en tegneserie som ikke er basert på en av bøkene som allerede er utgitt, men en novelle (om jeg har forstått det riktig).

Den siste boka jeg vil snake om er Tomas Espedal sin gå. eller kunste å leve et vilt og poetisk liv som jeg har veldig blandede føleser for. På den ene siden liker jeg det veldig godt, på den andre siden ruller jeg med øynene litt oftere enn ønskelig i løpet av den relativt korte boka. Jeg liker å kjenne meg igjen på stedene som beskrives, jeg liker beskrivelsene av å forflytte seg, jeg liker refleksjonene. Jeg både liker og misliker alle referansene, til syvende og sist tror jeg problemet er at Espedal og jeg ikke ville gått overens i virkeligheten og det er så veldig, veldig tydelig mellom permene på denne boka.

PS. jeg gjorde ferdig aprilprosjektet, men det ble litt drøyt kjedelig å liste opp at jeg har vekselvis gått tur og gjort styrkeøvelser så jeg har ikke laget flere oppdateringer.

Hør en bok!

2016-01-29 15.09.30Av og til vil jeg ikke sitte ned og lese, noen ganger ser jeg på film eller tv-serie andre ganger velger jeg heller å høre på lydbok.  De siste to årene har jeg hørt 1-3 lydbøker i måneden. Det er en veldig behagelig måte å lese på. Jeg velger å lytte til lette bøker og memoarer, men innimellom også lengre og tyngre stoff, men det må være spennende og ikke for tungt, for da glemmer jeg å følge med. Jeg har for eksempel hørt både Hobbiten og Ringenes Herre på lydbok og det tok sin tid. I fjor hørte jeg Patrick Rotfhfuss sin The Name of the Wind på lydbok, nesten 28 timer med lydspor. Hadde jeg lest den på papir ville det gått mye fortere, men av og til vil man ikke halse gjennom en historie heller (noe jeg har en tendens til å gjøre).

Bonusen med lydboka (i alle fall om du lytter gjennom en app) er at du kan gjøre andre ting samtidig, her er en liste over steder og ting jeg gjør mens jeg leser:

  • Reiser: Bil, buss, tog, fly, båt. Lydbok går fint uansett (spesielt fint for de som ikke klarer å lese på papir/skjerm), da kan man for eksempel se ut togvinduet samtidig som man leser og får dobbel opplevelse.
  • Husarbeid. Må riktig nok sette på pause under støvsuging, men det blir mye enklere å vaske do når jeg har selskap.
  • Går på tur. En fot foran den andre i en time eller to, helt alene, men med en annen verden på øret.
  • Jobber med hobbyprosjekter, f.eks broderer jeg litt på et bokmerke for tiden, da er en letthørt lydbok bra (fordi jeg forsvinner litt for langt inn i arbeidet til å høre etter i blandt), eller når jeg fyller ut neste måned i bullet journalen min.
  • Om kvelden når jeg skal sove. Om jeg ikke klarer å roe hjernen setter jeg på en bok jeg har hørt, eller lest, før. Da er spenningsmomentet borte så jeg blir ikke liggende å lytte for å vite hva som skjer i neste kapittel.

Jeg tror jeg leser dobbelt så mye med lydbok enn uten, og som viden kjent er, det finnes ikke nok tid i verden til å lese alle bøkene man ønsker å lese, men på denne måten får jeg lest litt flere, og kanskje litt andre bøker enn jeg ellers ville gjort. Jeg foretrekker lydbøker jeg kan høre på app, men det kan bli dyrt og biblioteket har (mest sannsynlig) et godt utvalg lydbøker på CD du kan låne med deg hjem. Krever litt eksta enn å trykke «kjøp» og så «last ned» eller i noen tilfeller bare «lytt» på mobilen, men er fortsatt veldig fint. Spesielt på dager der jeg har slitne øyne etter å ha foksuert lenge på en skjerm.

 

Lest i januar

Jeg leste tre bøker i januar, to om du ikke teller med den jeg starta i desember (men det gjør jeg).

Coveret til A clash of KingsA Clash of Kings er andreboka i A Song of Ice and Fire serien til George R.R. Marting, og den trenger vel ingen introduksjon. Jeg bare nevner den i forbifarten da jeg likte den bedre enn førsteboka, selv om den kanskje var tregere, likte at alle karakterene var på forskjellige plasser slik at selv de du ikke likte i alle fall hadde noe ny informasjon å komme med, ikke bare føleri og repitisjon av det personen i kapittelet før akkurat opplevde. Her var folk overalt og i varierende grad av likbarhet (jeg liker at de fleste karakterene ikke er av typen man liker eller relaterer til).

cover of shadowshaper

Bok nummer to ut denne måneden var en ungdomsbok, Shadowshaper av Daniel José Older. Denne handler om Sierra som har sommerferie og skal lage veggmaleri, men så begynner maleriene rundt henne å endres, et lik kommer for å drepe henne og hun oppdager at verden ikke var helt som hun trodde. Dette er veldig åpenbart en ungdomsbok, den går over kort tid og det flust med karakterer som ikke får tid til å utvikles, det er også noen enkle løsninger i plottet, men alt i alt en fin bok. Elsker magisystemet her, likte godt at Sierra fikk være både tenåring og helt. Redde shadowshapersne en dag, krangle med mor en annen, dra på fest og kline en tredje etc.

 

A walk in the woods coverSiste bok ut er A walk in the Woods: Rediscovering America on the Appalacian Trail av Bill Bryson. Jeg vet helt ærlig ikke hvorfor jeg leste denne (joda, jeg liker bøker om folk som går), og jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om den. Bryson og jeg har ikke helt samme humor. Han liker å framstille folk som dumme (seg selv inkludert, innimellom) og det får ikke meg til å trekke på smilebåndet. Jeg likte godt å lese om at han og Katz gikk og hvordan dynamikken mellom de to fungerte, og hva som skjedde i møte med naturen og andre mennesker (og så er jeg nysgjerrig på hva som faktisk gikk for seg, antar at denne boken er full av overdrivelser). Alt i alt var boka artig, jeg angrer ikke på at jeg leste den, men jeg synes ikke Bryson er styrtmorsom, og innimellom ble faktaene han presenterte litt for langdryge.

I februar håper jeg å få lest litt til, jeg holder på med intet mindre enn fem bøker for øyeblikket så det er jo håp om at jeg blir ferdig med noen av dem (sliter litt med å holde meg til bare et par bøker om gangen og begynner på nye hele tiden).

Litt om hva jeg leste i 2015 og hva jeg ønsker å lese i 2016

I 2015 leste jeg 54 bøker. I tillegg til å legge dem til underveis i Goodreads fylte jeg ut et regneark hvor jeg registrerte mer enn bare antall bøker. Jeg ville vite hvilket format jeg leste mest i, hvilket språk jeg leste mest på, hvor forfatterne var fra, hvilke sjangre som dominerte og så videre.  Jeg ble overhodet ikke overrasket over resultatene. Jeg er så navlebeskuende at noe av det morsomste jeg vet er å se på min egen statistikk så jeg hadde ingen mål med denne informasjonssamlingen utover å finne ut av mine egne lesevaner.  I 2015 leste jeg flere kvinner enn menn, jeg leste mest på engelsk og det meste var fabelprosa. De fleste forfatterne var også fra eller bosatt i USA. Kun 6 av bøkene ble skrevet før jeg var født.

Dette er kjedelig statistikk. Jeg vil plukke opp de bøkene som frister, men jeg vil også lese variert og nytt. Ting jeg kanskje ikke tror jeg kommer til å like. Jeg prøvde meg såvidt på romantikk i 2015 (ren romantikk, det er relativt stort fokus på romantiske relasjoner i litteratur ellers også), og det gikk ikke. Jeg leste ut én bok, og la fra meg fire. Det gikk bare ikke, det var som å drikke ublanda saft. Jeg har også forsøkt meg på litt mer krim, med samme resultat. Det viser seg at jeg kan like disse elementene sammen med hverandre, men også helst noe overnaturlig. Ikke at jeg drar så langt uti paranormal romance sjangeren at det gjør noe (har en tendens til å starte sånne serier og så gi opp når romantikken overskygger alt det andre), og burde vel egentlig visst hvor landet lå. I 2015 har jeg også plukket opp igjen vanen med å lese memoarer. Eller høre dem på lydbok som jeg nå gjør. Jeg liker meg i bøkene som ligger og flyter litt mellom fiksjon og virkelighet (sannsynligvis fordi jeg er glad i overdrivelsens kunst når jeg skriver selv, bortsett fra at jeg ikke er flink til det). Dette forstår jeg ikke hvorfor jeg glemte at jeg likte.

stabler med bøker

uleste bøker 1.1.16

I 2016 er målet enkelt: lese omtrent like mye som i 2015, det er det overordnede målet, men samtidig har jeg en hel haug med tanker om hva jeg skal lese. Jeg vil fortsatt jobbe meg gjennom stablene mine med uleste papirbøker, jeg vil lese mer norsk litteratur (jeg leste nesten 95% engelsk i fjor), jeg vil lese boktyper, sjangre og forfattere som jeg ikke har vurdert fordi jeg tror det ikke er noe for meg, plukke opp ting om er litt mer tilfeldige. Jeg vil plukke opp de bøkene jeg har mest lyst til å lese, men også tvinge meg selv til å lese ting som er tyngre, mindre lystbetonte eller som jeg rett og slett ikke har tenkt over før. Derfor kjører jeg på med Book Riot sin «Read Harder» utfordring, og la dem tenkte på det jeg ikke har tenkt på (hvordan ellers skal jeg komme på det, uten at andre gjør det for meg?). Den har 24 punkter (og én bok kan dekke flere av dem) man skal oppfylle, noe som vil utgjøre ca halvparten av leseåret mitt. Det er kun et par av dem som kommer til å by på en virkelig utfordring, men mange som tvinger meg til å vandre utenfor kjente veier. Det tenker jeg blir gøy.

Jeg er skikkelig dårlig på topplister, men jeg tenkte jeg kjapt skulle 10 av de bøkene som har gledet meg mest i år, ingen spesiell rekkefølge:

  • Blue is the Warmest Color av Julie Maroh.  Dette er en grafisk roman.
  • How to Build a Girl av Caitlin Moran. Litt ujevn, men med noen veldig fine tanker innimellom. Ungdomsroman. Har fått tittelen Livet med Dolly Wilde på norsk.
  • The Lions of Al-Rassan av Guy Gavriel Kay. Fabelprosa om maktkamp og kjærlighet.
  • Furiously Happy: A Funny Book About Horrible Things av Jenny Lawson. Memoar, om psykisk sykdom og å nekte den å ta helt kontroll.
  • The Name of the Wind av Patrick Rothfuss. Til tross for at jeg hadde lyst til å gi Kvothe deng i blandt så var dette en fin leseropplevelse. Fabelprosa.
  • White Trash Zombie serien av Diana Rowland. Denne serien hører jeg på lydbok og finner den svært underholdende. Den får meg til å dra på smilebåndet, riste på hodet og generelt heier jeg på hovedpersonen. De fire bøkene jeg har lest har vært skikkelig artige. Har den femte boka klar for lytting neste gang jeg trenger å rense leseganen.
  • Lair of Dreams av Libba Bray. Dette er bok nummer to i en serie satt til 20-tallets New York om folk med overnaturlige fornemmelser (de kan for eksempel være synske, eller ha evnen til å gå i drømmer). Tjukk, men lettlest og underholdende. Første boka hadde min favoritt skrurk av sin type, og denne var kanskje ikke like bra i den forstand, men ålreit likevel.
  • Råta av Siri Pettersen. Ungdomsfabelprosa. Bok nummer tre i Ravneringene kom i høst (Evna), men den har jeg ikke vågd meg på ennå. Sparer litt på den.
  • Saint Anything av Sarah Dessen. Ungdomsroman. Jeg leser Dessen (nesten) hver sommer. Denne kom i år og selv om den kanskje ikke var spesielt minneverdig er det å lese denne forfatteren trygt og fint.

Dersom du leste noe bra norsk litteratur i 2015 (eller før) så vil jeg gjerne ha anbefalinger!

Sånt jeg har lest i sommer

Jeg har lest litt i sommer, og som vanlig har jeg gått for urban fantasy med litt lettere ungdomsromaner innimellom. Det meste har vært på engelsk (unntaket er Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger). Jeg har brent gjennom flere Kate Daniels bøker og èn Dresden Files. Jeg har lest siste boka i Chuck Wendig sin The Heartland Trilogy som kom ut i juni og var ekstremt lettlest (som resten av trilogien hans, og en god del av de andre bøkene hans), og er en dystopi der de rike har flytta opp i skyene på flåter, og bruker folkene på bakken som arbeidskraft for å produsere det de trenger der oppe (særlig en spesiell maistype som er gift for både jorda og menneskene). Artig serie, om enn ikke så fryktelig dyp. Gøy med karakterer som faktisk utvikler seg skikkelig og viser seg å være annerledes enn både du og de trodde. Jeg har også lest Ernest Cline sin Ready Player One og skjønner hvorfor «alle» liker den, artig bok (særlig om du liker video spill og åtti-tallet). Jeg har hørt Sarah Dessen sin nyeste bok Saint Anything hun har vært fast invetar på sommerleselistene mine (fordi jeg og hun har lignende logikk, så jeg blir ikke sint på karakterene hennes når de gjør dumme ting, siden jeg skjønner hvorfor. Det er ikke alltid jeg klarer det og da funker ikke sånne bøker for meg). Jeg har også vært borti Morgan Matson’s Since You’ve Been Gone og  den var helt okei. En søt historie om vennskap. Har nå begynt på den første boka hennes Amy & Roger’s Epic Detour nå og den virker også lettlest og grei. Jeg har generelt holdt meg unna de tyngre og tjukkere bøkene i sommer, de ligger uåpna på nattbordet eller uleste i de digitale dupedittene mine. Snart må jeg ha litt variasjon i lesestoffet mitt. Det trenger ikke være litteratur med stor L, men det trenger å være noe annet enn det jeg leser til vanlig. Prøvde meg på krim med Gillian Flynn sin Sharp Objects, men likte den ikke noe særlig.

Older posts

© 2017 NEVERMIND THE TYPOS

Theme by Anders NorenUp ↑