Sett i det siste #5 (film)

Jeg jobba jo med en liste over filmer jeg ville se, skulle få den ned til null. Det har ikke skjedd (jeg slutta egentlig litt å se på film, men har begynt igjen nå), den har vokst til 150 filmer. Jeg har nesten ikke vært på kino i høst en gang. Jeg vet ikke om det er meg eller utvalget som er problemet. Begge deler tipper jeg. Når jeg kikker listen over filmer jeg har sett så har jeg gitt de fleste tre eller tre og en halv stjerne. Det er ganske symptomatisk for hvordan jeg føler det om alt for tiden: Meh.

Selv om en del av filmene jeg har sett ikke var mesterværk har jeg tydeligvis vært ute etter noen som er både lettbeinte og morsomme. Jeg har fått det jeg ville fra filmer som Ocean’s 8, The Spy Who Dumped Me, Jumanji: Welcome to the Jungle og Thor: Ragnarok. Jeg fikk det ikke fra filmer som Keeping Up With the Jonses (men både Gal Gadot og Jon Hamm er veldig pene da), Man Up, Now You See Me 2 eller Alex Strangelove.

Jeg har også begynt på fryktelig mange filmer jeg aldri ble ferdig med. Er tydeligvis veldig kresen for tiden. Og så er det vel også min skyld at mange av titlene jeg er interessert i er så obskure at strømmetjenestene ikke har hørt om dem. 

Prosjekt tøm badehyllen III: Tøm og fyll er synonymer, sant?

Jeg skulle jo minimere alle greiene jeg har på badet jeg. Bruke opp og kun erstatte det jeg likte og trengte, men forutsigbart nok havnet jeg nedi et hudpleiehull. YouTube og Reddit har lokket meg til å gjøre flere kjøp i stedet for færre. Jeg skulle jo bare finne en dagkrem jeg likte, ikke bruke hundrevis av kroner på serum, solkrem og rensemelk? Men så har jeg jo det da. Har ikke turt å sjekke hvor mye jeg har brukt til sammen, men tipper egentlig at det har bikka tusen og vel så det. Noe har jeg jo hatt bruk for, den dagkremen for eksempel (bare synd jeg ikke liker den jeg kjøpte så godt). Og så har det jo også spredd seg. Jeg har kjøpt både håndkrem og body lotion. Jeg hater begge deler, men det er så tørr luft hjemme hos meg at det må til. Dessuten har jeg svømt en del i høst og etter 50 minutter i klorvann trenger huden min trøst. 

bilde av en vask med solkrem, dusjsåpe. tannbørste, tanpasta, fluorskyll, linseveske, linseetui og såpe på. OVer vasken er en hylle foran et speil, på hyllen er det masse hudpleie, sminke og hårgreier. I speilet ser du en tjukk dame med leppesteift som matcher pysjen.
Status + et stk. skeptisk Kristine.

Det er definitivt flere ting på det bildet enn det var sist jeg oppdaterte dere. Sist lette jeg etter sminkefjerner. Jeg kjøpte en fra Nourish, og den funker helt greit, men kommer ikke til å kjøpe den igjen. Kjøpte også en mist spray fra dem og den også var helt grei. Jeg brukte siste rest av misteren i dag faktisk. Har ikke brukt opp rensen fordi jeg har brukt så lite sminke at det har gått små mengder av gangen. Jeg har også fortsatt Lush sin Ultra Bland oljebaserte rens – kommer neppe til å kjøpe den igjen heller. Ikke fordi den ikke funker, men fordi den krever litt mye av meg for å gjøre det, og da gidder jeg aldri. Den burde jo være tom nå.

Da sommeren var på hell kjøpte jeg Kicks sin Vitamin C Day Fluid SPF 25 i et forsøk på å finne en god dagkrem. Den er lett å smøre på (litt klissete,  men det kommer med vitamin c territoriet) og funker helt greit, men er ikke god nok for meg på vinteren. Var litt spontankjøp det der (ble frista av 25 SPF og at pumpe i stedet for skrulokk) og selv om jeg kan finne på å kjøpe den igjen er jeg fortsatt på utkikk etter en grei fuktighetskrem for dagtid, men benytter meg mye av solkrem på dagen og da pleier jeg å hoppe over fuktighetskremen. Dersom jeg ikke skal mye ut eller det er overskya er en fuktighetskrem med litt solfaktor fint å ha.

Jeg begikk også litt midnattshopping i oktober, og endte opp med å klikke hjem et Vitamin C serum fra Klairs (eller dear Klairs som de har rebrandet seg selv?). Det har jeg bare brukt en stund, og liker det så langt. Litt smør på flesk i kombinasjon med dagkremen fra Kicks kanskje, men den håper jeg jo å erstatte snart. 

Grunnen til at jeg endte opp med Kicks sin fuktighetskrem var at jeg skulle ha deres Mousture Skin Booster. De kaller den en “essens” og sier den skal på etter rens, men før serum, men jeg bruker den i stedet for serum stort sett. Den trenger litt tid for å trekke inn, men funker veldig bra for min hud og har hindret meg i få sånn skikkelig tørr og gusten hud i høst (det at det har regnet en del i Oslo har nok også noe med saken å gjøre).

Ellers er ting per dags dato mye det samme i hylla mi. Jeg har nesten ikke brukt sminke i høst så primere og foundations er fortsatt der de var, litt mindre i dem. Foundationen fra No7 funker veldig bra for meg for øyeblikket. Er mulig det blir gjenkjøp. Vi får se. Har noen andre i skuffen også. Hadde jo tenkt at også den skulle bli tommere, men så langt er eneste endringen at jeg bruker såpen jeg fikk til jul i fjor (grønt såpestykke med oliven, har dusjsåpe i serien også). Jeg har et problem. Håper dette bare er kaos før det blir orden fasen og sånn det kommer til å være.

bilde av en kvinne som sitter på huk i en dusj, har på rødrutet pysjbukse og rød pysjgenser. Smiler til kamera og viser at det står en frodig bregne på gulvet.
Det fineste på badet i skrivende stund er denne bregna som har fått søndagsdusjen sin. Og så er det viktgit å matche leppestiften til pysjen. Dette er sånn proffe bloggere også tar bilder sant?

Ønskeliste

Da er det advent igjen da, og jeg er like overraska over at folk vil gi meg noe som i fjor. Så her noe av det jeg har gitt beskjed om at jeg vil ha, selv om jeg vet jeg må kjøpe noe av det selv (fordi noen ikke vil gi “kjedelige” gaver…).

bilde av en haug med innpakkede gaver i julerødt, hvitt og gråpapir/Pile of gifts wrapped in red and white colors

Photo by freestocks.org on Unsplash

De eneste som har fått denne listen i tide er mine foreldre. Tror kanskje det blir kniv. Andre ting som kanskje ligger under juletreet i år: Sjampo, ullundertøy og gavekort på bøker. 

Jeg velger meg ikke april

April kom enten jeg ville det eller ei, slik den har for vane. April er eksamen, eksamen og praksisprosjekt. April er timesvis med tv-serier som gir meg dårlig samvittighet fordi jeg kunne jo, burde jo lese. April er den kjipeste måneden dette semesteret. Jeg teller minutter til 4 juni klokka ti. Da kan jeg sove, og puste.

Jeg har oppdatert innlegget om småtingene jeg ville gjøre i mars .  Dette fikk meg blant annet til å innse at jeg må utvide prosjekt tøm badehyllen, og kanskje omdøpe det. Det skal i alle fall omfatte både baderomsskuffen og hyllen i dusjen. Fordi jeg har for mye greier og det er så enormt rotete for øyeblikket, men det kommer ingen oppdatering før jeg har brukt opp minst ett av produktene mine.

Akkurat nå står det en bil utenfor med blinklysene på, den har stått der i en times tid nå og jeg håper batteriet dauer før jeg blir hypnotisert til å myrde noen. Siden jeg stresser sånn for tiden er det ikke godt å si om det blir stille her i månedsvis eller jeg blir veldig pratsom, det kan fort gå begge veier.

Skrives plutselig!

Prosjekt tøm badehyllen II

Del I

Sånn så hyllen ut ved prosjektets start

Jeg har kapitulert litt. Jeg kastet en foundation, L.A Girl pro coverage i en eller annen farge. Jeg har ikke kjøpt den selv, men arvet den av noen den var for mørk for. Den har nå vært åpen lengre enn den bør og er, siden det er vinter, også for mørk for meg (og om jeg skal være helt ærlig, ikke spesielt god). Dermed var det egentlig bare å kaste den, noe jeg også gjorde. Så nå jobber jeg med foundation nummer 2, fra No7. Den kommer til å forsvinne fort tror jeg, det er verre med primerne jeg har (en matt, også arvegods, og en for fargekorreksjon, den har jeg faktisk kjøpt selv). Jeg bruker dem samtidig (men ikke på samme sted i ansiktet) og de er drøy i bruk.

Denne røk ut

Jeg har flere foundations i skuffen, så denne delen av prosjektet er ikke fullført. På den estetiske fronten har jeg byttet en beholder ut mot en annen. Synes det ble litt mer oversiktlig.

Slik ser det ut akkurat nå. En ting mindre på hylla.

Jeg er snart tom for Garnier sitt Micellar Water, og det gleder jeg meg til, for jeg liker det ikke (men det gjør jo som det skal), og jeg leter for øyeblikket etter noe å erstatte det med. En annen sminkefjerner (ikke oljebasert) eller ansiktsrens som kan deale med sminke også. Helst fra et merke som ikke tester på dyr. Helst noe som kan brukes sammen med klut. Tips mottas med takk. Nå er dette superspennende innlegget om at jeg har kasta noe over.

En slags bokanmeldelse: The To-Do List av Mike Gayle

framsida til boka "The To-List" blå bakgrunn, med forfatternavnet i store hivte bokstaver på topppen og tittelen i rød kursiv under, omringet av illustrasjner av fast food, vekkerklokke, en drill og noen fjernkontroller og det som kanskje er en sikring

Jeg liker lister. Det har dere sikkert fått med dere nå, jeg har et usunt forhold til gjøremålslister. Jeg har en gående nå som strekker seg over hele måneden, for å få gjort sånne ting jeg utsetter hele tiden. Da jeg kom over en bok av en fyr som hadde laget seg en lang liste over ting han måtte få gjort tenkte jeg at det måtte jo være noe for meg. 1277 ting er jo langt mer enn mine 20. Han hadde et år, så da kan jo jeg klare 20 på en måned. Dette tenkte jeg da jeg kjøpte e-boka, og jeg hadde delvis rett.

Dette er en relativt kort bok, som lurer deg til å tro at den er tjukkere ved å legge inn hele listen til slutt. Glad for det, selv om selve narrativet var kortere enn jeg først fikk inntrykk av var det mer enn langt nok. Gayle bruker de første kapitlene på å starte listen, gi opp listen, starte listen igjen. Så skriver han litt utdypende om noen av punktene (og gir oss et generelt inntrykk av hvordan han angriper den). Jeg tror det er meningen at denne boken skal være en slags inspirasjonskilde for leseren, ikke en slik-gjør-du-det bok. Jeg tror det er mer meningen at den skal være morsom enn at det er selvhjelp, selv om den er litt begge deler.

Når det er sagt så synes ikke jeg den var så morsom, innimellom fniste jeg litt, men stort sett var jeg bare oppgitt over Gayle. På et tidspunkt kontakter han en annen forfatter som har skrevet en selvhjelpsbok om å få ting gjort, som Gayle har eid i mange år, men aldri hatt tid til å lese ferdig (det er på listen), han møter mannen og får noen råd. Det er jo litt morsomt, men også veldig ikke. Han gjør mye rart for å oppfylle målene sine, som er alt fra å se bestemte filmer og tv-serier og å lese visse bøker til å tilbringe tid med folk han er glad i (eller ta kontakt med folk han har mista kontakten med). Han virker jo som en ålreit fyr, stort sett.

Dette er egentlig en bok om tilfeldigheter, og morsomme øyeblikk strukturert rundt en liste. Den handler bare litt om listen og ganske mye om forfatteren og familien hans (og vennene). Noen ganger følte jeg at jeg bedrev hatlesning, andre ganger likte jeg den virkelig godt. Jeg likte anekdotene, selv om humoren ikke alltid traff meg. Motivasjonen til Gayle er at han, som 36 åring, bør bli litt mer “voksen”, ha ting på stell. Som naboene ser ut til å ha det. Dette er grunnen til at han starter, og moralen til slutt er ikke overraskende at naboene ikke har alt på stell de heller for det er det ingen som har, men at han anser seg som en litt bedre organisert person. Eller noe. Han synes at både han og kona Claire er litt flinkere til å være voksne, men kona hadde jo ikke så mye med dette å gjøre? Dessuten tipper jeg at hun allerede oppfylte den flyktige ideen hans om voksenhet ganske bra, sånn bortsett fra at hun ikke var så ryddig og hadde barnslige tøfler. Denne teorien bekrefter forøvrig Gayle selv når han nevner at han skulle ønske det fantes en maskin som gjorde tingene for deg uten at du må involvere deg og Claire svarer at det allerede finnes, og at hun er den: “It’s called a wife and it’s how ninety per cent of the things that need in our house actually get done.”

Kort oppsumert: Meh.

Men jeg fikk lyst til å samle alle mine lister til et sånt monster, jeg har jo lange lister over bøker jeg vil lese, tv-serier jeg aldri er blitt ferdig med og filmer jeg vil se, i tillegg til en hel del vanlige gjøremål som ikke fikk plass på småtinglisten min for mars (enten fordi de er større eller fordi jeg ikke gadd). Den hadde nok fort blitt over 1000 punkter lang den også, men jeg eier jo ikke selvkontroll så jeg hadde neppe blitt ferdig med listen en gang.

Alle småtingene som aldri blir gjort

Jeg har mange småting jeg tenker jeg skal få unna, men så gidder jeg ikke eller glemmer det, og så er det bare sånne småting som ikke egentlig betyr så mye og så blir det ikke gjort. Vel, jeg vil gjøre dem. Derfor har jeg laget en liste og tenkte jeg skulle gjøre en av dem hver dag i mars. Det er allerede den tredje og jeg har utsatt å skrive dette innlegget i en uke fordi jeg er superflink til å gjøre alt annet enn jeg skal. Tror man må kalle det en livsstil nå, og ikke bare noe jeg gjør, jeg ER prokrastinasjon og utsettelse. Så får vi se da, om jeg har gjort halvparten av dette en gang når påsken kommer (og jeg drar herfra, og det blir umulig å gjøre de fleste av disse).

Redigert: Jeg har uthevet oppgavene jeg fikk til. Eventuelle kommentarer i kusiv.

  1. Utvide lagrinsplassen/organiseringen av skrivesaker etc. Jeg har en eske og ett pennal, og det er ikke nok. Det tyter liksom litt ut alle veier. Må finne en løsning. Ble ikke så mye bedre, men litt.
  2. Omorganisere baderomsskuffen, se om jeg finner en beholder til eller en annen løsning så ting ikke ligger og slenger sånn. Dette ble faktisk bare verre i løpet av måneden.
  3. Fikse en løsning under kjøkkenvasken. Nå er vaskemidler, poser og greier som ikke bør være der i det hele tatt bare dytta inn bak og ved siden av avfallsbeholderne.
  4. Avbestille den greia jeg sa ja til i et angstfylt øyeblikk. Telefoner er skumle. 
  5. Ta en annen telefon jeg ikke har noe lyst til å ta fordi jeg har veldig mye telefonangst. Fortsatt skumle.
  6. Bli kvitt den ødelagte luftmadrassen.
  7. Bli kvitt den fullt funksjonelle konvektorovnen.
  8. Omorganisere boden (etter at 6 & 7 er fjerna)
  9. Fikse bokhyllen. Ting er helt på styr der for øyeblikket.
  10. Bestille husholdningsartikler jeg har sett på. Har rabattkode til og med. Hadde ikke bruk for dem med en gang likevel (fant noe jeg trodde jeg hadde brukt opp) så da får denne vente en stund.
  11. Ordne ny bullet journal for april. Skal bytte bok og må finnet ut hva som funker og ikke for den nye da den er annerledes enn den forrige. Pluss sikkert litt jeg må skrive over. Men bare bittelitt. Jeg spjåker ikke så veldig.
  12. Gjøre noe med vinduskarmen/benken. Den er akkurat for smal til at jeg kan sitte i den og lese etc, men om jeg har gjester (hahahahaha) må den nesten kunne bli sted å sitte, men nå er den et stort hull av ting. Fortsatt et sort hull, det vokser stadig i størrelse. 
  13. Gå gjennom alle appene på telefonen og slette de som ikke er i bruk. Fikk beskjed om at telefonminnet nesten er fullt, en uke etter at jeg sletta 10 apper. Så selv om jeg gjorde dette var det ikke godt nok.
  14. Se om jeg får fiksa BH-en, den er jo fullt brukanes enda en stund og det koster 1000 kroner for en ny og ja.
  15. Tørke støv bak sengen. Gidder aldri, veit jeg må. Men nå har jeg sølt te og rødvin i sengen så må vaske madrassbeskytteren, så da kan jeg likegjerne dra fram senga snart og.
  16. Kikke litt etter en lampe jeg kan ha over/ved sengen. Har taklampe, men jeg vil gjerne ha litt dusere belysning om kvelden. Var i fire lampebutikker og browsa på nett. Fant ingenting.
  17. Printe noen bilder jeg har utsatt å gjøre noe med.
  18. Skrive et brev.
  19. Fylle ut noe greier i en notatbok.
  20. Begynne å føre lesestatistikk igjen, det er litt informasjon jeg vil ha som Goodreads ikke gir meg. Starta på denne, men ble ikke ferdig. Ble brått allergisk mot bøker og spilte bare Stardew Valley i hele påsken. Så.

Resultat: 13/20 oppgave utført. Litt dårligere enn jeg hadde tenkt meg. Trodde jeg skulle fått tørket støv og tatt i alle fall en av telefonene.

Lest i februar

Februar skulle bli en helt annen måned en den ble, men jeg ble forkjølt, muligens influensa, hadde feber i fire dager så jeg heller litt mot det siste. Så da ble måneden så som så, men jeg har hatt mye tid til å se på tv-serier jeg ikke trenger å huske, og dermed har jeg heller ikke lest så fryktelig mye, men jeg har kost meg med det jeg har lest da

A Dangerous Talent (Alix London 1) – Charlotte & Aaron Elkins

framsiden til I januar leste jeg fryktelig mye cozy crime kjøpt på salg, og jeg var mindre begeistret for titlene, denne ble kjøpt i samme salget og jeg forventet ikke så mye. Når jeg kom over det faktum at Alix staves som det gjør (hva er det med navn på folk i sånne bøker?) så synes jeg boka var ganske OK. Alix livnærer seg som kunst-restaurere og forsøker å opparbeide seg et navn som kunstekspert, men dette er vanskelig da hennes far er dømt for kunstforfalskning, hun får likevel en jobb med å verifisere autentisiteten på et maleri. Ting ruller og går derfra. Det var en lettlest (eller letthørt bør jeg vel si) bok, ikke særlig minneverdig når alt kommer til alt, men helt grei underholdning. Perfekt for oppmerksomhetsnivået mitt denne måneden.

Truly Devious (#1) – Maureen Johnson

framsiden til Truly Devious, som er blå med tittelen i hvitt og forfatternavnet i oransjeHvorfor leste jeg denne? Maureen Johnson er forbanna glad i cliffhangers, og denne boken bare slutter midt i historien. Her skjer det ting, hovedpersonen får en aha-opplevelse og så er det slutt. Fin. The End. Sees i 2019 – kanskje). Når det er sagt er dette et spennende mysterium for ungdom. Hovedpersonen Stevie Bell er mysteriefantast, hun vet det som er å vite om berømte detektiver (fiktive eller ei). Hun har søkt seg inn på Ellingham academy, en skole for, eh, begavede og interesserte ungdommer? Det er en privatskole for flinke folk, og hun kommer inn. Grunnen til at hun søkte seg dit var ikke bare å slippe unna sine konservative foreldre, men også for å løse et av de største mysteriene i USA (eller noe sånt), nemlig kidnappingen av skolens grunnleggers kone og barn (noe som etterhvert utviklet seg til mord). Likte denne veldig godt, vekslingen mellom Stevies historie, og det som skjedde på tredvetallet. Stevie er en hovedperson man føler med, selv når hun er sta og teit, særlig likte jeg hvordan angsten hennes ble beskrevet. Jeg gleder meg til oppfølgeren.

The Gentleman’s Guide to Vice and Virtue – Mackenzi Lee

forsiden til The Gentleman's guide to vice and virtueDenne vil jeg ikke tenke for mye på. Enda en ungdomsbok, med elementer av mysterum og bittelitt fantasy, men mest er det historisk romantikk altså. Vanligvis ikke min greie, men Monty, Percy og Felicity er et fint trekløver (sistnevnte er søsteren til førstnevnte, så dette er på ingen måte et trekantdrama). De tre skal ut i Europa på sin dannelesreise, et siste krumspring før ansvar og utdannelse venter. Men Monty, som er en forfyllet flørt,  roter det til for dem alle, og de befinner seg snart i flukt. Den var morsom og søt. Har ikke så mye mer å si om den, plottet var litt skranglete, men det var jo bare halve vitsen uansett. Jeg ble glad i disse idiotiske barna.

Prosjekt tøm badehyllen

bildet viser deler av en bask, med produkter på, og en hylle over den med enda fler produkter

Da jeg flytta før jul gikk jeg gjennom all sminke, hudpleie, såper og andre kroppsgreier, kasta litt, men tok det meste med meg videre. Jeg har ikke så mye, men jeg har mer enn jeg bruker. En del begynner også å bli gammelt. Jeg har nå tre foundations og to primere som bør brukes før sommeren, og enda noen som bør kastes når høsten kommer dinglende.  Dermed tenkte jeg at jeg skulle fokusere litt på disse produktene, bruke de opp og lete etter gode erstattere (da en av grunnene til at jeg sliter er at jeg ikke liker alle like godt). Jeg har flytta alt med tidsfrist ut mai opp på hylla under speilet (eller kanten av vasken) slik at jeg ser dem og kanskje husker å bruke dem.

Målet er å bare ha en eller to av det jeg bruker til enhver tid. Jeg håper at når kalenderen viser mai så er jeg nær dette målet, og har forhåpentligvis klart å finne noen potensielle erstattere for de produktene jeg ikke ønsker å fortsette å bruke. Jeg har også planer om å tynne ut rekkene i dusjen og i skuffen under vasken hvor jeg har mine resterende produkter, samtidig som jeg prøver å utvide hudpleieregimet mitt litt.

Jeg ønsker med andre ord å

  1. Bruke opp produkter før de er utgått på dato
  2. Erstatte produkter jeg bruker men ikke liker med bedre produkter (etter at de er tomme såklart)
  3. Innføre nye produkter
  4. Gjøre badet litt mer estetisk tilfredsstillende. Mindre kaos i synsfeltet. Men jeg har altså for mye ting til det for øyeblikket.

 

 

Lest i Januar

Jeg har lest ganske mye denne måneden, så jeg tenkte jeg skulle oppsummere litt. Bildene er lenker til bøkenes Goodreads sider. Alle bøkene leste jeg også på engelsk.

Braving the Wilderness – Brené Brown

forsiden til boka Braving the wilderness, viser en blå himmel og toppen av noen i trær i tillegg til tittelinformasjonMå innrømme at jeg har glemt alt om denne veldig korte boken allerede. Jeg vet at mange er begeistra for Brown, men dette var nok ikke stedet å starte. Joda, det er noen gode poenger, men det er lite kjøtt på disse beina. Den handler om å tilhøre og å ikke gjøre det. Helt ærlig husker jeg ikke så mye av den, bare uker senere. Det var ikke det at jeg ikke likte den, for da hadde jeg husket bedre. Jeg har i ettertid sett TEDtalksen hennes (The Power of Vulnerability og Listening to Shame) og de var bra. Denne var veldig kort og føltes for lang, kanskje var ikke dette nok til en bok? Jeg vet ikke. Mitt inntrykk var i alle fall: Meh.

Where am I Now? True stories of Girlhood and Accidental Fame – Mara Wilson

Framsiden på boka Where Am I Now? Hvitt cover med rød tekst og et bilde av forfatteren som barn

Dette er en samling essay fra Mara Wilson, om moren, om å være barneskuespiller, om å være tenåring, om å være en “performer” og forteller. Samlingen blir tidvis litt usammenhengende og rotete, men det gjør i grunn veldig lite. Den er velskrevet, morsom og sår. Den handler i bunn og grunn mye om identitet, om å å gå fra å være en ting til en annen. Jeg både smilte og gråt da jeg hørte denne (jeg stod på kjøkkenet og kuttet løk når jeg grein altså, lover). Jeg hørte hele på to dager og anbefaler kanskje å spre den ut litt mer. Lese/høre ett essay om ganger for det kan bli litt repetitivt om ikke, men det plaget ikke meg nevneverdig.

Binti – Nnedi Okorafor

framsidebildet til Binti, svart bakgrunn med tittelen i metallfarger, og et bilde av en svart kvinne som smører noe oransje på huden

Dette er vel for en kortroman å regne, og den første i en trilogi.  Binti er den første fra sitt folk som får plass på Oomza Univeristy, som er det beste universitetet i galaksen. Folket hennes drar ikke, de holder seg på jorda, og hun sniker seg bort om natten for å komme seg ombord på skipet som skal frakte henne, og de andre nye studentene fra jorda, til Oomza. Jeg likte boka godt, Binti er en kul karakter, som må ta valget om å reise fra familien sin, for å møte en verden av folk som ikke forstår seg på henne, i troen om at kunnskapen hun kan tilegne seg er verd det, og at akademikere er bra folk som tenker gjennom ting og tar gode valg (hun om det). Dette med å bryte med egen kultur og så søke innpass i en annen gjør starten på boka god. Desverre holder det ikke hele veien for meg. Den handler om kommunikasjon, om annerledeshet og forståelse, men måten ting eskalerer og senere løses (i den grad man kan kalle det en løsning) var veldig utilfredsstillende. Jeg kommer til å lese videre, selv om jeg synes denne ble litt enkel i konfliktløsingen for min del.

Death by Coffee (Bookstore Cafe Mystery #1) – Alex Ericsson

framsiden til death by coffee, illutrasjon av en katt på en stol foran noen bokhyller med en bok på gulvet og en sølt kaffe.

Jeg liker “cozy crime” når jeg trenger noe lett og lystig å høre på og kjøpte denne på ebok i et eller annet salg, og ante dermed ikke hva jeg gikk til. Jeg hadde selvsagt visse forventinger i tråd med sjangerkonvensjonene, og de ble forsåvidt oppfylt, men boka var rett og slett ganske dårlig. Krissy Hancock og bestevenninen Vicky har flyttet til en liten by/bygd og åpnet bokhandel og kafé. Bøker oppe, kaffe nede. Med på flyttelasset har de også to katter, hvor den ene får være i bokhandelen om dagen (men uten dør mellom de to…). Allerede første dagen dør naboen, rett etter å ha drukket deres kaffe! Mysteriet er dårlig, hovedpersonen er irriterende og repeterer seg selv til det kjedelige. Hvor mange ganger må jeg høre om rampekatten? Kjeksen i bunnen av kaffekoppen? At hele lokalbefolkningen er irriterende bygdetroll? Det blir for forutsigbart. Krissy løper rundt og spør bortimot fremmede folk veldig direkte spørsmål, og når hun ikke vil spre et rykte videre går hun hen og spør folk om de har hørt noe om det. DET ER RYKTESPREDNING! Dette får ingen konsekvens, men jeg ble irritert. Jeg hadde ikke giddet å lese denne ferdig om det ikke var for at jeg hadde den på telefonen og plutselig måtte vente en stund et sted med dårlig dekning.

Murder in an Irish Village (Irish Village Mystery #1)

framsiden til Murder in an Irish Village, illustrasjon av en gate med brostein og rekker med fargerike hus. En veltet blomstervase (med blomster) ligger i gaten

Enda en cozy crime, men denne var hakket bedre en den over. De kommer fra samme forlag, og også denne ble kjøpt på et eller annet salg uten noe forhåndskunnskap, men jeg var heldigere her. Vi følger Siobhán O’Sullivan, som er verge for sine småsøsken etter at foreldrene døde i en bilulykke, driver videre bistroen deres og bekymrer seg over penger og sin alkoholiserte bror. Så blir broen til han som sitter i fengsel for dødsulykken drept, og funnet sittende i deres bistro! Denne er satt til en liten irsk landsby og, vel, jeg har bare besøkt landet noen ganger, og følte at stereotypene ble litt for stereotypete her også, både de som gjelder landet og de som gjelder bygdefolk. Det er noe med å ikke tøye strikken for langt også, det er hyggelig dersom bi-karakterer får ha personlighet i tillegg til typisk oppførsel. Måten teknologi be ble behandlet på gjorde at jeg måtte sjekke at denne ikke var femten år gammel (kom ut i 2016). Når det er sagt er hovedpersonen grei å følge, med en del fram og tilbake i løsningen av mysteriet som funka sånn passe. Grei tidtrøyte var det, selv om den på mange måter fulgte akkurat samme formel som Death by Coffee (hovedperson med økonomiske bekymringer for egen bedrift, dødsfall som kan knyttes til denne og dermed må løses i håp om at busnissen ikke skal dø, potensiell romantisk partner i lokal politibetjent samt nysgjerrig, og nærgående, lokalbefolkning), men denne var bedre.

Jeg tror jeg kommer til å sjekke nøyere neste gang jeg vurderer å kjøpe en cozy crime fra dette forlaget (Kensington), salg eller ei.

Til slutt kan jeg nevne at jeg også leste White Trash Zombie Gone Wild, som er den femte boka i White Trash Zombie-serien, som er urban fantasy/paranormal mystery, den andre typen bok jeg liker å lese når jeg trenger noe lett og lystig, men med mørkere innslag. Var litt lei serien etter fjerde bok, og stoppa ganske tidlig i denne før jeg starta den igjen nå på nyåret og den tok seg veldig opp mot slutten.