NEVERMIND THE TYPOS

Ikkje få panikk, ikkje få panikk

Category: Personlig (page 1 of 18)

Prosjekt tøm badehyllen

bildet viser deler av en bask, med produkter på, og en hylle over den med enda fler produkter

Da jeg flytta før jul gikk jeg gjennom all sminke, hudpleie, såper og andre kroppsgreier, kasta litt, men tok det meste med meg videre. Jeg har ikke så mye, men jeg har mer enn jeg bruker. En del begynner også å bli gammelt. Jeg har nå tre foundations og to primere som bør brukes før sommeren, og enda noen som bør kastes når høsten kommer dinglende.  Dermed tenkte jeg at jeg skulle fokusere litt på disse produktene, bruke de opp og lete etter gode erstattere (da en av grunnene til at jeg sliter er at jeg ikke liker alle like godt). Jeg har flytta alt med tidsfrist ut mai opp på hylla under speilet (eller kanten av vasken) slik at jeg ser dem og kanskje husker å bruke dem.

Målet er å bare ha en eller to av det jeg bruker til enhver tid. Jeg håper at når kalenderen viser mai så er jeg nær dette målet, og har forhåpentligvis klart å finne noen potensielle erstattere for de produktene jeg ikke ønsker å fortsette å bruke.

 

 

Om å ta vare på seg selv på nett

Flere mennesker jeg følger litt rundt om på internett har tatt pause eller slutta med ett eller flere sosiale medier denne måneden, og det er jo et valg man kan (og må) ta for egen helse og tidsbruks skyld, men i denne sammenheng har jeg tenkt over hvorfor jeg aldri har følt trangen til det, og hva jeg gjør når internett blir litt slitsomt. En ting er jo å gå vekk dersom det er en diskusjon man ikke orker å se på (disse blåser stort sett fort over), en annen ting er hva jeg velger å slippe inn. Først fulgte jeg all verdens kontoer over alt, så ble jeg lei og strammet inn og fulgte bare folk jeg følte gav meg noe positivt og var fine, så gikk jeg lei det og begynte å følge flere varierte mennesker på de ulike plattformene jeg bruker. Jeg vil ikke at alle skal være enige med meg, eller skal ha de samme livene som meg, men jeg følger sjelden de som er for fjerne fra meg selv så lenge (men det gjør jo ikke noe).

Som alt annet i livet handler det om en balanse, det handler om å ikke kun følge instagrammere med reint stiluttrykk og som bare poster fine bilder med duse filter (som jeg må innrømmer jeg er veldig tiltrukket av), men en variert gruppe mennesker. Jeg følger folk jeg kjenner, folk jeg ikke kjenner, folk som ser ulike ut og folk som lever veldig forskjellige liv. Jeg følger et par nisjekontoer, men det meste jeg følger er folk som lever livene sine. Noen ligner på meg (vekt, hudfarge, livsstil, smak) andre kan jeg ikke se meg selv i. Jeg vil naturlignok følge flest folk som poster ting av interesse (ellers blir det jo kjedelig), men jeg liker å putte inn andre ting innimellom, bare for å bryte opp strømmen av ting jeg liker og er enig med. Akkurat nok balanse til at ting ikke blir kjedelige eller utmattende.

Det aller viktigste derimot er å minne meg på at det jeg ser 1) er en redigert versjon av andres virkelighet, 2) det andre poster forteller ingenting om meg og at jeg ikke må la andres liv gi meg dårlig samvittighet og 3) Du går ikke glipp av noe om du ikke er der, og som bonus 4) alt trenger ikke være inspirerende.

Noen ting bare er der, og gjør ingen forskjell fra eller til. Det er faktisk sånn med det aller meste, det betyr ikke at det ikke har verdi for meg. Et bilde av noen sin frokost er enten inspirasjon til egen frokost ved en senere anledning, eller bare enda et bilde av noen andre sin frokost. Jeg liker det når det førstnevnte skjer, men om jeg ikke tenker «åh, nam» så gjør det heller ingenting. Jeg hadde uansett ikke orka det om alt jeg scroller gjennom krever at jeg stopper opp og tenker over det. Jeg liker å se folks antrekk, noen ganger studerer jeg dem nøye, men stort sett kaster jeg et blikk på dem før jeg går videre.  Noen dager leser jeg gjennom alt folk jeg følger har twitret i løpet av natten, andre ganger hopper jeg bare rett til toppen og leser litt som har blitt publisert den siste timen. De fleste tingene blir ikke ved meg, men det gjør de ikke i andre sosiale sammenhenger heller. Jeg kan ikke følge intenst med hele tiden, jeg plukker opp noen ting, scroller bare forbi noen andre, og jeg setter absolutt ingen krav til min deltakelse. Jeg må ikke publisere noe hver dag, jeg må ikke lese noe hver dag, jeg må ingenting om jeg ikke vil. Noen ting vil jeg (og må kanskje tvinge meg selv litt, men det er ikke en dårlig ting), andre ting er ikke viktig for meg i det hele tatt. Jeg tror det er viktig å tenke over egne nettvaner iblandt, og ikke minst rydde litt opp i alt og alle man følger rundt om kring.

Man må selvsagt også vite når noe ikke funker i det hele tatt og slutte (for min del: tumblr). Med mindre internett er jobben din, kan du bruke det akkurat som du vil. Hvor mye tid du bruker, hvor mange folk du følger, hvor mange artikler du leser, hvor mange interaksjoner du orker. Det er individuelt og helt opp til deg, og det kan forandre seg. Du skylder ingen din oppmerksomhet og tid, den er din til å gi og du må bruke den slik du føler det best. Det er selvsagt annerledes for folk som har mer enn ti interaksjoner med folk i uka, man kan ikke styre alt andre kan finne på å sende din vei.

Mesteparten av dette skrev jeg for en stund siden, men ble inspirert av alle januar-pausene folk har tatt seg, og denne videoen til John Green.

 

2018

Photo by NordWood Themes on Unsplash

Nå som 2018 bare er åtte timer unna, kan jeg jo fortelle dere om nyttårsforsettene mine. For i år har jeg noen. Ganske mange, for da jeg fant ut at jeg skulle ha noen, så ble plutselig alt jeg skal framover oppgradert fra planer og handeliste til forsett. Men hele greia handler egentlig om en ting: Finne tilbake til rutinene. 2017 kom stykkevis og delt, alt var kaos og hver gang jeg fikk stablet rutiner på beina, måtte jeg sove i tre uker.

  • Månedlige budsjett (januar er klart allerede)
  • Avbestille et par abonnement
  • Skrive ned en liste over middager jeg faktisk liker, og kan lage
  • Bruke flere grønnsaker enn  gulrøtter og brokkoli
  • Stå opp i rimelig tid i ukedagene (seinest ti da)
  • Bytte på sengen til fast tid
  • Bytte fastlege
  • Lese 25 bøker
  • Finne ny ansiktspleieserie
  • Gå inn på de butikkene jeg går forbi i ny og ne, men som aldri har kunder der så jeg ikke tør å gå inn
  • Kjøpe ny steikepanne
  • Svømme 2+ ganger i måneden
  • Kjøpe trenings-/yogamatte (merk: ingen forsett om å bruke den til noe fornuftig, tenkte jeg skulle lese på den)
  • Kjøpe ny gjesteseng

Har et par ting til på listen, men de deler jeg ikke her. Om ikke annet er dette stort sett en oppnåelig liste. At jeg sliter med å stå opp er jo ingen hemmelighet, og jeg liker å svømme, men det er ganske stress med garderobe og mye folk i bassenget, så vi får se. Om jeg ikke klarer det innen april får jeg melde meg ut av Sio Athletica. Har vært der tre ganger i høst og det er litt lite.  Greit å ha litt man kan krysse av når man har gjort dem, mate mestringsfølelsen litt.

Godt nyttår, håper 2018 byr på flere gode ting enn dårlige!

Ønskeliste 2017

bilde av stjerneskudd, med teksten ønskeliste jul 2017

Photo by Cristian Escobar on Unsplash

Nå er vi i slutten av november (hjelp!) og det detter inn forespørsler fra foreldre og besteforeldre vedrørende julegaver. Så da sitter jeg her da, som vanlig, og lurer på hva i all verden jeg skal si. Men jeg har vært litt flinkere til å skrive ned i løpet av året når jeg finner noe jeg kunne tenke meg, dessuten er jeg i en flytteprosess, og da blir det jo alltid noe man trenger (selv om jeg kun har 15kvm å forholde meg til).

  • Vannkoker, en liten og nett en.
  • Tøynett/totebags. Har en del, men noen av dem begynner å bli utslitt så jeg kjenner et gryende erstatningsbehov.
  • Bukser. Har kastet to allerede, regner med jeg trenger påfyll.
  • Notatbok. Er på siste rest av en Moleskine jeg har brukt som Bullet Journal i to år nå. Vil enten ha en ny Moleskine (stor, med rutenett) eller den som bulletjournal.com har, liker alle fargene de har (eller bare en vanlig Leuctturm 1917, er ikke så kravstor egentlig, med dot grid da).
  • Steikepanne, ikke veldig stor (26 cm kanskje), flat bunn. Har også lyst på en liten jernpanne, men det er både dyrt og tungt så får vel vente med den.
  • Luksusvarer fra LUSH som jeg ellers ikke tar meg råd til: Ultra Bland (ansiktrens) eller Breath of Fresh Air (ansiktsvann).
  • Vannmaling og/eller akvarellblyanter. Har hatt lyst på det en stund, og etter at alle fargeblyantene mine led en klissete død har behovet for farger som ikke er tusj økt. Er vant med akvarellblyanter, men har også lyst på vannmaling.
  • Kjøkkendingser: Spiralvisp, salt og pepperkvern (som ikke er den Bodum twist, for den har jeg og ødelegger den litt hver gang jeg skal fylle på), stooooort skjærebrett i tre (har ikke kjøkkenbenk, så vil ha en som er så stor at den dekker vasken, slik at den kan bli kjøkkenbenken), karaffel til å ha vann i kjøleskapet i (ikke i plast).

Gjøremål resten av uka

photo of a journal and a hand holding a pen over it

Photo by Glenn Carstens-Peters on Unsplash

  • skrive eksamensoppgave
  • pakke alle tingene mine i bokser
  • se om jeg får gitt bort ting jeg ikke vil ha
  • flytte
  • pakke alle tingene mine ut av bokser
  • betale masse regninger
  • lese til eksamen
  • vaske ut leilighet
  • prokrastinere masse.
  • ikke dø

Har siste eksamensinnlevering 21. desember. Har brukt oktober/november på  å være veldig sliten, så jeg setter ikke «ikke stryke» på noen av punktene, holder å overleve 2017 akkurat nå.

NaNoWriMo 2017

Første eksamensinnlevering første desember?

To fremføringer i løpet av november?

Ett arbeidskrav som skal inn?

Massevis a pensum som skal leses?

Flytting på gang?

Og likevel skal hun bruke tiden på å skrive 50 000 ord? Jepp. Jeg droppa det i 2013 og det angrer jeg litt på selv om det var riktig avgjørelse (ellers ville dette vært min tiende gang, men så er det bare nummer ni). Dersom du ikke vet hva jeg snakker om: NaNoWriMo er et månedslangt arrangement hvor alle som er med skal prøve å skrive 50 000 ord.  Det organiseres via nettstedet og er gratis å være med på (men om du synes det er gøy kan du jo gi dem en slant). Om du er i Norge er det også en chat man kan bruke for motivasjon (eller distraksjon, alt etter), samt skrivemøter i noen av Norges byer. Så her er muligheter til å være sosial om man vil det. Jeg skal se om jeg tør å dukke opp på skrivemøte i Oslo i år…

Jeg heter Kira_Blue og det er bare å legge meg til om du også skriver. Jeg skal bare koseskrive og kommer nok til å skrive på flere prosjekter på en gang, litt juks, men ord er ord, så lenge jeg har skrevet dem selv tenker jeg.

Slumre

Jeg var flink, en stund. Flink til å stå opp, flink til å lese pensum, flink til å gå på forelesning, flink til å gjøre ting jeg har lyst til, men som jeg sliter litt med fordi jeg er meg. Men nå er jeg bare dårlig på det meste. Det eneste jeg gjør rett er rydding, og det er jo faktisk det minst viktige av tingene jeg gjør (selv om jeg flytter om en måneds tid). Orker ikke, orker ikke orker ikke. Sier jeg til meg selv og slår av alarmen og sover to timer til, orker ikke sier jeg og setter på en tv-serie i stedet for å lese pensum, i stedet for å skrive oppgave. Orker ikke, sier jeg og lager eggerøre til middag. Orker ikke.

Jeg rydder og pakker, jeg går på tur, jeg spiser fast food og har det litt dritt. Selv om det er høst, selv om ting går bra. Jeg pleier ikke bli trist om høsten, jeg pleier ikke bli energifattig, men nå er det sånn, og jeg spiser dårlig, det hjelper jo ikke. Det blir bedre når jeg flytter, da blir det, om ikke annet, færre unger som springer og skriker rett over meg, færre dører som smeller og folk som løper inn og ut av huset hele døgnet (våkner så lett for tiden, det plager meg).

Jeg hører når de går inn døra, hører når de går og sykler på grusen, hører når de starter bilen. Våkner klokken sju når noen henter avisen, våkner klokken åtte av min egen alarm og en haug med unger som skal på skolen, våkner halv ni av at noen kommer tilbake. Innser at jeg har sovet lengre enn jeg hadde tenkt og sover litt til. Det er morgenene mine de siste to/tre ukene.

Dette er jo ikke bra, jeg går og legger meg med gode intensjoner, men kommer aldri skikkelig i gang dagen etterpå. Føler den er ødelagt fra jeg våkner første gang, fordi jeg ikke klarer å stå opp. Kommer sakte i gang med det jeg skal, får gjort bittelitt før jeg kapitulerer.  Derfor sier jeg det her, i håp om at det skal hjelpe: Jeg skal stå opp klokken åtte hver dag ut måneden. Det er åtte dager. Det må jo gå. Midlertidig smerte.

 

Handlingsplan for helgen

Det var valg på mandag (jeg stemte lenge før, fordi valgkamp sliter meg ut), det har vært politikk i alle kanaler en stund, derfor har jeg bytta ut gjøremålslisten med en handlingsplan, for at det skal høres litt bedre ut enn det er, og ikke minst, enn det blir.

tilfeldig illustrasjonsbilde

Kristine’s handlingsplan helg uke 37:

  • farge håret
  • vaske klær
  • rydde soverommet
  • støvsuge under sengen (det trengs)
  • finlese novelle jeg må analysere
  • finne ut hvordan man egentlig analyserer noveller (har ikke gjort det siden vgs)
  • lese litt pensum
  • lage meny for kommende uke
  • handle middag for lørdag/søndag

Det som kommer til å skje:

  • tenke på alt jeg har å gjøre
  • Netflix mfl.
  • panikk
  • en tur på butikken for å kjøpe sjokolade
  • søndagsmiddag på fastfoodsjappe fordi jeg glemte at jeg er tom for mat
  • fortsatt være litt trist pga. valgresutlatet
  • kanskje gå en tur

God helg da!

Skrivemuskelen

avbildet er en blå notatbok som ligger i en vinduskarm delvis skjult av en bregne

Denne Leuctturmen kjøpte jeg i april, den har jeg skrevet fire sider i, satser på fire til i løpet av høsten – minst

Skrivemuskelen min er ganske slapp for tiden, de siste tre årene har jeg skrevet lite, og det siste året har 90 % av all teksten jeg har produsert vært akademisk. Oppgavene jeg har levert har ikke vært så gode som jeg vet de kan være. Både det avslappa språket og det akademiske (som på mitt nivå, ikke er så ulikt) har forvitret. Jeg mista masse muskelmasse da jeg lå på sykehus i fem uker i vinter, mesteparten av den har jeg fått tilbake, ved å gå og gå og gå. Trenger med andre ord å skrive, skrive, skrive.

Det er bare det at jeg ikke har noe å si, jeg har ikke et budskap, i alle fall ikke et som allerede blir godt dekket andre steder allerede, eller så føler jeg at jeg ikke kan nok til å uttale meg. Derfor har jeg mange halvferdige prosjekter liggende på diverse harddisker, derfor har jeg mange bloggutkast som aldri blir noe av. Likevel gir det meg noe å skrive, knote ned ting som surrer rundt i skallen, så jeg skal skrive litt igjen. Det blir kanskje ikke så mange flere blogginnlegg, eller noe prosa som kan brukes, ut av det, kanskje bare en veldig slitt backspace knapp på laptopen, men det gjør ingenting.

Det var bare det jeg ville si. Dette er første treningsdag i camp skrivemuskel. Jeg har musikk på øret, pensum på ignore og et tomt dokument foran meg, så får vi se.

August

Dette har vært en veldig lang måned. Den starta med en uke på fjellet, hvor jeg for det meste satt foran vinduet og kikka på folk som gikk forbi (det var ikke så mange), drakk kaffi og fyrte i ovnen.


Deretter bar det til Oslo med toget, hvor jeg brukte en uke på å vaske klær, handle og skrive oppgave som skulle inn i midten av måneden.  Det meste jeg kjøpte var mat, men også en liten montanabregne jeg ikke klarte å gå forbi. Jarle Montana heter han, fordi jeg er 27 år gammel og døper fortsatt alt jeg eier (PC-en jeg skriver på heter Dewey, hodetelefonene mine heter Fred, fordi det er det de gir meg osv.).
Siden det er semesterstart er jeg fylt av velkjent overmot og inspirasjon, det er så mye jeg skal gjøre (som aldri blir gjort). Jeg fant ut at jeg skulle skrive en liste (alltid) med overkommelige ting jeg kan gjøre i høst, ting jeg har lyst til og ting jeg vet jeg bør gjøre. Dette er heller ikke noe nytt i mitt univers, jeg gjør det ofte, men gjennomfører sjelden. Høstens liste er ganske kort, og en av tingene på den ønsket jeg å gjøre i fjor, men det ble aldri noe av den høsten. Jeg ville gå tur til en DNT hytte i Nordmarka, den ligger ikke langt inne så det burde være overkommelig for meg. Så da første uken med undervisning viste seg å bare være tre dager lang pakket jeg sekken (med pensumbok, fordi jeg er skal jo være flink student også) og gikk.

Jeg fulgte blåmerka sti nesten hele veien, det var noen hundre meter et par steder uten merking, men ellers behøvde jeg knapt følge med på hvor jeg gikk for å havne riktig. En gang ble jeg forvirra, men fant ut at det var best å bare fortsette og vips så kom jeg inn igjen på stien.

Fram til en gang på 60-tallet kjørte det visst biler her…

Tømtehyttene! Sov i den store (til venstre på bildet over), hvor det var litt skittent (men litt renere når jeg dro, som det skal være) og jeg oppdaga mangel i kunnskapen min. Det var ny propanflaske og regulatoren var ikke satt på. Det visste ikke jeg hvordan man gjorde (og var selvsagt livredd for å gjøre feil, det var heller ikke dekning der så Google kunne ikke hjelpe), så jeg snek meg bort i den lille hytten og kokte vann der så jeg fikk spist middag (og vasket opp og sånn dagen etter). Kom fram ca fem minutter før styrtregenet, så det var perfekt timing fra min side. Traff kun to personer på vei opp, et par eldre herrer og en hund som ønsket meg lykke til og advarte om at veien var bratt. Tung var den, men «bratt» er subjektivt viser det seg.

Gikk en annen (og litt lengre) rute hjem igjen, hvor jeg fylte matboksen med blåbær, tok lunsjen min ved Øyungen (akkurat før jeg kom til området der det var masse folk, flaks) og hadde generelt en fin dag.

Andre ting jeg har gjort: Gått på kino, ordna det så pin-koden til lånekortet mitt funker hos Deichman igjen, gått til frisør, spist is, spist fast food, begynt på pensum, planlagt neste ting jeg kan krysse av lista mi. Der juli var forbi før jeg fikk sukk for meg, har august kjentes uanstendig lang it, og det er fortsatt en hel dag igjen, men hodet tror det er torsdag. Nå skal jeg lese pensum så jeg kan late som om jeg er forberedt til forelesning om en og en halv time. Måtte bare skrive dette først, og kanskje spille noe teit på telefonen, og og og…

Older posts

© 2018 NEVERMIND THE TYPOS

Theme by Anders NorenUp ↑